En slags ostekake - på 3 minutter

Etter litt pause kommer man plutselig tilbake, sånn er nå engang tingenes tilstand: Hei på dere :-)

Litt slapp? Litt travel? Stressa? Fantasiløs? Ja, det kan vel skje med alle. Loffer rundt i butikken uten mål og mening, og gjestene kommer om en time. Her er desserten som er idiotsikker:

Kjøp en plain pakke Walker Pure Butter Shortbreads (de i skotskrutet innpakning ja, og jada jada de er dyre, men de smaker godt, det er faktisk helt forståelig at de er livsnødvendige for UK-borgere som følge til tekoppen ) Fåes på de fleste større matbutikker som Meny/Ica/Ultra etc, kjøp en pakke og ha den liggende klar, for alt annet kan skaffes på en hvilken som helst matbutikk. Og disse kjeksene kan ikke erstattes med noe fra Sætre!

Ostekake på glass
Til 4 personer

4 Walker Shortbread kjeks
1 beger Philadelphia naturell kremost
2 ss melis
2 ss vaniljekesam
1 ts sitronsaft
1/2 ts vaniljesukker eller essens
Dine favorittbær eller frukt (bringebær, jordbær, moreller, pasjonsfrukt, blåbær, mango. Det du vil og liker best med andre ord)

Legg kjeksene i en liten pose og knus de til smuler. Bland først melisen i kremosten, og rør så inn vaniljekesam, sitronsaft og vaniljesukker. Sjekk at bærene ser fine ut, del eventuelt jordbær, fjerne steinene hvis du bruker moreller. OK, hvis man bruker moreller tar det litt mer enn 3 minutter...

Finn frem 4 glass (martiniglass, vinglass, kjøkkenglass, små sylteglass) Fordel kjeksmulene likt oppi glasset, fordel osteblandingen oppå, og bær på toppen. Fix Ferdig Finito!!

Min favoritt er kanskje bringebær og pasjonsfrukt. Søtt, syrlig, salt, søtt, alt på en gang.

Kan varieres i det uendelige. En liten klunk sitruslikør i ostekremen (ex Cointreau eller Grand Marnier) og desserten er ikke lenger helt barnevennlig, men mine gjester er da stort sett på den over lovlige alder til en spisesje likør.

Vinterfrukten

Midt i mørketiden er det ikke mye fersk frukt å leke med. Men noen skrukkete klumper kan man snuble over i fruktdisken. Brungrønne og rynkete. Og av alle verdens ting heter de pasjonsfrukt! Forklaringen er i hvert fall ikke relatert til det ytre (og det kan jo være en trøst for noen og enhver), men inni derimot, pur glede. Syrlig, søtt, pikant og egenartet. Velg frukter som er mørke, tunge og akkurat begynner å rynke seg.

Pasjonsfrukt har en fantastisk syre som gjør at de egner seg godt i følge med veldig søte ting. Her er en variant over den engelske kremen ”lemon-curd”, suveren på en pavlova, bløtkake eller scones sammen med litt vispet krem. Eller med litt tykk gresk yoghurt på en ristet loffskive.

Pasjonsfrukt-curd
6 pasjonsfrukt
3 egg
120 gram sukker
90 gram kaldt smør.

Del pasjonsfruktene i to, og bruk en skje til å ta ut innmaten, det vil si alt som er gult med kjerner. Ha innmaten, sukker og egg i en bolle eller liten gryte og plasser dette over kokende vann en større gryte. Bollen med kremen skal ikke komme i kontakt med vannet. Rør jevnt og trutt til det tykner, det tar ca 10 – 15 minutter (fint å ta en telefon og skravle litt her) Når kremen er tyknet, blitt gul og blank tar du bollen av varmen og rører inn det kalde smøret. La kremen avkjøle seg litt og ha den på sterile glass om den skal stå. Kremen tykner når den blir kald. Kan stå ca 2 uker i kjøleskapet.

Saken har vært publisert i BoligDrøm, desember 2010

En dejlig danske...

Og jada, det er øl det er snakk om! Dejlig dansk øl.

Herslev Bryghus er ikke av de største, men definitivt blandt de beste. Nede på spesialpolet i Vika i Oslo kan man nå plukke opp disse små lekkerbiskene med dansk økologisk hveteøl. Dette er tyskinspirert i stilen, lyst og friskt øl,brygget med hvetemalt, byggmalt, humle og gjær. Det er både ufiltrert og upasteurisert, samt økologisk. Et fantastisk hyggelig bekjentskap til fisk, skalldyr og kylling, eller bare helt alene med en varm ristet brødskive med godt Kvitseidsmør.

Alkoholinnhold 5,6%, pris på spesialpolet på Vika kr. 79,- for 0,5 liter (men fra Mai 2011 kommer det i flere butikker på Vinmonopolet da det legges inn i butikkategori 6, så da blir det nok både mer tilgjengelig samt noen kroner rimeligere)

For mer informasjon om dette og andre øl de lager, se bryggeriets hjemmesider: Herslev Bryghus

Reisetips - Wien

Wien, ikke første storbyen på radaren for de fleste, men tenk litt alternativt. Jepp! Det ER mulig å dra til Wien uten å se en eneste syngedame, eller konserter i fleng med alternativt Mozart og/eller Strauss mens man sitter innpakket stoler av rød plysj. Wien er en særdeles vakker by å gjøre ingenting i, sånn rent bortsett fra å stappe i seg store mengder mat og vin. Vet man hvor man skal gå så kan maten til og med være god!

Matmarked: Wien har et stort fast matmarked ”Naschmarkt” (Adresse: Wienzeile,1040 Wien) som absolutt er verd et sultent besøk. Her ligger småbutikker og boder tett i tett med alt fra hjemmelaget sylteagurker og surkål og flådde kaniner til biodynamisk sjokolade. Innimellom ligger små serveringssteder med småretter, vinglass og glühwein.

Vinbar: Wein & Co er en blanding av en kjede med vinbarer og butikker. Kanskje ikke mest sjarmerende i verden, og definitivt ikke mer enn ok på matsiden, men likevel er Wein & Co (Adresse: Jasomirgottstrasse 3-5, 1010 Wien) rett inn i sidegaten ved Stephansplatz det stedet jeg bestandig ender opp. Det er sentralt, her er alltid folk, god stemning, lettvint sted å avtale møter og stort sett en grei vinmeny på glass. Det store plusset er likevel at man frem til sent på kveld kan gå inn i den tilhørende vinbutikken og kjøpe en flaske til butikkpris, og be om å få den servert i baren. Det koster omtrent 6 Euro ekstra, men man får en 0,75 liters vann ”på kjøpet”. Helt genialt – og litt farlig – siden utvalget i vinbutikken er relativt bra da de samarbeider med de fleste Østerriske topp produsentene.
Åpningstid: Mandag til lørdag kl. 10.00 - 02.00 og søndag/helligdager kl. 11.00 – 24.00

Andre vinbarer: Kjelleren på Meinl am Graben (Meinl’s Wine bar) er også hyggelig. Mindre og mer personlige er kanskje disse to der sjansen for å møte andre turiser er noe mindre, Unger und Klein og Pub Klemo. Vinkjelleren på Palais Coburg, en enorm samling vin, 60.000 flasker med mer enn 5.000 forskjellige viner i en perfekt restaurert kjeller med tilhørende vinbar. Eksklusivt og dyrt, men omgivelsene er storslagne.

Frokost/Brunch/Lunch: Meierei im Stadtpark ligger fantastisk til midt i byparken langs elven, med uteservering om sommeren. Meierei både tilhører og ligger i samme hus som 2 stjerners Michelin restauranten Steirereck (som skal være verd et besøk hvis man har penger på kontoen) Meierei er et supert sted å spise frokost, lunch eller noe midt i mellom, og har en meny som spenner fra klassiske Østerrikske retter til spesialiteten, et ostebord med ca 160 oster hvorav en stor andel er lokale fra småskalaprodusenter. De har også en egen melkemeny. Definitivt en av mine favoritter.

Full meny er tilgjengelig på hjemmesidene. Åpningstider mandag til fredag kl. 08.00 – 23.00 og lørdag/søndag kl. 09.00 – 19.00. Egen frokostmeny til 12.00

Middag: Selvfølgelig både skal og bør mans spise schnitzel i Wien, og helst en av skikkelig kalvekjøtt. Den mest kjente restauranten for schnitzel i elefantørestørrelse er nok Figlmüller den er gjenganger i alle tenkelige turistbøker og inneholder nok mer turister enn lokalbefolkning (ikke verdens beste tegn nei, så den er dermed nevnt, men ikke dermed anbefalt). Gammelt og tradisjonelt, og litt mer oppgradert er nok Plachutta, kjent for Tafelspitz og Schnitzel.

Men for å si det pent så er det begrenset hvor mange dager på rad man har lyst på tradisjonell østerriksk middag! Selvfølgelig kan man satse på klassisk stjerne gourmet på Steiereck, men min lille perle er av alle ting faktisk en asiatisk restaurant. Kim Kocht (Adresse: Lustkandgasse 4, 1090 Wien) er koreansk/asiatisk gourmetkjøkken og kåret til beste asiatiske restaurant i Østerrike, Restauranten er knøttliten kun åpen fra tirsdag til fredag, og det er helt nødvendig å reservere bord til middag. Det er normalt to dagens menyer å velge mellom, skalldyr eller fisk, og alle gjestene serveres samtidig fra det lille kjøkkenet, så her får man ikke nødvendigvis helt styre oppmøtet selv. Men det er verd det!

Åpningstider: tirsdag til fredag kl. 12.00 – 15.00 og 18.00 – 24.00
Reservasjon: Telefon 0043 0131 90242 eller restaurant@kimkocht.at

Kim Kocht har også ”Shop & Studio” på matmarkedet Nashmarkt, Stand 28 som er åpent kl.12.00 – 18.00 der det serveres varm mat rundt et stort fellesbord fram til kl. 16.00

Gourmetbutikk for matshopping: Størst, best, finest og sannsynligvis dyrest er uten tvil Julius Meinl am Graben som ligger midt i sentrum på hovedgaten Graben. Inneholder også espressobar, en hyggelig vinbar i kjelleren og restaurant. Verd et besøk om så bare for å kikke og kjøpe litt eksklusiv sjokolade.

Kaker: Kakespising er vel også en av de obligatoriske øvelsene i Wien, og strengt tatt trenger man ikke noen adresse for å finne et klassisk konditori med bugnende kakedisk, krem, sjokolade, vanilje og strudel store mengder er tydeligvis selve livseliksiren for Wiens innbyggere. Men noen er likevel mer klassiske enn andre, og hvis man virkelig ønsker et sus av historie, samt litt lett knuffing med blåhårede eldre damer, er det ett par steder som peker seg ut, Hofzuckerbäcker Demel og Café Sacher (Dresscode: pent!)

God tur, husk å ta med god apetitt, porsjoner er store...

Lang frokost

Juleferie betyr lange frokoster, og er det en ting som alltid kommer på bordet når frokosten skal være litt lukseriøs er det eggerøre. Et deilig kremete mykt teppe av egg som passer perfekt til ristet brød. Så enkelt og så perfekt! Eller hva? Likevel må jeg vel si at flesteparten av de gangene jeg får eggerøre servert hjemme hos folker det en kompakt kornete overstekt rotete klump av en masse som absolutt ikke yter hverken eggene eller resten av tilbehøret rettferdighet. Egg er en råvare som krever litt konsentrasjon for å virkelig komme til sin rett, og som med alt annet er det kontroll over varmen som er trikset. Vær litt tilbakeholden med varmen, la eggerøren være litt understekt, og på de få minuttene det tar å sette seg og komme i gang med frokosten vil du se at den blir perfekt på sin egen ettervarme.

Perfekt myk eggerøre
2 egg, ferske og helst økologiske
2 ss Crème Fraiche
Salt
Eventuelt nykvernet pepper
Eventuelt frisk gressløk eller litt finhakket estragon
Smør til steking

Vann gir en veldig løs og blass eggerøre, kan duge til hverdagsbruk men ikke til fest. Fløte gir en tung røre, og etter å ha testet ut diverse varianter over fløte og/eller H-melk og en mix av disse har jeg faktisk kommet til at det aller beste mest fløyelsmyke resultatet kommer med Crème Fraiche. Genialt til eggerøre.

Visp gode egg sammen med Crème Fraiche.  Smelt smør i en teflonpanne, det skal smelte, såvidt frese men absolutt ikke bli brunt. Hell i eggemassen, la den stivne litt og bruk en slikkepott til å trekke over pannen så eggerøren får sine karakteristiske "folder". Det skal ikke røres vilt. Gjenta. Stivne litt og trekk gjennom med slikkepott. Etter 3-4 gange trenger eggerøren bare å stå litt og etterstivne på lav temperatur og den er ferdig. Ikke stek eggene pinnestive og rør alt i tørre fillebiter. Salt, eventuelt pepper og urter skal ikke tilsettes før til slutt. Altså, jeg gjentar: Salt til slutt!

Skal man gjøre eggerøren veldig lukseriøs (og kaloririk) så kan man legge noen tynne flak med smør over til slutt slik at de smelter. Server med ristet godt surdeigsbrød eller fersk baguette. Så blir det fest til frokost!

Gordon Ramsays klassiske video med perfekt eggerøre:

Sesam og sukker = kake

Her kommer ett nytt forsøk på å hevde sesamfrøets plass i matverdenen som noe annet enn strøssel på triste hamburgerbrød. Sesamfrøet har en fin nøtteaktig smak, og er egentlig ganske praktiske, siden de allerede er små, trengs heller ingen hakking for å dele de opp.

Her er noen små kaker som kan lages på noen minutter. Alt går fort med disse, både deigen og stekingen er gjort på noen minutter. Det går ganske fort å spise de opp også...

Karamellkaker med sesamfrø
ca 35 stk.

2,5 dl hvitt sukker
0,5 dl brunt sukker
25 gram romtemperert smør (ikke margarin)
1 egg
2 ss mel
1 liten pinch salt
1 ts god vaniljeekstrakt eller vaniljesukker
1,5 dl sesamfrø
Eventuelt 1 dl skivede mandler hvis mer nøtter er ønsket.

Ha sukker og smør i en bolle, rør det jevnt og bløtt med smør, bruk mixmaster! Tilsett egget og fortsett og mix til det er blitt lett kremete i konsistensen, 2-3 minutter. Ha mel, en fingerklype salt, vanilje og sesamfrø oppi blandingen. Ta ett par runder med mixmasteren og legg den så vekk. Ferdig. Hvis du vil ha mandelflak i tillegg oppi tilsett disse nå helt til slutt og rør de inn med en skje. Røren skal være ganske bløt og litt seig.

Sett ovnen på 180 grader med varmluft.

Dekk et brett med bakepapir og legg på små skjeer med deig. Kakene flyter ut, så gi de litt god avstand, for meg er 9 kaker pr brett nok. Dypp skjeen i kaldt vann og klapp kakene litt flate.

Stek midt i ovnen ca 6 minutter. Kakene skal være lyst karamellgyldne. Temperatur oppfører seg gjerne litt forskjellig fra ovn til ovn, så kikk på de etter 5 minutter. Trekk hele bakepapiret over på en rist og la de ligge til avkjøling i ca 10 minutter før de løsnes fra bakepapiret. Siden kakene består av mye sukker og lite mel blir dette nesten som karamellknekk med sesamfrø. Godt til iskrem!

Godt til ost!

Dette er egentlig fortsettelsen av forrige innlegg. Jeg laget eple og ingefærsyltetøy, og da det var gjort følte jeg at jeg var klar for litt mer laging av noe! Men jeg hadde ikke så veldig mye epler igjen. Så da var det inn i tenkeboksen.Hmm. Scanne kjøleskap, det må da være noe annet som kan brukes? Broccoli? Tja, nei ikke helt tingen. Gulrøtter? Hmm, jo det tror jeg nok kan være verd et forsøk. Og dermed var jeg i gang.

Gulrotmarmelade med ingefær.
200 gram eple uten skall i små terninger
200 gram gulrot revet på grovt rivjern
200 gram gulrøtter i små terninger, ca 5 x5 mm
200 gram sukker
ca 60 gram ingefær i terninger på ca 1 x 1 mm
1/2 fersk rød chili (uten frø) kuttet i små biter
2 tykke skiver sitron med skall som får koke med.
1,5 dl vann

Skrell gulrøttene og eplene, ha alt unntatt gulrotterningene oppi en gryte. La det småkoke ca 15 minutter og tilsett så gulrotterningene. La det små koke/simre i ca 45 minutter til. Da skal det ha tyknet og blitt til en mos med ingefær og gulrotterninger. Blir det for tykt tilsett litt mer vann underveis, hvor mye vann som fordamper er avhengig av hvor stor gryte som brukes og hvor mye det koker. Grunnen til at jeg deler gulrøttene er at de ikke moser seg ved koking på samme måte som epler. Så for å få en mos med litt struktur bruker jeg dermed terninger. Smaken blir selvfølgelig den samme om man river all guleroten, men da trenger det sannsynligvis kortere koketid.

Ta ut det som er igjen av sitronskivene når marmeladen er ferdigkokt og kast disse. Grunnen til at de får være med er både aroma, tilfører syre og pektin (som er et naturlig stoff som virker tyknende)

Ha på syltetøyglass, steriliser eventuelt glassene ved å koke de i rent vann i ca 20 minutter for å øke holdbarheten.

Brukes som marmelade sammen med ost av typen chevre, comté, guyere, sveitserost eller annen fast hvitost med litt saltsmak.

For smaksvariasjon kan vannet erstattes med ferskpresset appelsinjuice, eller rist små karvefrø i en tørr panne og bruk en morter til å knuse de for å tilsette kryddersmak.

Tips: Bruk gode økologiske gulrøtter!

Peiskos med epletilbehør

Det er enda gode syrlige norske epler å få tak i, så hvorfor ikke finne frem noen glass for å lage noen gaver.. Eller den mer egoistiske varianten, til eget knekkebrød sammen med en tekopp foran peisen?

Ingefær og eple går godt sammen (det er ett eller annet med ingefær som jeg bare liker veldig godt) og kombinasjonen blir deilig: litt søtt, litt sterkt og litt syrlig.

Eplesyltetøy med ingefær og vanilje
ca 4 mellomstore glass

60 gram ingefær i små terninger (ca 1 mm x 1 mm)
250 gram sukker
1 dl vann
2 skiver sitron
ca 600 gram eple, skrelt og i terninger (ca 5 mm x 5 mm)
1 vaniljestang

Start med å skrelle en god bit ingefær, kutt den i skiver på langs, og så skivene i lange fyrstikker. Jeg kutter halve bunken om gangen, deretter i små terninger. De skal være små, men ikke usynlige! Jeg skriver 1 mm x 1 mm men det betyr ikke akkurat at målebåndet skal frem, det er mer for å gi en ide om hvor små, siden ingefær ikke går i oppløsning ved koking. Vei opp omtrent 60 gram og ha i en gryte sammen med sukker, vann og epleterninger. Kutt to vanlige skiver sitron og legg oppi, de tilfører både syre og litt pektin (som gjør at syltetøy tykner naturlig). Del vaniljestangen i to på langs og skrap ut frøene, både frø og stang går oppi gryten. kok opp og la det småkoke i ca 20 - 25 minutter.

Øk holdbarheten på syltetøyet med å sterilisere glassene, la de koke i en gryte med rent vann samtidig som du koker syltetøyet. Kok også lokkene!

Fyll glassene, la de avkjøle seg, finn frem knekkebrød og tekanne. Tenn peisen. Ferdig.

Inside Burgundy

Dette er nok ikke helt tingen for de som liker fine billedbøker med glansede foto av vinmarker i morgendugg... men for oss andre som er hektet på Burgund: Oi Oi. Dette er ett oppslagsverk som føles som både julaften og bursdag på en gang. Her er ikke noen foto, men masse tekst, produsentreferanser og detaljerte kart over vinmarker. Hardcore kunnskap på detaljnivå. Et fantastisk arbeidsverktøy på 656 sider i den eviglange kampen om å forstå Burgund.

Sannsynligvis det beste oppslagsverket som noensinne er produsert over dette lille, men likevel kompliserte område i vinverdenen. Anbefales på det sterkeste til alle som kjenner det innimellom napper i nerdegenet.

Japer Morris innehar tittelen "Master of Wine" (1985), er opprinnelig engelsk, men har hatt tilholdssted i Burgund de siste 10-15 årene. Boken utgis av forlaget til Berry Bros. & Rudd, og selges i Norge gjennom nettbutikken til Moestue Grape Selections. Kr. 549,-

Rød kjærlighet

Rød kjærlighet på pinne, eller i det minste kjærlighet på stilk! Jeg elsker rød chili og bruker det i det meste. Fersk og tørket. Både grovknust og finmalt. Cayenne, habanero og de helt vanlige røde som vi finner i dagligvarebutikken. Ofte vil jeg ikke ha frøene med, et godt tips da er å kutte av enden med stilken, holde chilien over vasken og rulle den mellom hendene med hullet nedover. Frøene vil da dette ut slik alt chilifrukten kan kuttes i fine ringer uten frø. Kjekt å vite tatt i betraktning av at frøene er sterkere enn fruktkjøttet.

En av de aller mest brukte faste krydderene mine er chiliolje. Ekstremt enkelt og kan brukes til uendelig mye.

Chiliolje
4 ferske chili, i grove biter uten frø
2 dl nøytral solsikkeolje

Kjør olje og chili i en liten foodprocessor til en jevn masse. Hell i et glass. Kan brukes med det samme, men blir best om den får stå en ukes tid kjølig.

Etter en ukes tid kan også oljen siles av gjennom et fint klede/gasbind eller liknende, og det vil bli en flott klar knallrød olje, men det er ikke nødvendig. Jeg rister stort sett bare glasset godt, og liker den med chilimosen oppi.

Hva den kan brukes til? Mitt svar er jo selvølgelig nesten alt. Til å ha over speilegg, ostesmørbrød, pizza, i wok, i salatdressingen, i tomatsuppen, til taco og burritos enten i stekepannen til fyllet eller som topping (eller begge deler...) Fordelen er at det er mye lettere å porsjonere mengden jevnt enn ved chili kuttet i ringer eller biter, og dermed også lettere å porsjonere styrken.

En av mine favoritter som tilbehør til f.eks pai eller burritos, er en halv acocado, kuttet i skiver og med 2-3 ts chiliolje over sammen med litt maldonsalt.

Og best av alt, siden den er konservert i olje har den lang holdbarhet oppbevart på et mørkt og kjølig sted.

I sitt eget skall

Baking av aubergine er omtrent like enkelt som å koke egg, det er bare å legge den i ovnen. Skallet er beholderen som holder innmaten på plass, og i løpet av litt tid skjer det noe magisk på innsiden.

Prikk skallet litt med en gaffel eller trepinne slik at det blir noen hull som dampen kan slippe ut gjennom. Inn i ovenen på et lite ovnsfast fat, og så lager auberginepureen seg nesten helt på egen hånd.

Auberginepurée

1-2 aubergine, prikket med noen damphull

Inn i stekeovnen på ca 190 grader i 45 - 60 minutter

Når den kommer ut er den litt skrukkete og stygg, men å se til, men hvem bryr seg, det er innmaten som teller. La den avkjøle seg bittelitt i noen minutter, del den i to på langs og spa ut innmaten med en skje. Her må man selv avgjøre den videre konsistensen, med en stavmikser blir det en helt glatt purée, eller som jeg liker best, bruk en kniv og hakk det til grovt purée for hånd.

Smak til med:1-2 ss olivenolje
salt og pepper
En sprut sitronsaft
Eventuellt litt hakkede friske urter

Eventuellt litt smuldret fetaost

Fetaost og mynte er veldig godt om puréen skal brukes som tilbehør til fisk eller lammekjøtt. Til oksekjøtt ville jeg vel heller brukt litt basilikum, eller estragon til grillet laks. En tomatsalat med litt løk er et annet tilbehør som passer bra ved siden av, bakt aubergine får en deilig sødme som passer godt til tomater. Aubergine er ganske mottakelig for smak så her er det bare å finne en kombinasjon av hva du liker og føler passer til hovedingrediensen. Uansett er det ingenting som slår ideen om mat som koker seg selv, inni sitt eget skall.

PS: Hel aubergine kan også legges på grillen, velg et sted utenfor den varmeste sonen og snu den noen ganger underveis så varmen blir jevnt fordelt. På kullgrill vil puréen da få en nydelig røyksmak.

D2 - Piffikrydder til folket

Dagens underholdning lar vi D2 (helgemagasinet til Dagens Næringsliv) stå for, om enn litt ufrivillig.

Mat og drikke artikkelen denne ukens D2 innleder pent med tittelen "Syltefôret. Det tradisjonsbudne amishfolket overlever vinteren med syltede godsaker fra spisskammerset. Nå får konserveringsmetodene deres sin renessanse." Tekst og fine bilder. Amishdamer i kjole og kyse. Syltetøy i hyller og kasser. Nostalgiske bilder av en velbrukt kokebok, med oppskrifter som ivaretas fra generasjon til generasjon.

Artikkelen gir oss jo da heldigvis også denne helligdommen av en rødbetoppskrift: Yoder's Rødbeter
5 dl sukker
5 dl eddik
5 dl vann
4 liter rødbeter, kokt og skåret i terninger
1 ts piffikrydder
1 ts kanel
1 ts kryddernellik
Litt salt

Jepp. Les igjen. Noe som slår deg som en smule uvanlig ingrediensbruk for flere generasjoner amishkvinner??
Piffikrydder?
PIFFIKRYDDER???
Amishrødbeter med en eim av piffikrydder & pommfri?

Heldigvis (eller ulykkeligvis) så er oppskriften også fullt leselig på engelsk der den er avbildet, og den opprinnelige ingrediensen er altså 1 ts allspice. Som er allehånde på norsk. Og ikke piffikrydder!

God helg - med eller uten piff - og gratulasjoner til D2 for å hjelpe det norske folk med å piffe opp tradisjonsmaten. Neste uke: Kabaret med aspik, erter og rosa jellybeans. Det ser jo nesten riktig ut.

PS til redaksjonen i D2: Black Boy® Piffikrydder : Salt, smaksforsterker (natriumglutamat), løk, sort pepper,paprika, chilipepper, hvitløk, purreløk, koriander, sellerifrø,kardemomme, antiklumpemiddel (E554), muskatnøtt, allehånde,krydderekstrakt.

Superkul nr. 2

Den søte chilisausen i forrige bloggpost utløste et helt skred av ideer, så jeg måtte jo bare teste ut en ting til... Mitt eget eksperimentelle asiatiske kjøkkenverksted. Dette er jo det morsomste jeg har lekt med på kjøkkenet på lang tid. Det bør vel legges til at jeg er over gjennomsnittelig begeistret for chili også.

Søt grønn chili- og plommesaus
Ca 2-3 små flasker eller glass/ totalt ca 5 dl.

1 grønn paprika
4 store søte Victoria plommer
4 grønne chili
1 sitron, skall + innmat
1 fedd hvitløk
2 cm fersk ingefærrot
1 dl lys eddik (gjerne riseddik)
1 dl vann
5 dl sukker

En god klype salt

Kutt paprika og plommer i små biter, chilien i tynne ringer, jo mer frø som blir med, dess sterkere saus. Riv det ytterste gule på sitron, kutt av resten av skallet (det hvite som kastes ja) og fjern sitronsteinene. Hakk opp innmaten. Hvitløk og ingefær i små terninger - kutt - ikke press! Alt i en gryte sammen med eddik, vann, sukker og litt salt. Kok opp og skru ned varmen, la det småkoke i ca 45 minutter.

En potetpresse fungerer bra til å stampe litt for å jevne resterende plomme og paprikabiter. Den er også fin som en grov sil for å ta opp noe av plomme og paprikarestene hvis du vil ha sausen litt tynnere.

Og vips - så har man en lys plommesaus! Mon tro om jeg trenger flere i samlingen min...

Søt, sterk og superkul

Jeg fikk det plutselig for meg at jeg skulle teste om det gikk an å lage Sweet-Chili saus. Noe jeg i utgangspunktet var litt usikker på... Har jeg noengang hørt om noen som lager sin egen Sweet-Chili saus? - Nei. Synes jeg det er noen grunn til å ikke forsøke? - Nei.

Så der lå liksom premissene da, hva annet kan man gjøre enn å forsøke. Ble det godt? JA!

Det jeg ønsket var en Sweet-Chili saus som var adskillige hakk tøffere enn den som kommer ut av flasken på ICA. Så denne er sterk. Sånn som jeg liker den. Det er jo ikke akkurat ment til pålegg på brødskiva da, jeg liker å ha en spiseskje eller så i woken, eller en ørliten dip på en vårrull. Vil du lager mildere er det jo ganske enkelt, bruk mindre chili (din kylling)

Hjemmelaget Sweet-Chili saus

Ca 2-3 små flasker eller syltetøyglass.

4 tomater

1/4 løk

4 røde chili (med mesteparten av frøene)

1 fedd hvitløk

ca 2 cm fersk ingefærrot
2 dl sukker
1 dl lys eddik (gjerne riseddik)
1 dl vann
En god klype salt

Og så til slutt... hold deg fast:
Ca 1/2 beger lys sirup

Jepp, masse sukker, det er en grunn til at sausen er seig og klissete.

Hakk tomater og løk opp i småbiter. Chilien i tynne skiver, rist eventuellt ut litt frø underveis så blir ikke sausen så sterk. Eller behold de for å få en skikkelig hot saus. Hakk hvitløken i små biter, ikke press, men kutt! Skrell ingefæren, lag skiver, staver og så små terninger. Alt samles oppi en gryte, hell over sukker, salt, vann og eddik. Kok opp, og senk varmen. La det småkoke i omtrent 15 minutter. Ha oppi sirupen og kok videre på lav varme i 30 - 45 minutter. Omtrent en time til sammen. Smak til med litt salt når sausen er ferdig. Salt trekker faktisk frem en mer markant smak av sødme.

Bruk en potetmosstamper til å trykke ut det som måtte være igjen av tomatbiter slik at det hele blir ganske sausete. Jeg bruker også denne som en grov oppfisker av restene av tomater og chili, fordi jeg vil ikke sile sausen. Det må være litt frø og rester med i flasken. Omtrent 2-3 oppfisk holder, det bli en mellomløsning mellom mye rester og ingen rester. Hell på flasker, en liten trakt er greit, og eventuelt en sataypinne til å hjelpe til med hvis det tetter seg fast i halsen på trakten.

Propp igjen og oppbevar flaskene kjølig. Sausen tykner når den blir avkjølt.

Og vips så har man verdens kuleste hjemmelagde søte chilisaus. Temmelig imponerende saker om jeg skal si det selv.

Livets små skuffelser: Om margarin og kongen av kaker

Først opptur:

Jeg har hørt om Sirupstynnkaker. Stekt på takke. Tynne kaker penslet med fløte slik at de blir både seige og sprø på en gang. De norske småkakenes konge. Indrefileten i kakeverdenen. Knapt bakt av nålevende, kun en tradisjonell overlevning som holdes i hevd langt inne i Østerdalen og sjeldent ser dagens lys i dagens urbane Oslo. Stor var dermed min glede da jeg kom over noen hjemmebakte pakker fra ”Brynhilds Tradisjonsbakst”. Hele 350 gram med gyldne kaker (i min pakke ble det 17 stk) til den nette pris av 198,- inkludert klingfilm. Herved kjøpt og betalt.

Så nedtur:

Komme hjem med min verdifulle lille pakke, med hjemmeklistrede etiketter. Jepp, det er en innholdsfortegnelse. "Innhold: Vatn, hv.mel, marg., fløte, sirup, krydder" Javel, det tar tid før budskapet synker inn... MARGARIN! What?? Altså MARGARIN? I kaker med kilopris på kr 565,71

Tradisjonsbakst. Hallo i luken. Ikke smør med sin eviglange historie, men margarin! Margarin oppfunnet av en fransk kjemiker (Hippolyte Mège-Mouriés) i 1869 etter en utlyst konkurranse der Napoleon ønsket en billig erstatning for det kostbare smøret til den franske hæren. Margarin, dengang isolerte fettsyrer fra oksetalg blandet med skummet melk. Ryktet gikk om det "nye" smøret var basert på døde dyr, og den kommersielle suksessen var ikke umiddelbar. Tidlig på 1900 tallet fikk de orden på denne lille bagatellen og erstattet oksetalg med annet fett, og etterhvert vegetabilsk olje og dermed fikk produktet en mer nøytral smak. Melange har sin historie tilbake til 1919, og for å bruke et sitat fra Melanges egne nettsider om historien om Melange "Opp gjennom årene er Melange forbedret flere ganger. Opprinnelig bestod Melange av en blanding av animalsk fast fett fra okse og vegetabilske oljer fra palme eller kokos. Senere benyttet man herdede marine oljer fra hval eller sild, samt vegetabilske oljer fra jordnøtt eller soya. Siden 1950 har Melange (og all norsk margarin) blitt tilsatt A og D-vitaminer. Dagens Melange er en ren vegetabilsk margarin, uten transfettsyrer."

Så dette er liksom hva den gamle tradisjonsbaksten i Norge er basert på? Kongen av småkaker med innslag av oksetalg og herdede oljer fra hval og sild. Ikke aromatisk deilig kjernet smør som er et rent naturprodukt og gjennom historien har vært så verdifullt at skattereformen av 1619 faktisk var basert på at folk betalte sin skatt i smør. For å si det forsiktig har vel sirupstynnkaken (som tradisjonell julekake fra 16-1700 tallet) en noe lenger historie enn margarinen...

Snakk om å lure folk... og glemme hvor tradisjonene våre kommer fra. Kilopris på over kr 560,- for kaker med margarin. Slik at bakeren kan knipe inn 20 kroner kiloet på råvarene. For en vits.

Same shit.
Margarin er noe dritt.

Klager kan sendes hit: brynhild@lervang.no

Perfekt tertedeig!

Søte terter (eller pai...) er kanskje verdens kjekkeste kake. Kan varieres i det uendelige med størrelse og fasong, etter sesong, humør og hva de har eller ikke har i butikken. Men man trenger den perfekte tertedeigen! En slik som er ganske medgjørlig og alltid blir bra. Og da kan det være greit å ha en god oppskrift på en grunndeig i hodet. Her er alt du trenger å vite for å lage perfekte søte kaker.

Jeg gir min deig litt mer smak ved å blande inn litt nøttemel, enkelt laget med å kjøre tørre nøtter i blenderen til de er helt finmalt. Mandler, hasselnøtter, valnøtter eller pinjekjerner. Oppbevar eventuellt nøttemelet på et glass i et mørkt og kjølig skap, husk at fettet kan bli harskt av å stå for lenge. En annen lettvint løsning er å kjøpe ferdig mandelmel (Amandes Poudre) hvis man passerer gjennom et supermarked i Frankrike...

Min favorittdeig for søt pai:
Bruk en vekt og vei ingrediensene rett oppi en blender
220 gram hvetemel
100 gram melis
40 gram mandelmel (eller andre nøtter malt til mel)
125 gram kaldt meierismør kuttet i mange små terninger.

Ha smørterningene i sist, strø de rett på toppen av de tørre ingrediensene i blenderen og sett på lokket. Kjør blender, vri og hell litt på den så alt smøret kommer nedi og det hele blir en tørr småsmulete jevn masse. Hell alt over i en bolle og lag en grop i midten.

1 egg

Knekk egget i gropen og rør inn smuledeigen med en gaffel, ganske fort samler den seg til en deig, ta over med en hånd og kna den fort sammen. Ikke kna mer enn nødvendig, den skal bare bli en grei sammenhengende klump. Totalt tar det mindre enn 5 minutter å lage deigen. Legg den i en plastpose i kjøleskapet, la den ligge minst 1 time, gjerne over natten (eller lenger, deigen tåler godt noen dager i kjøleskap)

Kjevle ut deigen til knapt 1/2 cm tykkelse og kle formen(e). Firkantet, rund eller mange små. Det er lurt å smøre formen litt, silikonformer eller metallformer med non-stick belegg er veldig kjekt. Ingenting er mer irriterende enn et flott terteskall som ikke vil ut av formen sin. Jeg har en stor forkjerlighet for å lage terter i porsjonstørrelser, genial liten fin dessert eller søt fingermat.

Husk å prikke bunnen med en gaffel for å unngå luftbulker, noen små gaffelhull slipper luften ut. Ferdige "rå" paier kan fryses og siden stekes etter behov, de trenger noen minutter ekstra i ovnen.

Stek med varmluft på ca 190 grader i 7-10 minutter for små og 10 - 15 minutter for store. Dette er omtrentlige steketider, sjekk fargen! Tertebunnen skal være lysebrun. Tiden varierer veldig i forhold til ovnen og hvor tynn (eller tykk) bunnen er.

Ekstratips: Lager du en terte med høye sider vil disse lett synke ned litt i sidene ved steking. Dekk da med litt aluminiumsfolie som støtte og fyll opp med tørre erter. Beregn litt lenger steketid, ta ut folie og erter etter ca 10 minutter og stek videre til bunnen er lys gyldenbrun. Tørre erter kan resirkuleres mange ganger.

Og så er det bare å avkjøle og fylle med hva man vil... Vaniljekrem, eggekrem, sjokoladekrem. Vispet fløte med Baileys. Kremost(Philadelphia) blandet med litt melis og litt revet sitronskall. Bruk fantasien og smak til. Spre fyllet oppi terteformen og ha massevis med sesongens ferske bær eller frukt på toppen.

På bildene her har jeg brukt Skyr med blåbær blandet med litt melis og ferske blåbær på toppen og vaniljeyogurt smakt til med litt honning og ferske bringebær på toppen. Enkelt og friskt. Irriterende godt!

Strand Restaurant - En naturlig oase

Det er bare å gratulere gutta (dvs Stian, Tom Victor og Erling) for hva de har fått til nå som gamle Strand Restaurant er gjenåpnet i full prakt. Helrenovert og moderne fremstår hele huset med det ene nyoppussede rommet etter det andre. Som perler på snor. Eller erter i belg... Her er bakeri, matbar og restaurant, stor uteterrasse med grill. Selskapslokale til bryllup og små avskjermede rom. Alt pusset opp med fokus på detaljer (det har nok vært andre enn bare stjernekokker involvert i prossessen her ja)

Etter en lang og passe fuktig åpningsfest forrige fredag er nå full fart med hjemmebakt fersk brød klart daglig i bakeriet kl. 09.00. Kaker i hyller og disk, god kaffe og fokus på naturlig kortreist mat.

All ære for å faktisk ha et strikt manifest som også er publisert på nettsidene:

MANIFEST FOR NATURLIG MAT

• Maten lages uten kunstige tilsetningstoffer
• All mat lages helt fra grunnen av
• Råvarenes egensmak og struktur er i fokus.
• Det brukes ikke hvitt sukker i maten.
• Maten matches helst med naturvin og naturlige juicer
• Lokal og nasjonal tilhørighet brukes så langt det er mulig
• Tilberedningsmetoder legger vekt på å ivareta næringstoffer
• Villfisk brukes i sesong, ellers bare bifangst og fiske på arter det er nok av
• Ingen tvangsforing, vi er opptatt av at dyrene har levd et godt liv
• Naturlig mat er etisk mat

Sylt en agurk

Høsten nærmer seg, sikre tegn er kantareller og bunter med krondill i grønnsaksbutikken. Det murrer i genene for matauk, og noe av det første som settes i gang på sensommeren er sylteagurker. Masse sylteagurker. De skal jo holde hele vinteren, og jeg har sultne venner.

De agurkene som brukes til sylting er mye mindre enn vanlige agurker, og litt knudrete. Egentlig heter de drueagurker, men det er ikke helt logisk, for de er langt fra både druestørrelse og fasong. (druer kan jeg mye om!!!) Normalt ser de mer ut som noen små vanlige agurker som er krympet til ca 5 cm lengde.

Sylteagurker med krondill
Denne porsjonen ble 2 store og 4 små glass.

1,2 kg. små sylteagurker (drueagurker)
Vask de godt for sand og støv, og prikk hver agurk noen ganger med en gaffel.

Saltlake:
1,5 liter vann og 150 gram salt.

Eddiklake:
1,2 liter vanlig hvit 7% eddik (2 flasker á 0,6 liter)
300 gram sukker
Hel svart pepper, sennepsfrø og noen lauvbærblad
1/2 ts salt

Fersk pepperrot i skiver
Krondill

Bland salt og vann til saltet er oppløst, legg agurkene (vasket og prikket) i laken og dytt de godt under vann med å bruke en liten tallerken eller noe liknende til å presse de litt ned i saltlaken. La de ligge i laken i ca 24 timer.

Kok opp eddik, sukker og krydder (ikke dill og pepperrot) la det småkoke 2-3 minutter, avkjøl.

Hell saltlaken av agurkene og tørk de litt. Legg de lagvis og i glass med krondill og pepperrot. Det bør være noen tynne skiver pepperrot i alle glassene da disse faktisk er effektive for å begrense eventuell bakterievekst, pepperrot er et naturlig konserveringsmiddel. Legg agurkene så tett som mulig. Jeg sylter agurkene hele og kutter de opp etter behov. Når eddiklaken er avkjølt helles den over agurkene til glasset er helt fullt. Skru godt igjen og la glassene stå kjølig.

Etter ca 2 uker bør glassene åpnes, eddiklaken (ikke agurkene nei!) siles over i en gryte, kokes opp, avkjøles og helles tilbake over agurkene. På den måten øker holdbarheten. Etter dette er de klar til leverposteiskiver, hamburgere, salater og you name it!

Skate!

Skate - ikke bare brett med hjul... det er også en fisk. Riktignok er den flat, likevel tilhører den ikke flyndrefamilien, men bruskfiskene. Dette betyr at den har ett "brett med bruskben" som skiller filetene, men ellers er fisken naturlig benfri. Og som matfisk, helt fantastisk! Kan minne litt om piggvar på smak. Skate er ikke akkurat helt standard innhold i fiskedisken, og sannsynligvis vet heller omtrent ingen hva de skal gjøre med den når den først ligger der. Men herved forsvinner også den unnskyldningen! Kjøper du skate, lukt på den først. Denne fisken utvikler lett en ammoniakk forbindelse som gjør at den ikke lukter bra. Skinnet spises heller ikke, kun det hvite kjøttet renset for skinn og hinner.

Stor jubel og glede i dag når jeg kom over flott fersk norsk skate i disken hos Georg A. Nielsen, Norges eldste fiskebutikk som ligger litt inn i en sidegate til Bogstadveien i Oslo. En instutisjon, og et av de få stedene i Oslo hvor man fremdeles finner folk bak disken som har fisk som fag.

Fersk skate med squash og kapers.
Fersk skatefilet (beregn ca 200 - 250 gram fisk pr person) stekes i smør med salt og pepper. Drypp over litt sitronsaft. Legg fisken til å hvile på en tallerken og tørk pannen ren. Stek squash (her på bildet gul suash, det er ikke maiskorn nei) i små terninger, legg til side i en liten skål. Smelt og brun smøret lett så det blir litt nøtteaktig. Tilsett litt kapers (skyll de hvis de er veldig salte) og smak til med noen dråper soyasaus og sitronsaft. Vær forsiktig med saltet hvis både kapers og smør er salt, da kan det fort bli litt mye.

Server med litt ruccola eller fersk spinat som et grønt innslag og nypoteter. Så enkelt. Så raskt. Så godt.

Albariño eller riesling er godt hvitvinsfølge, en avkjølt ueiket lett rødvin er også fin følge. Og gå en tur etterpå så er samvittigheten tilbake på det gode nivået etter en fin posjon med fortært smeltet smør.

Sol og varme

Når man tar været i betraktning er det jo ikke helt dumt å rømme fra Oslo til steder der solen garantert skinner. Så dermed våkner man plutselig hver morgen til 30 grader, et liv på halv hastighet og turkis hav. En stabel med uleste bøker, mange planer som ofte blir skrinlagt fordi livet egentlig er bra i nærmeste hengekøye. Og man har det riktig så travelt med nesten ingenting... Men mat må man tross alt ha.

Her er en posjon av Aruba i bilder:

Det lokale bakeriet - åpent når det lyser i vinduet - selvølgelig...

"Oliebol" - koblingene til Nederland er lette å finne

Godt kjøtt på grillen

Reker kjøpes rå fra de lokale fiskerene

Lokalt Balashi øl på geniale 0,23 liters bokser.

Babysize works for me!

Life is nice