Sider

Viser innlegg med etiketten Sjømat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sjømat. Vis alle innlegg

onsdag 11. august 2010

Skate!

Skate - ikke bare brett med hjul... det er også en fisk. Riktignok er den flat, likevel tilhører den ikke flyndrefamilien, men bruskfiskene. Dette betyr at den har ett "brett med bruskben" som skiller filetene, men ellers er fisken naturlig benfri. Og som matfisk, helt fantastisk! Kan minne litt om piggvar på smak. Skate er ikke akkurat helt standard innhold i fiskedisken, og sannsynligvis vet heller omtrent ingen hva de skal gjøre med den når den først ligger der. Men herved forsvinner også den unnskyldningen! Kjøper du skate, lukt på den først. Denne fisken utvikler lett en ammoniakk forbindelse som gjør at den ikke lukter bra. Skinnet spises heller ikke, kun det hvite kjøttet renset for skinn og hinner.

Stor jubel og glede i dag når jeg kom over flott fersk norsk skate i disken hos Georg A. Nielsen, Norges eldste fiskebutikk som ligger litt inn i en sidegate til Bogstadveien i Oslo. En instutisjon, og et av de få stedene i Oslo hvor man fremdeles finner folk bak disken som har fisk som fag.


Fersk skate med squash og kapers.
Fersk skatefilet (beregn ca 200 - 250 gram fisk pr person) stekes i smør med salt og pepper. Drypp over litt sitronsaft. Legg fisken til å hvile på en tallerken og tørk pannen ren. Stek squash (her på bildet gul suash, det er ikke maiskorn nei) i små terninger, legg til side i en liten skål. Smelt og brun smøret lett så det blir litt nøtteaktig. Tilsett litt kapers (skyll de hvis de er veldig salte) og smak til med noen dråper soyasaus og sitronsaft. Vær forsiktig med saltet hvis både kapers og smør er salt, da kan det fort bli litt mye.

Server med litt ruccola eller fersk spinat som et grønt innslag og nypoteter. Så enkelt. Så raskt. Så godt.

Albariño eller riesling er godt hvitvinsfølge, en avkjølt ueiket lett rødvin er også fin følge. Og gå en tur etterpå så er samvittigheten tilbake på det gode nivået etter en fin posjon med fortært smeltet smør.

fredag 26. februar 2010

Syltede grønnsaker

Hos en venninne av meg fikk jeg for en stund siden disse syltede grønnsakene sammen med litt salat og marinert rå salmalaks. Hun hadde hentet oppskriften i en av bøkene til Bent Stiansen. Det var kjempegodt. Så noen dager etter laget jeg noe liknende selv, og har vel siste måneden laget ny porsjon 3 ganger totalt. Så da var det vel på tide å ta et bilde og dele.


Asiatisk inspirerte syltede grønnsaker
(fritt etter Bent Stiansen oppskrift)
Ca 300 gram "harde" grønnsaker kuttet i jevnt små biter. Jeg bruker stort sett en blanding av disse: gulrot, grønne bønner, løk, stangselleri, rå minimais, fennikkel, paprika.

Fyll ett passe stort (eller to små) nesten helt opp med rå grønnsaker, la det være igjen 1 cm med plass.

Mariande
1,5 dl sukker
1,5 dl hvitvinseddik/eplecidereddik
1,5 dl vann
6 skiver ingefær
1/2 rød chili uten frø i ringer
2 stilker sitrongress
2 ts sesamolje
1 ss fiskesaus

Ha alt i en liten gryte, bank sitrongresstilken litt flat, men la den være hel. Den avgir masse deilig smak, men kan ikke spises, så det er lettere å fiske den vekk siden hvis den er hel. La alt koke opp, rør litt rundt og sjekk at sukkeret er helt oppløst. Hell den kokvarme laken over de rå grønnsakene. La chili, ingefær og sitrongress bli med oppi glasset. Skru på lokket, la det stå på kjøkkenbenken til det er avkjølt.

Det er dermed spiseklart, men det er enda bedre etter en dag eller i kjøleskapet. Ta vekk ingefær og sitongress når du åpner glasset første gang.

Jeg bruker noen skjeer grønnsaker på toppen av en grønn salat og lar litt marinade følge med som dressing. Veldig godt tilbehør til laks, ørret og stekt hvit fisk (eller fiskekaker)Mariner litt salmalaks i soya, limesaft, ingefær, chili, ketjap manis og koriander og server rå salmalaks ved siden av salat med syltede grønnsaker. Mmmmm...


Holder på glass i kjøleskapet minst 2-3 uker, lenger har ikke jeg klart å oppbevare de. Blir marinaden grumsete/tåkete er det på tide å si farvel til glasset.

mandag 25. januar 2010

Pakk den inn

De fleste som kikker innom her jevnlig må jo etterhvert ha fått med seg at jeg er en stor tilhenger av å ikke gjøre ting vanskeligere enn det må være. Gode råvarer ja, og helst enkel tilberedning. Og hva er vel enklere enn å pakke inn hele middagen? (Nå fikk jeg veldig assosiasjoner til en dum reklame for noe isolasjonsgreier som sier "rull'n ut" - men altså - her pakker vi inn!) En bit bakepapir, litt olje, fisk og sitron. Gjerne noe mer grønt oppi pakken, litt gul paprika fikk det til å se riktig sommerlig ut.

Torsk! Hører dere folkens. Det er nå vi skal spise torsk! Vinter og kaldt vann. Ta bryet med å gå til en god fiskehandler, om det er mulig, og få tak i en tykk og deilig torskeloin. Vintertorsken er fantastisk, hvit i kjøttet, fast og med nesten centimetertykke lameller. Så det er hovedjobben: finne fisken. Matlagingen etterpå går nesten av seg selv.

En tykk bit torskefilet, ca 150 - 200 gram pr person
Litt olivenolje
Noen sitronskiver
Litt gul paprika, gjerne orange og rød også
Salt og pepper
Et ark bakepapir og en bit hyssing

Legg fisken midt på papiret, strø over olje, salt og pepper, legg alt annet på toppen, pakk inn. Prøv å få det tett, det blir deilig saus oppi pakken. Fest med hyssing og sett det hele oppi en ildfast form, så slipper du å vaske komfyren hvis det blir lekkasje. Inn i ovenen på 210 grader, senk temperaturen til 150 og slipp inn litt kald luft etter 10 minutter, la fisken så hvile slik at temperaturen får fordelt seg uten at fisken får for mye varme. Helt nøyaktig tid kan jeg dessverre ikke gi, det kommer an på fiskens tykkelse og hvilken temperatur den har når den går inn i ovnen, men ved litt hviling (som kjøtt) på lavere temperatur pleier resultatet å bli bra. Det skal ikke så mange gangers øving til før man begynner å få det i fingrene.

Server med poteter og en salat eller revne gulrøtter. Så bli man sunn og glad. Og for de som lurer... Selvfølgelig kan man gjøre det med hvilken som helst type fisk ja.

onsdag 13. januar 2010

Oppstaset hverdagsmat - blomkålsuppe

Blomkålsuppe, ikke akkurat det verden jubler mest for når det kommer på bordet. Så da er det store spørsmålet: Kan man få noe så kjedelig til å se litt gøyalt ut? Litt? Og attpåtil føye seg inn i fiskematens rekker siden januar er en dedikert fiskemåned. Alt går, her ved hjelp av en tannpirker for å hekte sammen 2 store fiskeboller.


Fiskebollene er ikke hjemmelaget (denne gangen...) men av tilgjengelige kjøpeboller er mitt valg pakken fra "Lofoten" som har ca 60% ren fisk. Vel verd noen kroner ekstra. Det blir veldig mye udefinert annet synes jeg når fiskeinnholdet synker ned til 37%... hva er egentlig alle de andre 63%? Guff, mel og stivelse? Og et blomkålhode er jo ikke akkurat noe man blir ruinert av.

Blomkålsuppe i en fei
1 blomkålhode
2 poteter, skrelt og i småbiter
Ca 5 cm av det nederste hvite på en purre
Kraften fra fiskebollene
Melk (eventuelt lettmelk)
Salt, pepper og karripulver etter smak
1 beger fiskeboller
1 ss smør

Kutt blomkål, potet og purre i biter, jo mindre jo raskere kokt. Kok opp vann med salt og kok grønnsakene møre. Hell av kokevannet, hell på fiskebollekraften og kjør med stavmixer. Spe med melk til den suppekonsistensen som passer deg. Smak til med salt, pepper og eventuelt andre krydderier (karri og litt muskatnøtt er godt. Hele suppe-operasjonen tar under 10 minutter. Stek fiskebollene på medium varme i smør og karri slik at de blir gyldne.  Dander pent bygget som på bilde eller bare blås i hele danderingen og spis suppen med godt brød mens den er varm. Blomkål er sunt. Det er sikkert fiskeboller også. Om man ikke vil ha fiskeboller smaker det veldig godt med biter av salmalaks. Ikke kutt fisken i for små terninger og ikke la den koke, kun trekke, så løser fisken seg ikke helt opp. Det er greit at fiskebitene fortsetter å se ut som, nettopp, fiskebiter!


Litt purregrønt på toppen og et dryss av karri får det hele til å se litt mer eksotisk ut enn vanlig hverdagssuppe. 

lørdag 9. januar 2010

Purre og fenikkelsuppe med scampi

Denne har tidligere vært på trykk i KK og er faktisk ett av de første matbildene jeg tok med mitt (i 2006) nye digetale speilreflekskamera. Det er vel blitt noen tusen bilder i løpet av de årene som er gått siden, men suppen har standhaftig holdt seg jevnlig på menyen. Hvis man ser på mengden tilgjengelige posesupper i butikken skulle man tro det er et kjempeprosjekt å lage suppe fra bunnen. Det er det ikke. Omtrent like fort går det også, og i motsetning til grønnsaker i en pose så kan grønnsakene i egenlaget suppe telles inn i den fine kvoten på "fem om dagen".


Purre- og fennikel suppe med scampi
(4 personer)

3-4 tykke gode purrestilker
2 knoller fennikel
2-3 sjalottløk
1 ss smør
1 liter grønnsaksskraft / buljong
4 ss crème fraîche
16 store rå scampi
Eventuelt 4 trepinner
Salt, pepper og en liten sitronsprut

Vask og kutt purren i store biter, hakk sjalottløken, og kutt fennikelen fint. Smelt smøret i en teflonpanne og la grønnsakene svette under lokk på medium varme i ca 15 minutter. De skal ikke bli brune, bare myke. Kok opp kraften og bland de myke grønnsakene oppi. Kjør alt til fin suppe med stavmixer eller blender. Jevn suppen med crème fraîche og smak til med litt sitronsaft, salt og nykvernet svart pepper. Fres scampiene raskt på høy varme, de skal bare skifte fra grå til rød farge, og ha de på en trepinne. Pynt med litt grønt fra fennikelen. Server med grovt brød, godt brød er veldig nødvendig til suppe!


Vin til suppen? De friske smakene av grønt kler spesielt godt hvitviner som ikke har vært eikelagret. Rene viner laget på druen sauvignon blanc fra Frankrike, Italia eller Chile er rimelig sikre valg her.

torsdag 7. januar 2010

Rå kamskjell med fargerikt følge

Ferske fine kamskjell må egentlig ikke varmebehandles i det hele tatt. Her er en liten carpacchio lagt opp på en lunken ertepuré, det ser ganske avansert ut, men er egentlig så enkelt at det ikke engang trengs en oppskrift. Fargene er fantastiske og med litt omtanke under oppleggingen slik at det ikke blir sølete kan dette passere som restaurantmat.


Her er ferske kamskjell best, men frosne kan også gå bra med noen få forbehold. Sjekk nøye at de ikke har frostskader, da har de tint litt og frosset igjen. Frostskader ser ut som hvite tørre felt, det kan ofte lønne seg å grave ned litt under de øverste lagene i frysedisken. Tin kamskjellet sakte, la de ligge på en tallerken med litt kjøkkenpapir under over natta i kjøleskapet.

Rå ferske kamskjell i tynne skiver
Reddiker i tynne skiver
Små brødbiter sprøstekt i en blanding av olje og smør
Frø fra granateple
Noen strå gressløk i biter
Olivenolje og litt sitronsaft til å dryppe over

Beregn 1 - 2 kamskjell pr person etter hvor store de er. Ta ut kamskjellene minst en halvtime før de skal brukes, slik at de kommer seg litt opp i temperatur. Iskalde skjell er ikke noe særlig, de kan trygt ligge ute litt slik at de kommer opp i 14 - 16 grader. Gjør klar alle elementene, så går det på et øyeblikk å sette sammen maten når ertepuréen er ferdig og varm, den lager du sist når alt det andre ligger klart til opplegging.


Ertepuré på 3 minutter
1 pose frosne selskapserter (petit pois)
2 ss smør
Litt olivenolje
Salt, pepper og eventuelt litt fersk estragon

Kok opp de frosne ertene i lettsaltet vann, de trenger knappe to minutter. Sil av kokevannet og bland oppi smørklumpen, litt salt og eventuelt estragon, la smøret smelte og kjør alt i en liten foodprocessor eller stavmixer med en skvett olje. Smak til med salt/pepper, og eventuelt en teskje sitronsaft.

Legg opp varm ertepuré, rå kamskjell i tynne skiver i en pen haug på toppen. Dander rundt tynne skiver av redikk, sprø brødkrutonger, kjernene fra granateple. Drypp over litt olivenolje og sitronsaft, eventuelt ett par saltkorn og noen gressløkbiter. Ferdig ferdig forrett til fest.


Til denne kan flere typer hvitvin brukes. Chablis er jo ofte det norske "all-round" valget, men kan bli litt magert her, så det vil være bedre å bevege seg litt lenger ned i Burgund og bittelitt eikelagring. Denne fra Jean-Yves Devevey kan være et godt valg. Eller en helt ueiket Riesling fra Østerrike som har litt mer fedme enn en del tyskere. Se linker for forslag. Ellers så kan både god grüner veltliner eller en albariño være bra valg her.


mandag 4. januar 2010

Marinerte scampi med tequilamajones

Lettvinte godsaker til venninner eller kveldskos. Alene på et fat er ikke dette akkurat en full middag, men med følge av en stor grønn salat og litt brød med gode skorper burde den saken være løst, da blir det salat med scampi og majonesdressing! For de voksne... Til barn bør det nok være majones naturell!



Marinerte scampi med tequilamajones
(4 personer)
Ca 30 scampi, rå og renset
4 ss olje
3 ss sweet chilisaus
2 ss limesaft
2 ss tequila

200 gram majones, helst Hellmans som er helt hvit
3 ss tequila
1 ss limesaft
1 ts sukker

Revet skall (kun det grønne) en lime
Nyrevet pepper og en liten klype flaksalt
1 lime i veldig tynne skiver til pynt

Riv skallet av en lime, halvparten skal i majonesen og halvparten i marinaden. Rens scampiene, fjerne strengen i ryggen. Noen liker å la haleviften sitte på, her er den tatt bort fordi jeg synes det er enklere å spise uten. Bland alle ingrediensene til marinaden og la scampiene trekke smak i kjøleskapet ca en time. Bland majones med tequila, limesaft og revet limeskall, smak til med litt sukker, salt og pepper. Stek scampiene på ganske høy varme i marinaden. Kun ett minutt eller to på hver side, scampi skal bare skifte farge og bør ikke få for mye varme, da blir de seige. Etter at scampiene er tatt ut av pannen, la marinaden koke inne litt og glaser limeskivene raskt, limeskallet kan spises når det er varmebehandlet og lett karamellisert.


lørdag 2. januar 2010

Restefest på kald ørret

Har du rester av laks eller ørret fra nyttår? Hvis ikke er det ganske enkelt å lage seg noen rester... Putt en altfor stor ørret i ovnen for helsteking med noen sitronskiver, salt, pepper og lauvbærblad i magen. Litt olivenolje eller smør og pakk inn i aluminiumsfolie. Pakk godt igjen slik at det blir tett og inn i ovnen på knappe 200 grader. Tiden må tilpasses etter hvor stor fisken er, men når fet fisk er tett innpakket skal det en del til for å oversteke.

Spis mesteparten av ørreten til middag og rens resten og sett i kjøleskapet. Så er alt klart for en sunn og vakker fiskesnack dagen etter, for det er jo ikke slik at det er slutt på alle festligheter selv om nyttår er over?


Agurkringer med ørret og pepperrot
ca 18 - 20 stk
200 gram ørret eller laks (varmebehandlet og avkjølt)
100 gram philadelphia ost (light går bra)
2 ts revet pepperrot på tube
1 ss sitronsaft
salt og pepper
2 vårløk, i tynne skiver
2 agurker

Bland renset kald fisk med alle de andre ingrediensene unntatt agurken og hold igjen litt av det grønne fra vårløken til pynt. Bruk en ostehøvel (eller mandolin om du har...) til å lage lange skiver av agurk. Del hver skive i to, og rull rundt en liten skje med fiskefyll. Jeg brukte bare en liten bit kremost naturell til å lime enden fast med, men skal du lage mange som må stå litt å vente på gjestene så bruk eventuelt en liten cocktailpinne. Pynt fatet med noen salatblader.


Vakkert? Men gidder du ikke dillet, er det både godt og sunt å bruke ørretmosen som pålegg på et grovt knekkebrød.



PS: Hanne, har vi lyst på sånn til mandagslunch på kontoret?

torsdag 31. desember 2009

Fisk som nyttårsforsett!

Himmel, så gjennom blogginnleggene mine for desember og det var mye godis! Vel, godt var det og mange hyggelige sukkersøte presanger ble det også ut av det... men nå er det fisk og sjømat som gjelder.



Januar er en av årets beste måneder for fisk og sjømat, kaldt vintervann gir god kvalitet på alt fra torsk til reker. Og med den kulda vi har nå så er det vel rett før fisken kan hentes opp ferdig fryst.

Så årets nyttårsforsett er å bruke januar til kun blogge om mat fra sjøen. En ren fiskemåned. Og med litt fantasi burde det være en ren glede, her skal det ikke bli mye sandefjordsmør.

Godt nytt år - og velkommen til fiskefest

torsdag 10. desember 2009

Kjapp fingermat

Jeg liker fingermat, sånn smått som man bare står ved benken å momser sammen med gode gjester og ett glass vin. Det er en fin begynnelse på en hyggelig kveld, og alle som er ulvesultne får litt mat i kroppen. Dessuten balanseres alkoholholdig drikke og stressnivået på kjøkkenet greit. Etter litt fingermat er det plutselig ingenting som haster så mye.

Samtidig skal det gå fort, og helst se pent ut. Så enkle løsninger er asolutt det beste.


Her er røkelaks i små terteformer, men en litt original krem. Visste du at rømme kan piskes til krem? Vel, ikke lettrømme, så her er det seterrømme som gjelder.

Små laksekanapeer med estragonkrem
Røkelaks i skiver
Noen små ferdigkjøpte terteformer, eller bare tynne baguetteskiver, beregn 2-3 pr person.
1/2 beger seterrømme

1 ss sitronsaft
1 ss revet sitronskall
1 ss olje
1 ts sukker
Masse friske estragonblader (minst 1/2 plante)
Litt salt og pepper, eventuelt en liten dasj pepperrot fra tube.

Kjør sitronsaft og skall, estragon, olje, salt og pepper til en grønn urtesaus i en liten krydderblender (den lille beholderen som følger med stavmixeren) eller mos det for hånd med en morter eller "Jamieshaker". Poenget er bare at det skal bli en grønn mos. Visp seterrømmen til krem, og bland forsiktig i ca 2/3 av den grønne urtesausen. Del røkelaksen i mindre strimler og legg opp i små rosetter. Bruk en teskje til å legge på litt krem, og en annen teskje til å pynte med litt av den resterende urtesausen. Voila! Server umiddelbart.


Tips: Urtesausen kan gjerne lages dagen før, og blandes i kremen rett før servering.

I disse tider, sikkert godt med gravlaks også, der man blander dill og sennep i kremen i stedet.

mandag 31. august 2009

Vakre Korsika

Søndag hadde VG på nett en fin artikkel om strandloffing på vakre Korsika, men det er også mye god sjømat til loffen.


Det anbefales leiebil om man vil komme seg rundt! Små landsbyer, lokale produsenter av ost og vin, fine fjell med fantastisk utsikt. Vi var der i mai 2009, og tok utgangspunkt i Bastia som ligger ganske langt nord på øya og man kan fly direkte fra Paris. Bastia er en av de største byene, og det betyr ikke veldig stor! Sjarmerende gamleby og masse restauranter i vannkanten i havneområdet. Her er en liten billedkavalkade, alle bilder fra Korsika Mai 2009:

Sjømat og fisk preger landsbyene

Fjell og sjø - den siden av Korsika som vander mot Italia er flatere, den andre siden er vill og bratt. Med små strender og landsbyer innerst i noen buktene.

Fisk rett fra sjøen, renses ved bordet til tradisjonell Bouillabaisse

Moules Frites med litt ekstra sjømat attår. Nydelige bittesmå sjøkreps.

Hummer fra grillen.

Rundt restaurantene sto fiskeutstyret - ikke til pynt, men i daglig bruk

Lokale oster, enkelte oster har også fransk AOC (opprinnelsesbetegnelse)

Søte viner på druen Muscat

Solnedgang i fjellet

tirsdag 25. august 2009

Hummer på grillen

Ohh luksus! Her gjelder det å få tak i rå hummerhaler, skalldyr generelt blir ikke godt hvis det varmebehandles mer enn en gang. Og indirekte varme er et must, dvs. at det kun legges grillkull under en knapp halvdel av grillen slik at resten av grillflaten kan brukes som hvilested på svak varme.


Ellers kan rå hummerhaler her erstattes med rå sjøkreps, det er om mulig enda bedre...

Har man skaffet seg råvarer i denne klassen går mye av matlagingen ut på å ikke ødelegge smak og tekstur, så her benyttes lite ekstra smak og tilbehør, det mest essensielle er varmen! KONTROLL OVER VARMEN! Varme og hvile. Ikke lage sprettballklumper.

Jeg er også en stor fan av grillkull, ikke elektrisk eller gassgrill, det er noe med smaken og røyken, det blir en ekstra smak av grillkull som gass ikke tilfører.

1 rå hummerhale per person
Smør
Estragon
Salt og pepper

Eventuellt frosne hummerhaler tines sakte i kjøleskapet, sakte tining er mest skånsomt mot strukturen i kjøttet. Ta de ut av kjøleskapet litt på forhånd slik at de er mellom 12 - 14 grader når de går på grillen. Dette fordi med 4 kjøleskapkalde grader er det vanskelig å ikke overbehandle med varme for å få halen gjennomstekt. Hummerkjøtt er ferdig på 55-60 grader. Del halen i to, strø på litt salt, pepper og estragon (gjerne frisk, men tørket går overraskende bra) Pensle litt olje på grillristen og legg halene med kjøttsiden ned, bare noen få minutter. Bruk en stekespade til å ta de opp og legg med skallsiden ned på den siden av grillen som ikke er varm. Legg en god stripe smør over og la de hvile litt slik at varmen trekker innover. Legg de over på den varme siden igjen med skallsiden ned noen minutter til de skifter farge og smøret begynner å putre i skallsiden. Over på den kjølige siden igjen og la de hvile på lav temperatur i 5 minutter så varmen setter seg gjennom hele halen. Rå kald kjerne er ikke særlig godt. Men med aktiv bruk av høy varme og hviling vil varmen spre seg på en snill måte gjennom hele halen. Så hviling på indirekte lav varme er hele trikset for å grille saftig sjømat!



Estragon til hummer og sjøkreps er fantastisk, kanskje min favoritturt...

Det eneste tilbehøret vi hadde her var noen baguettbiter som også fikk en liten runde på grillen.

Vin: Til sjømat i denne luksusklassen med smak av smør og estragon er hvit Burgund med sin smøraktighet fabelaktig. En rik hvit Mersault er fabelaktig og har en fedme som matcher bra. Mer enn bra, mer som strake veien inn i saligheten! Med sjøutsikt som bonus.

torsdag 9. juli 2009

Min daglige fisk

Det blir ikke mye matoppskrifter i slaraffenland der både frokost, lunch og middag intas på restaurant. Men noen tropiske fisk har man tross alt trykket i seg. Samt et ukjent antall lokale variasjoner av hummere, krabber og langustiner. Godt!!!


torsdag 25. juni 2009

Rekedigg på en varm dag

Tortillasnipper med reker
(forrett til 6 personer eller snacks til 3)

Ca 200 gram skrelte reker eller små kokte scampi
2 store hvetetortillas
1 eggeplomme
1 ts vann
Sesamfrø eller chilipepper
1 beger snøfrisk naturell
1 ts revet pepperrot fra tube
1 ts sitron eller limesaft
Hakket frisk gressløk
Salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader. Bland eggeplommen med vannet og pensle hvetetortillaene. Strø over sesamfrø eller chilipepper. Del hver tortilla i 6, slik at det blir fine trekantsnipper. Stek disse i 5-6 minutter i ovnen. Pass på så de ikke blir brent. Hold av noen fine reker til pynt og hakk resten grovt. Bland snøfrisk ost med pepperrot, gressløk og sitronsaft og ha rekene oppi. Bland godt og form fine små baller som plasseres på tortillaene. Pynt med en lang gressløk, en hel reke og eventuelt en liten sitronbåt. Eller ingenting!


Dette er ingen mat som krever de store kanonene på vinsiden, styr unna alt som har vært på eikefat, og gå for en enkel frisk og tørr riesling fra Tyskland eller Østerrike, det gjør susen.

lørdag 13. juni 2009

Perfeksjonisme






Mat som ikke må lages, mat som ikke må varmes...

På late dager er perfekt mat det som bare kan sendes direkte i munnen



Noe å øve seg på...Albariño

Dette er fremdeles på øvelsestadiet. Så etter å ha lest aviser, Aftenposten i særdeleshet, og fått mye kaffe, både kort og lang, er dagens øvelse å lage en tekst med både bilde og linker, som helst skal virke også. Kaffe er forresten også godt. etterpå skal jeg lage en liten liste med linker til de stedene med best kaffe i Oslo.

For alle som er flinkere enn meg på data, men kanskje ikke så flink på vin, skal jeg plukke opp tråden med druen Albariño fra Aftenpostens oppslag. Albariño er en grønn drue som i Spania vokser i området Rias Baixas rett nord for Portugal. Rias betyr fjord, og det betyr at vi er ganske langt ute på den kjølige Atlanterhavskysten. Druen vokser også nord i Portugal, da heter den Alvarinho. Druen er liten, det betyr mye skall og lite saft, og når gode produsenter lager vin av den blir det til høy konsentrasjon og mye smak. Den er også ganske syrlig, litt mindre syre enn Riesling og litt mer enn Chardonnay, for de som har såpass orden på druene sine at slikt gir mening. Som en liten kuriositet av viten, så er alltid drueklasen formet som "Afrika"

En av de beste produsentene i området Rias Baixas heter Pazo de Señorans de lager to viner, begge på 100% Albariño. Den ene er i bestillingsutvalget på vinmonopolet her, og finnes på disse butikkene. Den andre de lager heter Selección de Añada og er alltid omtrent 4 år eldre enn standardvinen. Denne lages på den eldste delen av vinmarken og får ligge lenge (over 36 måneder) å hvile på ståltanker før den flasketappes. Denne vinen er ganske dyr og selges bare til restauranter. På Delicatessen på Grünerløkka har de den til en veldig bra pris...



Vinmarkene til Pazo de Señorans er steinete, drueplanter har godt av å jobbe litt for føden. Bilde her er av de vinplantene som brukes til Selección de Añada. Gamle planter som er bundet opp på tradisjonell måte.

Viner på druen Albariño passer til sjømat, tapas og lyst kjøtt som kylling eller glade griser.
... og om man ikke gidder man å lage mat er det ikke noe som er feil med å dele en flaske med en venninne og en pose friterte mandler heller!