Reisetips - Wien

Wien, ikke første storbyen på radaren for de fleste, men tenk litt alternativt. Jepp! Det ER mulig å dra til Wien uten å se en eneste syngedame, eller konserter i fleng med alternativt Mozart og/eller Strauss mens man sitter innpakket stoler av rød plysj. Wien er en særdeles vakker by å gjøre ingenting i, sånn rent bortsett fra å stappe i seg store mengder mat og vin. Vet man hvor man skal gå så kan maten til og med være god!

Matmarked: Wien har et stort fast matmarked ”Naschmarkt” (Adresse: Wienzeile,1040 Wien) som absolutt er verd et sultent besøk. Her ligger småbutikker og boder tett i tett med alt fra hjemmelaget sylteagurker og surkål og flådde kaniner til biodynamisk sjokolade. Innimellom ligger små serveringssteder med småretter, vinglass og glühwein.

Vinbar: Wein & Co er en blanding av en kjede med vinbarer og butikker. Kanskje ikke mest sjarmerende i verden, og definitivt ikke mer enn ok på matsiden, men likevel er Wein & Co (Adresse: Jasomirgottstrasse 3-5, 1010 Wien) rett inn i sidegaten ved Stephansplatz det stedet jeg bestandig ender opp. Det er sentralt, her er alltid folk, god stemning, lettvint sted å avtale møter og stort sett en grei vinmeny på glass. Det store plusset er likevel at man frem til sent på kveld kan gå inn i den tilhørende vinbutikken og kjøpe en flaske til butikkpris, og be om å få den servert i baren. Det koster omtrent 6 Euro ekstra, men man får en 0,75 liters vann ”på kjøpet”. Helt genialt – og litt farlig – siden utvalget i vinbutikken er relativt bra da de samarbeider med de fleste Østerriske topp produsentene.
Åpningstid: Mandag til lørdag kl. 10.00 - 02.00 og søndag/helligdager kl. 11.00 – 24.00

Andre vinbarer: Kjelleren på Meinl am Graben (Meinl’s Wine bar) er også hyggelig. Mindre og mer personlige er kanskje disse to der sjansen for å møte andre turiser er noe mindre, Unger und Klein og Pub Klemo. Vinkjelleren på Palais Coburg, en enorm samling vin, 60.000 flasker med mer enn 5.000 forskjellige viner i en perfekt restaurert kjeller med tilhørende vinbar. Eksklusivt og dyrt, men omgivelsene er storslagne.

Frokost/Brunch/Lunch: Meierei im Stadtpark ligger fantastisk til midt i byparken langs elven, med uteservering om sommeren. Meierei både tilhører og ligger i samme hus som 2 stjerners Michelin restauranten Steirereck (som skal være verd et besøk hvis man har penger på kontoen) Meierei er et supert sted å spise frokost, lunch eller noe midt i mellom, og har en meny som spenner fra klassiske Østerrikske retter til spesialiteten, et ostebord med ca 160 oster hvorav en stor andel er lokale fra småskalaprodusenter. De har også en egen melkemeny. Definitivt en av mine favoritter.

Full meny er tilgjengelig på hjemmesidene. Åpningstider mandag til fredag kl. 08.00 – 23.00 og lørdag/søndag kl. 09.00 – 19.00. Egen frokostmeny til 12.00

Middag: Selvfølgelig både skal og bør mans spise schnitzel i Wien, og helst en av skikkelig kalvekjøtt. Den mest kjente restauranten for schnitzel i elefantørestørrelse er nok Figlmüller den er gjenganger i alle tenkelige turistbøker og inneholder nok mer turister enn lokalbefolkning (ikke verdens beste tegn nei, så den er dermed nevnt, men ikke dermed anbefalt). Gammelt og tradisjonelt, og litt mer oppgradert er nok Plachutta, kjent for Tafelspitz og Schnitzel.

Men for å si det pent så er det begrenset hvor mange dager på rad man har lyst på tradisjonell østerriksk middag! Selvfølgelig kan man satse på klassisk stjerne gourmet på Steiereck, men min lille perle er av alle ting faktisk en asiatisk restaurant. Kim Kocht (Adresse: Lustkandgasse 4, 1090 Wien) er koreansk/asiatisk gourmetkjøkken og kåret til beste asiatiske restaurant i Østerrike, Restauranten er knøttliten kun åpen fra tirsdag til fredag, og det er helt nødvendig å reservere bord til middag. Det er normalt to dagens menyer å velge mellom, skalldyr eller fisk, og alle gjestene serveres samtidig fra det lille kjøkkenet, så her får man ikke nødvendigvis helt styre oppmøtet selv. Men det er verd det!

Åpningstider: tirsdag til fredag kl. 12.00 – 15.00 og 18.00 – 24.00
Reservasjon: Telefon 0043 0131 90242 eller restaurant@kimkocht.at

Kim Kocht har også ”Shop & Studio” på matmarkedet Nashmarkt, Stand 28 som er åpent kl.12.00 – 18.00 der det serveres varm mat rundt et stort fellesbord fram til kl. 16.00

Gourmetbutikk for matshopping: Størst, best, finest og sannsynligvis dyrest er uten tvil Julius Meinl am Graben som ligger midt i sentrum på hovedgaten Graben. Inneholder også espressobar, en hyggelig vinbar i kjelleren og restaurant. Verd et besøk om så bare for å kikke og kjøpe litt eksklusiv sjokolade.

Kaker: Kakespising er vel også en av de obligatoriske øvelsene i Wien, og strengt tatt trenger man ikke noen adresse for å finne et klassisk konditori med bugnende kakedisk, krem, sjokolade, vanilje og strudel store mengder er tydeligvis selve livseliksiren for Wiens innbyggere. Men noen er likevel mer klassiske enn andre, og hvis man virkelig ønsker et sus av historie, samt litt lett knuffing med blåhårede eldre damer, er det ett par steder som peker seg ut, Hofzuckerbäcker Demel og Café Sacher (Dresscode: pent!)

God tur, husk å ta med god apetitt, porsjoner er store...

Sol og varme

Når man tar været i betraktning er det jo ikke helt dumt å rømme fra Oslo til steder der solen garantert skinner. Så dermed våkner man plutselig hver morgen til 30 grader, et liv på halv hastighet og turkis hav. En stabel med uleste bøker, mange planer som ofte blir skrinlagt fordi livet egentlig er bra i nærmeste hengekøye. Og man har det riktig så travelt med nesten ingenting... Men mat må man tross alt ha.

Her er en posjon av Aruba i bilder:

Det lokale bakeriet - åpent når det lyser i vinduet - selvølgelig...

"Oliebol" - koblingene til Nederland er lette å finne

Godt kjøtt på grillen

Reker kjøpes rå fra de lokale fiskerene

Lokalt Balashi øl på geniale 0,23 liters bokser.

Babysize works for me!

Life is nice

Om å vinne en liten bit av paradis?

Jeg vant! JEG VANT!! Og først trodde jeg overhode ikke noe på det da jeg våknet en morgen og hadde fått mail fra Alder Yarrow som har en av USA's mest besøkte vinblogger, Vinography. "Yes, sure" tenkte jeg, for noe spam-surr. Trykket delete og famlet ustødig i lett sikk sakk fremover mot kaffemaskinen.

Midt i kaffekoppen begynte jeg å tenke. Hentet opp mailen. Og dobbeltsjekket. Der står det. Svart på hvitt og midt på skjermen. Jeg har vunnet en av hovedpremiene i "Menu for Hope" Et hus i Montalcino i Italia i en valgfri uke. Mail kommer fra Laura i Italia som bekrefter gevinsten. Plass til fler enn meg og eget svømmebasseng. Alt plassert høyt oppe i en vinmark som gir vin klassifisert som Brunello de Montalcino, og alt tilhørende den velrennomerte miniprodusenten Il Palazzone (3 HA vinmark og lager kun 8-12.000 flasker årlig) Det er jo helt utrolig. En bit av et Italiensk paradis. Så nå blir det for første gang ferie midt i vinland, ellers er jo det alltid jobb, messer og stress. Ferie! Svømmebasseng! Eget kjøkken! Og en knapp kilometer nedoverbakke til landsbyen Montalcino. Det kan neppe bli bedre, en vinkjøler nede ved svømmebassenget skal vi alltids fikse.

Ellers fikk Menu for Hope 6 i desember inn omtrent 80.000 dollar til FNs World Food Program, så det er litt av en innsats fra matbloggere over hele verden som ligger bak. Det er bare å bøye seg i støvet for at noen gjør jobben år etter år.

Huset er i privat eie av Il Palazzones amerikanske eier, og leies ikke ut. så det er dessverre ikke mulig å ta kontakt med dem for å forsøke å booke drømmehuset. Men det kommer nok både fler bilder og mer om mat og vin fra Montalcino i bloggen etter at vi har vært på besøk. Heldige meg.

Til å bli sulten av

Matbok uten en eneste oppskrift. Likevel blir jeg sulten. Historien om den glade amatøren, Bill Buford, som begynner som kjøkkenslave på den italienske gourmetrestauranten Babbo på Manhatten, drevet av legenden Mario Batali. Her er det hjemmelagd pasta i lange baner, varmt, svett og innimellom hysterisk morsomt.

Jeg låner et lite klipp fra side 34: "Så langt hadde matlagingen min vært basert på det jeg leste i bøker. Jeg var en hjemmekokk som alltid lengtet etter å lage noe mer enn en enkel middag, selv om de måltidene jeg stelte i stand, særlig når det var for venner, hadde en tendens til å være stressende affærer, kjennetegnet av to uforenelige egenskaper: høyt ambisjonsnivå og mangel på erfaring. Vennene mine pleide å beregne på forhånd hvor sent de skulle komme, for de visste hva de ville få se hvis de kom til feil tidspunkt: en nedsølt, panikkslagen, uflidd vert som helst skulle ønske de gikk igjen" 

"Når det koker", Bill Buford (oversatt av Morten Hansen) Font Forlag.

Morsom historie med stor fortellerglede for oss som har litt over gjennomsnittelig matglede, det finnes også definitivt noe å lære i boken. Men for de som synes posesuppe er grei mat, så er det godt mulig at det kan bli vel mye kokkeliv og detaljer. Det er lite i denne boken som handler om et liv utenfor kjøkkenet. Men suget etter hjemmelaget ravioli ble så ille at jeg flere ganger måtte stoppe opp og hente et knekkebrød. Akkurat som om det hjalp noe...

Vakre Korsika

Søndag hadde VG på nett en fin artikkel om strandloffing på vakre Korsika, men det er også mye god sjømat til loffen.


Det anbefales leiebil om man vil komme seg rundt! Små landsbyer, lokale produsenter av ost og vin, fine fjell med fantastisk utsikt. Vi var der i mai 2009, og tok utgangspunkt i Bastia som ligger ganske langt nord på øya og man kan fly direkte fra Paris. Bastia er en av de største byene, og det betyr ikke veldig stor! Sjarmerende gamleby og masse restauranter i vannkanten i havneområdet. Her er en liten billedkavalkade, alle bilder fra Korsika Mai 2009:

Sjømat og fisk preger landsbyene

Fjell og sjø - den siden av Korsika som vander mot Italia er flatere, den andre siden er vill og bratt. Med små strender og landsbyer innerst i noen buktene.

Fisk rett fra sjøen, renses ved bordet til tradisjonell Bouillabaisse

Moules Frites med litt ekstra sjømat attår. Nydelige bittesmå sjøkreps.

Hummer fra grillen.

Rundt restaurantene sto fiskeutstyret - ikke til pynt, men i daglig bruk

Lokale oster, enkelte oster har også fransk AOC (opprinnelsesbetegnelse)

Søte viner på druen Muscat

Solnedgang i fjellet

Eventyrlyst på glass

Jeg kjøper de rareste ting ute på reiser. Tanken bak innkjøpene er ikke alltid like vel fundert. Jeg har bare en konstant lyst på det jeg ikke vet hva er, har smakt på eller som bare ser litt morsomt ut fra annerledesland. Her er noen ting som hybler i skuffene, definitivt uten noen klar forbruksplan. Men spiselig er det. Sammen med noe... Tips mottas med takk!

Erter og kokos på boks? Erter i kokosmelk? Kjøpt i Karibien

Pickeled mango, ja - hva kan det brukes til?

Chilitråder. Lange og tørre.

Blå ris fra Thailand. Ikke kan jeg thai,
ikke vet jeg hvorfor risen er blå.

Coconut Strings. Til kake...? Eller til mat?
Ingen klar ide om bruksområde.

Vel hjemme

Så er man hjemme igjen, fått orden på bilder, en døgnvill kropp og en lettere varmeskadet hjerne. Fint var det uansett.

Her er litt facts:
Dominikanske Republikk, øy i Karibien, befolkning ca 9,5 mill, landet dekker ca 2/3 av den østlige delen av øya Hispanolia, resterende 1/3 er Haiti. Variert klima med tropisk regskog, masse strand og høye fjell. Toppen Pico Duarte på 3.098 meter er faktisk høyeste punkt i Karibien. Sukker, kaffe, kakao, tobakk og frukt er viktigste eksportvarer og turisme en stadig viktigere inntektskilde. Lokal valuta er peso, men de vil heller ha dollar om de kan velge.

Mat: Sjømat langs kysten naturlig nok. Ellers er kosten rik på stivelse, ris, bønner, poteter -gjerne alt i samme rett - og mangú (moste kokte mat-bananer) En god mix av innflytelse fra det spanske og afrikanske kjøkken sammen med de mer lokale taíno. Kjøtt er hovedsakelig kylling og svin og storfe. Nasjonalretten kalles "La Bandera" (flagget) og er hvit ris, røde bønner og kjøtt.

Drikke: Ingen vin, men rom i lange baner. Rom er omtrent like viktig som vann. De to mest kjente merkene er Brugal og Barcelo. Og husk det dominikanske ordtaket når du drikker rom: Si tomas Brugal tú resuelve o peleas. - If you drink Brugal (rum) you either fight or have sex.

Vel, jeg drakk vel ikke nok da...

Vanligste romdrink: Santo Libre
Stort glass med isbiter
Rom, hvit eller gyllen (oro), 4 cl på godt norsk, mer 6-8 cl på Dominikansk vis
En skvett sitronbrus som Sprite eller 7-up
En skviset båt fersk lime

Utover rom og litt vann drikkes store mengder fruktdrikker/smooties (batida), kaffe, og øl. Helst skal ølflasken være av den Dominikanske typen Presidente, og det er en folkesport å få den så kald som mulig.

Min daglige fisk

Det blir ikke mye matoppskrifter i slaraffenland der både frokost, lunch og middag intas på restaurant. Men noen tropiske fisk har man tross alt trykket i seg. Samt et ukjent antall lokale variasjoner av hummere, krabber og langustiner. Godt!!!

Ferie i varmen

Frokost. Bade. Vente på lunch. Bade. Cocktail. Bade. Middag...

Omtrent sånn går dagene. snart skal jeg finne ut hvordan de lager denne "bananmos med bacon" varianten som både brukes til lunch og tilbehør til grillet middagskjøtt.

Må bare ha noe kaldt å drikke først. Det tar nok resten av dagen.

Mañana Mañana

Opprettholde blogg fra 35 graders varme, palmesus og cocktailbrus. Ja det kan man tro. Mañana. Slik er livet på den Dominikanske Republikk.

Den fine minnekortleseren jeg hadde tatt med for å overføre bilder til pc'n passet selvfølgelig ikke til det minnekortet som det lille kameraet bruker. Hvem søren tenkte på at det store og det lille kameraet hadde forskjellige kort... Ikke jeg.

Så de ble det mobilkamera. Hvis jeg ikke snubler over en usb-ledning-selger på stranda. Og det skal man ikke se bort fra, for her selges det meste på stranden. Ikke helt ferske aviser, ananas, romflasker, mobilladere, alt man ellers ikke trenger.

Folkesporten er å holde ølen kald og ellers gjøre så lite som mulig bortsett fra å duppe i vannet, under en palme eller henge i sanden ved en provosorisk bardisk.

Morningburritos...

Ganske digg for en nordboer som har alt for få mañana dager idet vanlige livet. Og vin... he-he. Mørkegul sauvignon blanc i årgang 06 fra Chile.

Godt jeg tok med egen riesling.

Den er på rasjonering.

En engel på veggen

Noen ting har ingenting med hverken mat eller vin å gjøre.
Dette er en sånn ting.

Grafitti fra vegg i Lisboa

Og nå er det snart en ny og ubrukt ferie...