En slags ostekake - på 3 minutter

Etter litt pause kommer man plutselig tilbake, sånn er nå engang tingenes tilstand: Hei på dere :-)

Litt slapp? Litt travel? Stressa? Fantasiløs? Ja, det kan vel skje med alle. Loffer rundt i butikken uten mål og mening, og gjestene kommer om en time. Her er desserten som er idiotsikker:

Kjøp en plain pakke Walker Pure Butter Shortbreads (de i skotskrutet innpakning ja, og jada jada de er dyre, men de smaker godt, det er faktisk helt forståelig at de er livsnødvendige for UK-borgere som følge til tekoppen ) Fåes på de fleste større matbutikker som Meny/Ica/Ultra etc, kjøp en pakke og ha den liggende klar, for alt annet kan skaffes på en hvilken som helst matbutikk. Og disse kjeksene kan ikke erstattes med noe fra Sætre!

Ostekake på glass
Til 4 personer

4 Walker Shortbread kjeks
1 beger Philadelphia naturell kremost
2 ss melis
2 ss vaniljekesam
1 ts sitronsaft
1/2 ts vaniljesukker eller essens
Dine favorittbær eller frukt (bringebær, jordbær, moreller, pasjonsfrukt, blåbær, mango. Det du vil og liker best med andre ord)

Legg kjeksene i en liten pose og knus de til smuler. Bland først melisen i kremosten, og rør så inn vaniljekesam, sitronsaft og vaniljesukker. Sjekk at bærene ser fine ut, del eventuelt jordbær, fjerne steinene hvis du bruker moreller. OK, hvis man bruker moreller tar det litt mer enn 3 minutter...

Finn frem 4 glass (martiniglass, vinglass, kjøkkenglass, små sylteglass) Fordel kjeksmulene likt oppi glasset, fordel osteblandingen oppå, og bær på toppen. Fix Ferdig Finito!!

Min favoritt er kanskje bringebær og pasjonsfrukt. Søtt, syrlig, salt, søtt, alt på en gang.

Kan varieres i det uendelige. En liten klunk sitruslikør i ostekremen (ex Cointreau eller Grand Marnier) og desserten er ikke lenger helt barnevennlig, men mine gjester er da stort sett på den over lovlige alder til en spisesje likør.

Peiskos med epletilbehør

Det er enda gode syrlige norske epler å få tak i, så hvorfor ikke finne frem noen glass for å lage noen gaver.. Eller den mer egoistiske varianten, til eget knekkebrød sammen med en tekopp foran peisen?

Ingefær og eple går godt sammen (det er ett eller annet med ingefær som jeg bare liker veldig godt) og kombinasjonen blir deilig: litt søtt, litt sterkt og litt syrlig.

Eplesyltetøy med ingefær og vanilje
ca 4 mellomstore glass

60 gram ingefær i små terninger (ca 1 mm x 1 mm)
250 gram sukker
1 dl vann
2 skiver sitron
ca 600 gram eple, skrelt og i terninger (ca 5 mm x 5 mm)
1 vaniljestang

Start med å skrelle en god bit ingefær, kutt den i skiver på langs, og så skivene i lange fyrstikker. Jeg kutter halve bunken om gangen, deretter i små terninger. De skal være små, men ikke usynlige! Jeg skriver 1 mm x 1 mm men det betyr ikke akkurat at målebåndet skal frem, det er mer for å gi en ide om hvor små, siden ingefær ikke går i oppløsning ved koking. Vei opp omtrent 60 gram og ha i en gryte sammen med sukker, vann og epleterninger. Kutt to vanlige skiver sitron og legg oppi, de tilfører både syre og litt pektin (som gjør at syltetøy tykner naturlig). Del vaniljestangen i to på langs og skrap ut frøene, både frø og stang går oppi gryten. kok opp og la det småkoke i ca 20 - 25 minutter.

Øk holdbarheten på syltetøyet med å sterilisere glassene, la de koke i en gryte med rent vann samtidig som du koker syltetøyet. Kok også lokkene!

Fyll glassene, la de avkjøle seg, finn frem knekkebrød og tekanne. Tenn peisen. Ferdig.

Vaniljesnikksnakk...

Så var det tid for litt vaniljeprat igjen! Jepp, jeg vet jeg har vært der før (Lurt igjen? Og igjen) og jeg kommer sikkert tilbake. Vanilje er frøstengelen fra en plante i orkidefamilien, kun det og ikke noe annet. Kunstig fremstilt vanillin (etylvanillin) som benyttes av matvareindustrien er ikke vanilje. Og det er en skam at de får lov til å dekorere bokser, bøtter og spann med pene bilder av orkideplanter og vaniljestenger. Fy! Bare juks. Og vaniljesukker som aldri har hatt nærkontakt med ett eneste korn av vanilje. Ikke tro at alle brune prikker du ser er vanilje, neida - de er kunstige de også.

Så stor var min glede da Werner fra NokEnMatblogg kom på fotobesøk her en av de første dagene i påsken. Jeg skulle få kikke litt på hans ny fotoapparat, og han skulle kikke litt på noen triks jeg har for å bruke verandaen som fotostudio. OG HVA HADDE HAN MED??? 10 store, feite, deilige, myke Madagaskarvaniljestenger! Så nå ble det bra vaniljesukker og et vaniljeduftende kjøkken. Tusen takk. Strålende.

Oppskrift på ekte vaniljesukker = Vaniljestang + hvitt sukker.
Splitt vaniljestangen, skrap ut frøene med en kniv og gnikk frøene godt ut i sukkeret. Ha alt på et glass sammen med stengene, de avgir masse aroma. Jeg bruker ca 100 gram sukker pr vaniljestang, og fyller på med mer sukker etterhvert som jeg bruker det opp.

Små søte mini klementiner

Hva i all verden? Disse lå hos grønnsakshandleren min her på lørdag. Bittesmå perfekte klementiner. Først trodde jeg det var kumquat, men de er mer ovale og smaker særegent. Disse var lett flattrykte (som klementier skal være) kunne lett skrelles, hadde bittesmå båter og smakte...søt klementin!

Men de er jo bittesmå, så det blir ikke helt noe poeng å skrelle for å spise, da er utbyttet bedre med normalstørrelsen. Så hva kan gjøres med skallet på? Helt ærlig hadde jeg ingen klar idé, så dette ble en testrunde. Så kan jeg håpe på at de kan bli påskeproviant, for de ser jo gode ut.

Syltede mini klementiner
8-10 mini klementiner med skall, delt i to på tvers
1 dl vann
0,5 dl Grand Marnier (eller Cointreau, som også er sitruslikør)
3 ss sukker
1/2 vaniljestang eller 1/2 ts vaniljeekstrakt

Skrubb klementinene godt under varmt vann og la de tørke litt. Del de i to på tvers av båtene. Legg oppi et rent (eventuelt sterilisert) syltetøysglass. Kok opp vann, sukker og vanilje, splitt vaniljestangen i to slik at frøene kommer ut. Når sukkeret er løst opp og alt har kokt opp så tilsettes sitruslikøren og alt helles varmt over klementinene. Fyll glasset helt opp, og skru lokket godt til. Sett mørkt i 1-3 uker før bruk.

Og hva kan det brukes til? Tja, det gjenstår å se, jeg ser for meg at dette kan være godt til tynne pannekaker og vaniljeis. Eller syltet klementin ved siden av en varm sjokoladefondant, det kan ikke bli feil, sjokolade og appelsin er en favorittkombinasjon! Hvem vet? Kanskje dukker mini-klementinene opp i en ferdig dessert her om noen uker...

Uimotståelige kalorier

Hvor mange kalorier er det egentlig mulig å putte oppi ett glass? MANGE! Tro meg. Enkelt er det også.

En av mine favoritter på nett er matbloggen Smitten Kitchen, og her om dagen dukket det opp en bloggpost som heter "ridiculously easy butterscotch sauce" og visst var det enkelt, og så hemningsløst godt at det er helt til å få prikker av. Egentlig gjelder det bare å pakke inn glassene pent kjempefort, før angrepet av smør, sukker og fløte toppet med salt blir komplett demoraliserende. For min del så innebar å lage dette to ting: først intensivt mye slikking og smaking, deretter ca 12 km rask gange for å gjøre bot.

Altså varm karamellsaus med salt som iskremsaus (med eller uten iskrem) burde egentlig ikke vært mulig å lage på 5 minutter uten reseptbelagte ingredienser. Så trenger du et godt tips til dessert til julen, kjør på!

Salt karemell er helt fantastisk, saltet drar frem sødmen uten at det blir kvalmende slik denne mengden fett og sukker ellers lett ville blitt. Som varm issaus toppet med litt ristede hasselnøtter er vi nær nivarna for iskremelskere. Svært nær.

Trinn for trinn beskrivelse finner du på linken til Smitten Kitchen, men her er min fornorskede variant med mål i gram, oppskriften er også laget litt større - selv om jeg er fryktelig usikker på om det egentlig er en god idé.

Søt og salt karamellsaus (butterscotch sauce)

100 gram usaltet meierismør

200 gram brunt sukker (ev. halvt om halvt med brunt rørsukker og vanlig hvitt sukker)

200 gram kremfløte

1 ts malsonsalt (flaksalt)

2 ts god vaniljeessens eller frøene av en vaniljestang

Ha alt i en gryte og varm sakte opp til koking mens du rører. La det småkoke i ca 10 minutter (pass på sukker blir veldig varmt når det koker, så vær forsiktig med smaksprøvene) Sausen er ferdig når den er glatt, blank og har tyknet lett. Smak om det trengs mer salt eller vanilje, jeg liker litt ekstra salt i min.

Selvfølgelig kan man også tilsette en liten klunk whisky eller cognac. La sausen avkjøle seg litt og hell varm over vaniljeiskrem. Eller hell den på små glass som kan oppbevares i kjøleskapet i opptil 14 dager.

Sausen stivner i kjøleskapet, så da kan den varmes i vannbad (eller mikrobølgeovn for de som har slikt)

Oh my god.. god jul.. sees på SATS!

Varer den til jul?

Jeg kjøper tydeligvis mer tax-free sprit enn jeg drikker, så det blir stadig stående et overskuddslager. Spesielt vodka. Som jeg ikke engang har noe klar idé om hvorfor jeg kjøper? Sånn siden jeg tydeligvis ikke drikker det. Så dermed falt jeg inn i tenkeboksen, kan jeg rekke å lage en kaffelikør til jul?

Etter litt googling og nettsjekk fant jeg ut at jeg ville forsøke to varianter, En lys variant med kun kaffebønner fant jeg på bloggen delicious:days, (som vanlig inspirerende med flotte bilder) og en mørkere variant med både espresso og kaffebønner. Med andre ord, klare Ole Brum tendenser i likørverdenen.

Lys kaffelikør

150 gram brunt kandissukker

1/2 liten kanelstang

2 stjerneanis

5 nellikspiker

1/2 vaniljestang, splittet

Ca 50 gode ferske kaffebønner

4 dl vodka (eller lys rom)

Mørk kaffelikør

Som ovenfor, men økte til 200 gram sukker pluss 4 shot med god espresso. Denne blir dermed noe lavere i alkohol. Her kan man sikkert bruke sterk pulverkaffe, men jeg ser liksom ikke poenget med å bruke kaffe jeg ikke liker.

La alt stå til lagring på et stort glass/flaske i 2-3 uker, sil av og hell på en ny ren flaske. Eller flere små med fine håndskrevne merkelapper som kan bli flotte venninne og vertinnegaver i julen.

Så nå står de der og ser ganske hyggelige ut, jeg skal forsøke å huske å gi de en liten rist nå og da... så skal jeg komme tilbake med en liten smaksrapport, men innen den tid er det nok for sent å sette i gang egne flasker som blir klare til jul, så nå er sjansen. Vel, de er sikkert gode til påske også. Apropos påske? Kan man lage eggelikør mon tro...? Hvis noen har forsøkt en eggelikør (som ble vellykket...) så legg gjerne inn en link eller kommentar.

Havre hele året

Disse småkakene er jeg egentlig oppvokst med som julekaker, men så liker jeg de vel godt da, siden de sakte men sikkert er glidd over til å bli helårskaker. Deigen er enkel og går raskt, det er ingen kjevling involvert og de holder seg godt i en tett boks. I tillegg kan de varieres i de uendelige med forskjellige smaker, selv har jeg utvidet den opprinnelige oppskriften med skivede mandler på fast basis.

Havremakroner

75 gram smør, smeltet

2,5 dl lettkokte havregryn

1 dl skivede mandler

1 egg

1,5 dl sukker

1 ss hvetemel

1 ts bakepulver

3 ts vaniljepulver

Mål opp havregryn og mandler, hell over smeltet smør, bland godt og la det stå å trekke 1 time. Visp egg og sukker hvitt og bland inn hvetemel, bakepulver og vaniljesukker. Hell mandel - og havregrynblandingen oppi deigen, og det var det!

1 stor ts deig legges med god avstand på bakepapir (de flyter mye ut, det går vanligvis 9 på platen) og sett i ovnen ca 10 minutter på 180 grader. Når de er blitt flate og lett brune i kantene er de ferdig. Trekk bakepapiret av platen og la de avkjøle seg litt slik at de stivner før de flyttes over på rist for å avkjøles helt.

Vaniljesukker er her en enkel måte å smakssette, men har kan det blandes inn revet appelsin eller sitronskall, revet ingefær, kanel, kardemomme, støtt stjerneanis, tørkede tranebær, tørkede biter av tropisk frukt eller finkuttet tørket fiken/aprikos, pistasjnøtter osv. Her er det er bare å teste ut egne ideer. Her har jeg i tillegg trykkte en mandelskive på toppen før steking til pynt, et halvt cocktailbær eller en bit tørket frukt kunne også vært brukt.

Jeg liker havremakronene som iskjeks, gjerne 2 kjeks med is mellom som en skikkelig dessertsandwitch.

Skyr - Islandsk tradisjonsmat

Nyhet fra Q-meieriene nå i september.

Hva er det? Skyr er fra Island, et tradisjonelt syrnet melkeprodukt som kan likne på yoghurt, men som egentlig er en veldig myk ost. Tradisjonelt ble skyr laget på upasteurisert melk, men lages nå på syrnet pastuerisert skummetmelk som tilsettes en bakteriekultur og skiles fra mysen. Les mer på Wikipedia eller en morsom artikkel om Siggi's Skyr på bloggen The Amateur Gourmet.

Den bra biten: Masse proteiner og nesten ikke fett. Hele 11,2 gram proteiner pr. 100 gram, noe som er mye mer enn yoghurt. Samtidig er innholdet av fett og kalorier veldig lavt, kun 62 kcal pr 100 gram.

Den dårlige biten: Q-meieriene har søtet med aspertam! Helt unødvendig å ødelegge et naturlig så flott produkt med kunstig søtningsstoff, kunne de ikke heller spandert 1 ts honning?

Å ja, og hvordan smakte det? Konsistensen er deilig, tykk og kremete. Helt utrolig bra konsistens til å være nærmest ett fettfritt produkt. Og veldig syrlig, så syrlig at jeg måtte ha litt honning på i tillegg, og hva i all verden er da poenget med å søte med aspertam?

Kommer i smakene: Skogsbær/vanilje; Jordbær/granateple; Bringebær/granateple. Men vær oppmerksom på at det er ingen naturlig vanilje som er brukt, kun aromastoffer. Jodbær varianten er mye søtere enn skogsbær, men begge er skjemmet av kunstige smaker. Bringebær har jeg ikke funnet i butikken enda så den er ikke smakt.

Konklusjon: Synd Q-meierier ikke har tatt dette fantastiske produktet på alvor og lansert det uten kunstig søting. Gi oss en naturlig variant som vi heller kan smaksette selv med friske bær, ristede nøtter og litt honning. Hører dere? Vi vil ha naturlig skyr uten kunstige stoffer!

Bildet er stjålet fra Kavlis nettsider (Kavli eier Q-meieriene) og linken her er til deres egen omtale av produktet med bl.a. full informasjon om næringsinnholdet.

Snille gjester får søte crostini

Jeg liker gjester, heldigvis liker også gjestene stort sett meg. Dessuten tror de ofte jeg bruker mye mer tid på å lage mat enn jeg faktisk gjør. Alt er bare et spørsmål om å bruke gode råvarer i riktig sesong, og ikke minst en litt imponerende, men likevel ren og enkel presentasjon. Her er en porsjon visuell lykke og genial småmat. Frukt er aldri feil, og enda er det bær å få tak i og både plommer og fikenen er fantastiske nå!


Søte crostini med mascaponekrem
(ca 15 - 20 biter)

1 baguette, skåret i rette runde skiver
1 beger mascapone (italiensk ferskost) 250 gram
½ beger vaniljekesam
½ vaniljestang eller 1 ts vaniljesukker
1 ss flytende honning
1-2 ss melis
Friske bær, bruk det som er godt for sesongen.
F. eks. jordbær, bringebær, rips, blåbær, fersk fiken eller båter av saftig fersken, aprikos eller plomme. Varm grillen på ovnen. Legg baguetteskivene på et stekebrett og grill de gylne på begge sider. Lag en krem ved å røre sammen mascapone, vaniljekesam, vanilje, melis og honning. Legg en klatt krem på hver baguettskive og pynt med rikelig med frisk frukt eller bær.

Ypperlig til selskap, men ikke la de stå for lenge med kremen på da blir de myke!

Lurt igjen? Og igjen?

Hvor mange ganger kan samme sjokkerende nyhet sjokkere? Hver gang noen finner et nytt småmorsomt ordspill som nå VG i "Mmm... sagfl-is" sannsynligvis. Og sender en reporter ut med spørsmålet; vet folk at "vanilje" kunstig utvinnes av treverk? Av norsk gran? Av restene fra celloluseindustrien? Vel, forrige gang dette kom som et sjokk var i Dagbladet desember 2008, men da var grantrærene svenske; "En smak av råtten svensk gran" og det er jo nesten enda verre - spiser vi råtten svensk gran? (Nei la oss holde oss til norsk treverk i det minste...)

Det er vel egentlig ganske greit, hadde vi ikke hatt vanillin som kunstig smaksstoff hadde hverken nordmenn, italienere eller andre kjent "vaniljeis" i den prisklassen vi gjør. Heller ikke kaker, kjeks eller en mengde sjokolade. De to stakkars italienske is-spiserene til VG får nok like mye juksevanilje i isen sin i Italia. Ekte vanilje er et ekstremt dyrt krydder, det er de lange frøstengene fra en tropiske plante som tilhører orkidefamilien, og er lite brukt i matvareindustrien. Kunstig fremstilt vanillin gjør ingen skade, det er et billig og kraftig aromastoff som fremstilles kjemisk (etylvanillin) eller av organisk materiale (fra stoffet ligin som finnes i ulike planter og trær) Men det hverken smaker eller dufter som ekte vanilje. Bl.a er lukten av kunstig vanillin mye kraftigere enn av ekte vanilje.

Så at det finnes en rimelig erstatning ok. Det store problemet er at disse produktene får lov å bruke ordet vanilje eller bilde av ekte vaniljestang! Det er lureri.


Når iskrempakkene og vaniljeyoghurten har bilder og produktnavn som er basert på en ingridiens som ikke finnes så blir vi lurt. Da burde det selvfølgelig ikke fått lov til å hete vaniljeis.

Det finnes småskalaprodusenter som bruker ekte vare, det er bare å se på prisen - og innholdsfortegnelsen - Men disse produktene dukker nok ikke opp på nærmeste Rimi eller Rema.

Og det jukses ikke bare med produkter med vanilje, listen er lang og det krever litt egeninnsats for å finne ut av tingene - et godt sted å begynne er med boken til Mats-Eric Nilsson "Den Hemlige Kocken - det okända fusket med maten på din tallerken" som kom ut i Sverige i 2008, og også finnes i norsk oversettelse med undertittelen "noen har jukset med maten din" Og gjett om de har!