Peiskos med epletilbehør

Det er enda gode syrlige norske epler å få tak i, så hvorfor ikke finne frem noen glass for å lage noen gaver.. Eller den mer egoistiske varianten, til eget knekkebrød sammen med en tekopp foran peisen?

Ingefær og eple går godt sammen (det er ett eller annet med ingefær som jeg bare liker veldig godt) og kombinasjonen blir deilig: litt søtt, litt sterkt og litt syrlig.

Eplesyltetøy med ingefær og vanilje
ca 4 mellomstore glass

60 gram ingefær i små terninger (ca 1 mm x 1 mm)
250 gram sukker
1 dl vann
2 skiver sitron
ca 600 gram eple, skrelt og i terninger (ca 5 mm x 5 mm)
1 vaniljestang

Start med å skrelle en god bit ingefær, kutt den i skiver på langs, og så skivene i lange fyrstikker. Jeg kutter halve bunken om gangen, deretter i små terninger. De skal være små, men ikke usynlige! Jeg skriver 1 mm x 1 mm men det betyr ikke akkurat at målebåndet skal frem, det er mer for å gi en ide om hvor små, siden ingefær ikke går i oppløsning ved koking. Vei opp omtrent 60 gram og ha i en gryte sammen med sukker, vann og epleterninger. Kutt to vanlige skiver sitron og legg oppi, de tilfører både syre og litt pektin (som gjør at syltetøy tykner naturlig). Del vaniljestangen i to på langs og skrap ut frøene, både frø og stang går oppi gryten. kok opp og la det småkoke i ca 20 - 25 minutter.

Øk holdbarheten på syltetøyet med å sterilisere glassene, la de koke i en gryte med rent vann samtidig som du koker syltetøyet. Kok også lokkene!

Fyll glassene, la de avkjøle seg, finn frem knekkebrød og tekanne. Tenn peisen. Ferdig.

Rød kjærlighet

Rød kjærlighet på pinne, eller i det minste kjærlighet på stilk! Jeg elsker rød chili og bruker det i det meste. Fersk og tørket. Både grovknust og finmalt. Cayenne, habanero og de helt vanlige røde som vi finner i dagligvarebutikken. Ofte vil jeg ikke ha frøene med, et godt tips da er å kutte av enden med stilken, holde chilien over vasken og rulle den mellom hendene med hullet nedover. Frøene vil da dette ut slik alt chilifrukten kan kuttes i fine ringer uten frø. Kjekt å vite tatt i betraktning av at frøene er sterkere enn fruktkjøttet.

En av de aller mest brukte faste krydderene mine er chiliolje. Ekstremt enkelt og kan brukes til uendelig mye.

Chiliolje
4 ferske chili, i grove biter uten frø
2 dl nøytral solsikkeolje

Kjør olje og chili i en liten foodprocessor til en jevn masse. Hell i et glass. Kan brukes med det samme, men blir best om den får stå en ukes tid kjølig.

Etter en ukes tid kan også oljen siles av gjennom et fint klede/gasbind eller liknende, og det vil bli en flott klar knallrød olje, men det er ikke nødvendig. Jeg rister stort sett bare glasset godt, og liker den med chilimosen oppi.

Hva den kan brukes til? Mitt svar er jo selvølgelig nesten alt. Til å ha over speilegg, ostesmørbrød, pizza, i wok, i salatdressingen, i tomatsuppen, til taco og burritos enten i stekepannen til fyllet eller som topping (eller begge deler...) Fordelen er at det er mye lettere å porsjonere mengden jevnt enn ved chili kuttet i ringer eller biter, og dermed også lettere å porsjonere styrken.

En av mine favoritter som tilbehør til f.eks pai eller burritos, er en halv acocado, kuttet i skiver og med 2-3 ts chiliolje over sammen med litt maldonsalt.

Og best av alt, siden den er konservert i olje har den lang holdbarhet oppbevart på et mørkt og kjølig sted.

I sitt eget skall

Baking av aubergine er omtrent like enkelt som å koke egg, det er bare å legge den i ovnen. Skallet er beholderen som holder innmaten på plass, og i løpet av litt tid skjer det noe magisk på innsiden.

Prikk skallet litt med en gaffel eller trepinne slik at det blir noen hull som dampen kan slippe ut gjennom. Inn i ovenen på et lite ovnsfast fat, og så lager auberginepureen seg nesten helt på egen hånd.

Auberginepurée

1-2 aubergine, prikket med noen damphull

Inn i stekeovnen på ca 190 grader i 45 - 60 minutter

Når den kommer ut er den litt skrukkete og stygg, men å se til, men hvem bryr seg, det er innmaten som teller. La den avkjøle seg bittelitt i noen minutter, del den i to på langs og spa ut innmaten med en skje. Her må man selv avgjøre den videre konsistensen, med en stavmikser blir det en helt glatt purée, eller som jeg liker best, bruk en kniv og hakk det til grovt purée for hånd.

Smak til med:1-2 ss olivenolje
salt og pepper
En sprut sitronsaft
Eventuellt litt hakkede friske urter

Eventuellt litt smuldret fetaost

Fetaost og mynte er veldig godt om puréen skal brukes som tilbehør til fisk eller lammekjøtt. Til oksekjøtt ville jeg vel heller brukt litt basilikum, eller estragon til grillet laks. En tomatsalat med litt løk er et annet tilbehør som passer bra ved siden av, bakt aubergine får en deilig sødme som passer godt til tomater. Aubergine er ganske mottakelig for smak så her er det bare å finne en kombinasjon av hva du liker og føler passer til hovedingrediensen. Uansett er det ingenting som slår ideen om mat som koker seg selv, inni sitt eget skall.

PS: Hel aubergine kan også legges på grillen, velg et sted utenfor den varmeste sonen og snu den noen ganger underveis så varmen blir jevnt fordelt. På kullgrill vil puréen da få en nydelig røyksmak.

Superkul nr. 2

Den søte chilisausen i forrige bloggpost utløste et helt skred av ideer, så jeg måtte jo bare teste ut en ting til... Mitt eget eksperimentelle asiatiske kjøkkenverksted. Dette er jo det morsomste jeg har lekt med på kjøkkenet på lang tid. Det bør vel legges til at jeg er over gjennomsnittelig begeistret for chili også.

Søt grønn chili- og plommesaus
Ca 2-3 små flasker eller glass/ totalt ca 5 dl.

1 grønn paprika
4 store søte Victoria plommer
4 grønne chili
1 sitron, skall + innmat
1 fedd hvitløk
2 cm fersk ingefærrot
1 dl lys eddik (gjerne riseddik)
1 dl vann
5 dl sukker

En god klype salt

Kutt paprika og plommer i små biter, chilien i tynne ringer, jo mer frø som blir med, dess sterkere saus. Riv det ytterste gule på sitron, kutt av resten av skallet (det hvite som kastes ja) og fjern sitronsteinene. Hakk opp innmaten. Hvitløk og ingefær i små terninger - kutt - ikke press! Alt i en gryte sammen med eddik, vann, sukker og litt salt. Kok opp og skru ned varmen, la det småkoke i ca 45 minutter.

En potetpresse fungerer bra til å stampe litt for å jevne resterende plomme og paprikabiter. Den er også fin som en grov sil for å ta opp noe av plomme og paprikarestene hvis du vil ha sausen litt tynnere.

Og vips - så har man en lys plommesaus! Mon tro om jeg trenger flere i samlingen min...

Søt, sterk og superkul

Jeg fikk det plutselig for meg at jeg skulle teste om det gikk an å lage Sweet-Chili saus. Noe jeg i utgangspunktet var litt usikker på... Har jeg noengang hørt om noen som lager sin egen Sweet-Chili saus? - Nei. Synes jeg det er noen grunn til å ikke forsøke? - Nei.

Så der lå liksom premissene da, hva annet kan man gjøre enn å forsøke. Ble det godt? JA!

Det jeg ønsket var en Sweet-Chili saus som var adskillige hakk tøffere enn den som kommer ut av flasken på ICA. Så denne er sterk. Sånn som jeg liker den. Det er jo ikke akkurat ment til pålegg på brødskiva da, jeg liker å ha en spiseskje eller så i woken, eller en ørliten dip på en vårrull. Vil du lager mildere er det jo ganske enkelt, bruk mindre chili (din kylling)

Hjemmelaget Sweet-Chili saus

Ca 2-3 små flasker eller syltetøyglass.

4 tomater

1/4 løk

4 røde chili (med mesteparten av frøene)

1 fedd hvitløk

ca 2 cm fersk ingefærrot
2 dl sukker
1 dl lys eddik (gjerne riseddik)
1 dl vann
En god klype salt

Og så til slutt... hold deg fast:
Ca 1/2 beger lys sirup

Jepp, masse sukker, det er en grunn til at sausen er seig og klissete.

Hakk tomater og løk opp i småbiter. Chilien i tynne skiver, rist eventuellt ut litt frø underveis så blir ikke sausen så sterk. Eller behold de for å få en skikkelig hot saus. Hakk hvitløken i små biter, ikke press, men kutt! Skrell ingefæren, lag skiver, staver og så små terninger. Alt samles oppi en gryte, hell over sukker, salt, vann og eddik. Kok opp, og senk varmen. La det småkoke i omtrent 15 minutter. Ha oppi sirupen og kok videre på lav varme i 30 - 45 minutter. Omtrent en time til sammen. Smak til med litt salt når sausen er ferdig. Salt trekker faktisk frem en mer markant smak av sødme.

Bruk en potetmosstamper til å trykke ut det som måtte være igjen av tomatbiter slik at det hele blir ganske sausete. Jeg bruker også denne som en grov oppfisker av restene av tomater og chili, fordi jeg vil ikke sile sausen. Det må være litt frø og rester med i flasken. Omtrent 2-3 oppfisk holder, det bli en mellomløsning mellom mye rester og ingen rester. Hell på flasker, en liten trakt er greit, og eventuelt en sataypinne til å hjelpe til med hvis det tetter seg fast i halsen på trakten.

Propp igjen og oppbevar flaskene kjølig. Sausen tykner når den blir avkjølt.

Og vips så har man verdens kuleste hjemmelagde søte chilisaus. Temmelig imponerende saker om jeg skal si det selv.

Cookies med olivenolje?

Først, hva skjedde? Jeg vet ikke! Det ble full bloggstopp i april. Ny jobb, nytt firma, masse reising, og dermed døde bloggen tydeligvis for en periode. Det ble veldig ambisiøst å publisere noe 3 ganger pr uke, og plutselig orket jeg ikke engang logge på. Vel, sånn kan tydeligvis skje. Ellers er alt bra, solen skinner innimellom regnbygene og jeg er frisk som en fisk. Målet nå må heller være å publisere omtrent en gang ukentlig, så blir det litt midre stressfaktor, og litt mer overkommelig i hverdagen.

Så - hva gjør man på en fredag når suget etter noe kommer og tar en... Jeg må ha NOE! Scanner skap og hyller. Absolutt ingen ostepop i sikte. Kake? Bake? Øh, ikke noe smør? What? Men veldig mye god fersk olivenolje. Kan jeg finne noe å bake med olivenolje? Hva annet har jeg? En slant rødvin! Og en stor potte rosmarin på verandaen. Slikt kan det bli kake av tenker da min stakkars forvridde sukkerhungrige hjerne.

Cookies med olivenolje, rosmarin og rødvin.
Ca 20 stk.
250 gram hvetemel
1 pinch salt (omtrent 1/4 ts)
Litt kvernet svart pepper (4-6 omganger på kvernen)
1/4 ts bakepulver
100 gram sukker
1-2 ss finhakket rosmarin (avhengig av hvor godt du liker rosmarin)
Eventuelt finrevet skall av 1/2 sitron (vask den godt)
1 dl olivenolje
1 dl rødvin
1 egg

Bland alt det tørre i en bolle, og slå sammen de olje, rødvin og egg i et litermål. Pisk det lett sammen og hell over de tørre ingrediensene. Bruk en slikkepott til å få en jevn løs deig. Hmm, deigen har omtrent samme farge og konsistens som en slapp medisterdeig. Jaja, kjør på!

Sett noen små (str liten spiseskje) topper på bakepapir, trykk de litt flate og pynt eventuelt med noen rosmarinblader på toppen. Stekes på 200 grader i knappe 15 minutter. Skal være lyse med brune kanter.

Rare kaker. Ikke så veldig søte, men gode! Litt uvant med rosmarinsmak i kake. Neste gang skal jeg trykke en liten bit blåmuggsost ned i hver kake før steking. Fikk en ide inne i hodet mitt om at det muligens kunne være en kul vri - men den er altså ikke testet...

Pasta med ristet Tellicherry pepper

Pepper ble etter et funn i en tysk delikatessebutikk helt plutselig den helt store greia. Forrige bloggpost er i sin helhet viet pepper som krydder, men hallo, man skal jo tross alt spise! Og pasta er som alltid det perfekte bakteppe for å understøtte rene smaker. Pasta skal helst ha et ganske enkelt tilbehør - eller "saus" om man vil kalle det noe slikt - det er da både god pasta og smaken av sausen kan oppnå en forening av typen mer enn en pluss en er lik to. Med pasta kan dette i et godt øyeblikk minst bli fire. Kankje fem!

Pasta med ristet pepper, brunet smør og fritert salvie.
God pasta
Smør (nei, ikke margarin og ikke brelett)
Salvie
Salt og pepper, her ristet Tellicherry

Varm en teflonpanne og rist hele svarte pepperkorn til de begynner å "poppe" med en liten popkornlyd. Dette bringer frem en ferskere, rundere og søtere peppersmak. Godt! Ha pepperkornene i en morter og knus dem grovt eller fint etter ønske. Så er pepperet klart.

Ha pasta i saltet og kokende vann. Plukk ca en halv salvieplante for ferske blad, mer om dere er mange. Varm smør i en liten kjele, når det begynner å bli lysebrunt ha oppi salviebladene. De blir sprøstekte fort, så ta av varmen. Legg noen hele til side på et kjøkkenpapir til pynt. Sil av pastaen, ha over brunet smør, salvie og pepper, rør godt. Det betyr ca ett minutt. Fordel pastaen i varme tallerkner og pynt med noen av de hele friterte bladene.

Svinekjøtt er også godt til salvie, så om du vi ha kjøtt med ta oppi litt sprøstekt bacon eller stekt strimlet svinekjøtt. Uansett, både med og uten svinekjøtt er dette for meg hvitvinsmat. En syrlig riesling eller albariño hamler opp med fettet, skal du bruke rødvin velg en lett, ueiket og fruktig rødvin og server avkjølt. Dette er ikke (ikke ikke ikke...) en matrett for en tung alkoholrik vin som Amarone.

Der pepperen gror

Pepper. En obligatorisk del av enhver matrett og borddekning. En fast ingrediens på enhver kjøkkenbenk. Pepper er slikt som bare er der. En svart, liten klump av en hverdagshelt som vi knapt ofrer en tanke.

Pepper er bærene av en buskformet slyngplante - Piper Nigrum - som produserer svart pepper, hvit pepper og grønn pepper. Andre former for "pepper" som rosépepper og Szechuan pepper er egentlig ikke pepper og kommer fra helt andre plantefamilier.

Svart pepper: Umodne grønne bær som blir vasket, lett fermentert og tørkede under solen eller ved kunstig varme. Fruktkjøttet skrumper inn og blir svart.
Hvit pepper: Modne bær som ligger i bløt til det ytterste fruktlaget kan fjernes, den innerste kjernen tørkes og blir til hvite pepperkorn.
Grønn pepper: Umodne bær som konserveres på lake eller vakumtørkes slik at fargen beholdes. Noen asiatiske kjøkken bruker også fersk grønn pepper, spesielt thai-kjøkkenet.

Verdens største produsent av pepper var (iflg. 2008 tall) Vietnam med ca 34% av verdensproduksjonen, etterfulgt av India, Brasil, Indonesia, Malaysia, Sri Lanka og Kina.

Pepper kategoriseres stort sett etter område, og det pepperet som skiller seg ut i kvalitet er fra Indias Malabar kyst, det vil si den syd-vestlige siden av spissen på India. Generelt kjent som Malarbar pepper, og aller beste av Malarbar: Tellicherry pepper. Den øverste skalaen for pepper, en sortering av sent innhøstede håndplukkede ekstra store bær som vokser i fjellområdene rundt Tellicherry, med en rikere og mer nyansert smak. Gir meg assosiasjoner til "Spätlese" i vinverdenen.

Noe helt annet: Langpepper! Sett slike før? Disse er fra planten Piper Longum, som er en slektning av Piper Nigrum. Samme aktive virkestoff - piperine - men i en noe høyere konsentrasjon (dvs sterkere) smaken beskrives som noe søtere, men samtidig jordlig peppersmak. Nå en raritet i Europa, men tidligere var dette sannsynligvis den vanligste peppertypen.

Så da her jeg lært en masse, helt uten å lage mat! Mitt Tellicherry pepper og langpepper har jeg kjøpt på en delikatessebutikk i Düsseldorf, se nettsidene til Spirit of Spice. (på tysk) Og nå skal det brukes, en enkel pastarett med masse pepper, nøttesmør og fritert salvie tenker jeg skal bli resultatet. Coming up...

Kaffe med kryddermelk

Jeg ser det nok på disse kaffesjappene: sirupsrekken! Men jeg vet ikke om jeg helt forstår poenget? Vil vi virkelig ha kaffe med kokos og pasjonsfruktsmak? Sukker og E-stoff? Hasselnøttsirup som er så kunstig at selv nøttealergikere sannsynligvis kan tåle den? (Ok, ikke prøv og gi meg skylden hvis det går galt) Poenget er vel mer at kaffe er en naturlig drikk, neppe kan bli bedre av å tilsette en masse kunstig ræl.

Så her er en naturlig tilnærming på smaksatt kaffe, som krever litt planlegging, for hele poenget er at kryddermelken må kokes opp kvelden før og få stå å trekke med krydderet over natten i kjøleskapet.

Kaffe med kryddermelk
Nok til to kopper
3 dl. ekstra lett melk
1 ts sukker, gjerne brunt (mer om du liker det søtt)
ca 2 cm kanelstang
8-10 hele kardemommekapsler
8-10 nellikspiker
1 hel stjerneanis
1 stor tørket chili, gjerne "chitpole" som gir en liten røyksmak

Varm opp melken med alt krydderet i, la den komme opp til forsiktig koking, trekk av og la den avkjøles litt. Hell over (ta med krydderet ja!) i noe som kan oppbevares i kjøleskapet og la stå over natten.

Neste morgen, sil melken og kast krydderet. Lag to espresso og varm og skum opp kryddermelken. Fordel varm melk oppi kaffeglassene med skum på toppen. Kanelstrø på toppen. Litt sterkt, litt søtt, litt kaffeaktig, veldig godt. Gir litt smådeilig luksusfølelse av noe ekstra, selv om det tar 2 minutter mer enn vanlig kaffe. Sannsynligvis fordi man må planlegge det kvelden før. Liker du ikke mine krydder, så bruk noe annet! Men virkelig, gi tørket chili en sjanse...

Og en liten sjokolade til gjør ikke livet dårligere, her med en av mine absolutte favoritter: Valrhona Orangettes. Når man ikke får mye sjokolade, skal ihvertfall det lille man får, være skikkelig godt.

Ikke helt grandiosa-snurr

Jeg liker konseptet pizza-snurrer! Fint å ha i fryseren, fint å ha med på tur, og skikkelig fint nå i solveggen på en søndag formiddag når man er omringet av alle helgens aviser og en kopp te. Men jeg liker ikke konseptet grandiosa, pappbakst uten smak. Krydderangst. Altfor mye salt og E-stuff. Så løsningen er jo egentlig ganske selvfølgelig: LAGE SELV!

Og jeg vil ha smak i mine så her er to favoritt chilier blandet inn...åh, sterke godiser. For de som vil være mer barnevennlige eller ekstremt pysete kan selvfølgelig chilli fjernes, men erstatt gjerne da med noen andre urter som for eksempel fersk oregano og/eller finhakket paprika.

Jalapeño-snurrer
Deig:
250 gram hvetemel + litt ekstra til kjevling
300 gram fibra-mel (fint mel med masse fiber)
3,5 dl. lunkent vann
1/2 pk fersk gjær
1 ts sukker
1 ts salt
1/2 ts cajennepepper (sterkt chilipulver)
1 ts sesamolje (gir deilig nøttesmak i deigen)
1 ss olivenolje + eventuelt litt til å pensle med før steking
Mål opp mel, salt og krydder i en bolle, rør ut gjæren i lunkent vann og tilsett oljene. Bland alt og kna for hånd i ca 10 minutter eller med maskin i 5 minutter. Sett til heving i rundt 1 time.

Fyll:
ca 200 gram skinke i terninger
ca 300 gram grovt revet jarlsberg eller annen ost
1/2 boks hermetisk mais
Finhakket jalapeño (fra glass) etter smak

Når deigen er ferdig hevet, kna den godt sammen og kjevl ut en stor firkant. Prøv å få ganske rette fine sider, kutt eventuelt til litt med en kniv. Fordel fyllet godt utover og rull til en tykk pølse. Kutt skiver på ca 2 cm og plasser på bakepapir på brett med litt avstand. La de heve på et lunt sted i minst 40 minutter. Pensle eventuelt med bittelitt olivenolje før steking.

Varm stekeovnen (ikke varmluft) opp til 220 grader. Senk til 200 grader når brettet med de ferdig hevede snurrene går inn i ovnen. Stek i ca 15-18 minutter. Gjenta temperaturtrikset med neste brett. Blir ca 24 stk.

Voila. Pizzanurrer MED smak. Det helt motsatte av pappsnurr. Spises helst nystekte og lune, man vil jo ha sprø skorper! Eventuelt kan de varmes litt i ovnen på ca 100 grader dagen derpå, eller hvis de har vært en tur i fryseren.

Squashpannekaker

Pannekaker må ikke være søt-mat! Absolutt ikke. Selv om det kanskje er søte pannekaker vi har mest tradisjoner for her i Norge, finnes det rundt i verden et utall av pannekaker som er langt mer mat enn kake.

Squashpannekaker
3 egg
1,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
0,5 dl. smeltet smør
0,5 dl. vann
5 dl revet squash
1 ss finhakket gressløk
Eventuelt 1 ts sukker.
Smak til med salt, cajennepepper og revet muskatnøtt

Riv squashen og bruk fingrene til å klemme ut så mye som mulig av vannet. Ha alt unntatt squash i en bolle og kjør til en jevn løs røre med mix-master. Tilsett squash og rør godt med en slikkepott eller liknende. La røren stå ca 30 minutter i kjøleskapet før steking.

Varm en panne med nøytral olje og litt smør og stek små lapper på medium varme, omtrent 3 stk om gangen i en vanlig stekepanne. Teflonpanne er bedre enn jernpanne til dette. De trenger litt tid på å bli gjennomstekt (ca 3-4 minutter på hver side) så ikke bruk så høy varme at de blir mørkebrune veldig raskt. Hvis du vil ha veldig pene runde ringer kan det selvfølgelig jukses med matringer som stekeformer, men det er ikke noe krav! Like god smak med rufsete kanter.

Server med litt god røkelaks eller reker og rømme. Gjerne en grønn salat med litt urter. Oh yes. Jeg vet hva jeg skal ha til lunch på søndag! Diise er like gode lunkne som de er kalde ut av kjøleskapet neste morgen.

Te i store mengder

I slutten av januar skrev jeg om Yogi, økologisk urtete med bl. a. sjokoladesmak og lakris, det resulterte i denne anonyme kommentaren på bloggen:

"Kan anbefale www.iherb.com.. sjekk ut utvalget av Yogi te der du :) Bruker du rabattkode UWI003 så får du i tillegg 5 $ i rabatt (og jeg får litt rabatt neste gang jeg handler...). Frakten er 4 $."

Siden jeg synes 45 kroner for en pakke med 16 teposer på Røtter er dyrt, så var det vel ikke så mye å tape på å gi det et forsøk! Som tenkt, så gjort - og her kom det en kasse med te!

8 pakker, bestilt med rabattkoden som gav 5 dollar i minus og 4 dollar i frakt akkurat som oppgitt. All in all 26,33 dollar, som er ca 158 norske kroner, det vil si under kr. 20 pr pakke. Imponerende.

Viktig: Husk at bestillingen må være under kr. 200 for å unngå toll og mva.

Jeg tar meg en kopp te jeg. Hmmmm... en Egyptian Licorice Mint ja!

Røyk og rot

En tur innom "Gutta på Haugen" (St.Hanshaugen, Oslo) fredag ettermiddag resulterte i noe jeg aldri har sett før. Røkt hvitløk! Veldig dekorative og pene. Kr. 7,- pr. stk så en overkommelig investering. Jeg må bare finne ut hva jeg kan gjøre med de, mat skal jo helst ikke bare ligge til pynt.

Test 1: Brushetta med røkt hvitløk
Noen skiver godt surdeigsbrød
2 fedd røkt hvitløk
Hakket plommetomat, olivenolje, salt og pepper
Eventuelt noen små flak med parmesan eller annen lagret ost.

Veldig enkelt, pensle brødet med olivenolje og gi det en rask omgang under grillelementet. Skrell hvitløksfedd og gnikk på det ristede brødet. Legg over hakkede tomater blandet med olje, salt og pepper.
Her får jeg testet hvitløken i en ganske ren og naturell form.

Test 2: Bakte hvitløk: som laget i tidligere post, men nå med den røkte hvitløken. Kan godt bli bedre?

Og resultatet: Hvitløk er godt, men ikke så veldig mye røyksmak. Selv om den bakte hvitløken ble litt søtere enn vanlig (sannsynligvis kommer det av at hvitløken søtes ved varmebehandlingen den nødvendigvis får ved røyklingen) og brushettaen ble veldig god.  Men det er jo alltid godt når det lages med skikkelig brød, varmt grillelement og god olivenolje.

Så googlet jeg litt, og fant denne "Honning og røkt hvitløk" på Gastronomy Domine, og det så ikke dumt ut.

Så det blir nok litt mer utpønsking. Gutta på Haugen hadde hele fletter med røkt hvitløk til kr. 99,- så det spørs om ikke det blir en slik på veggen.

Varer den til jul?

Jeg kjøper tydeligvis mer tax-free sprit enn jeg drikker, så det blir stadig stående et overskuddslager. Spesielt vodka. Som jeg ikke engang har noe klar idé om hvorfor jeg kjøper? Sånn siden jeg tydeligvis ikke drikker det. Så dermed falt jeg inn i tenkeboksen, kan jeg rekke å lage en kaffelikør til jul?

Etter litt googling og nettsjekk fant jeg ut at jeg ville forsøke to varianter, En lys variant med kun kaffebønner fant jeg på bloggen delicious:days, (som vanlig inspirerende med flotte bilder) og en mørkere variant med både espresso og kaffebønner. Med andre ord, klare Ole Brum tendenser i likørverdenen.

Lys kaffelikør

150 gram brunt kandissukker

1/2 liten kanelstang

2 stjerneanis

5 nellikspiker

1/2 vaniljestang, splittet

Ca 50 gode ferske kaffebønner

4 dl vodka (eller lys rom)

Mørk kaffelikør

Som ovenfor, men økte til 200 gram sukker pluss 4 shot med god espresso. Denne blir dermed noe lavere i alkohol. Her kan man sikkert bruke sterk pulverkaffe, men jeg ser liksom ikke poenget med å bruke kaffe jeg ikke liker.

La alt stå til lagring på et stort glass/flaske i 2-3 uker, sil av og hell på en ny ren flaske. Eller flere små med fine håndskrevne merkelapper som kan bli flotte venninne og vertinnegaver i julen.

Så nå står de der og ser ganske hyggelige ut, jeg skal forsøke å huske å gi de en liten rist nå og da... så skal jeg komme tilbake med en liten smaksrapport, men innen den tid er det nok for sent å sette i gang egne flasker som blir klare til jul, så nå er sjansen. Vel, de er sikkert gode til påske også. Apropos påske? Kan man lage eggelikør mon tro...? Hvis noen har forsøkt en eggelikør (som ble vellykket...) så legg gjerne inn en link eller kommentar.

Hverdagsgreker

En liten greker i magen... bokstavelig talt en kjapp mandags morgen løsning for oss som ikke liker å tygge brødskiver før fuglene våkner. Alternativt som en solfylt dessert inspirert av gresk hverdagsmat på en traurig og mørk norsk høstdag. Krydderhonning har lang holdbarhet så her er det bare å lage en større porsjon og oppbevare i kjøkkenskapet. Det er ikke rart det blir fullt i mitt kjøleskap...

Yoghurt med krydderhonning
(4 porsjoner)

Krydderhonning:
Ca 1 dl flytende honning, f. eks akasiehonning
2 svarte hele pepperkorn eller en liten knivsodd chiliflak
1 liten nellikspiker
¼ stjerneanis
½ ts kanel
Frøene fra ca 1/3 vaniljestang

2 beger matyoghurt, et halvt beger pr porsjon
50 gram rensede pistasjenøtter (eller valnøtter/hasselnøtter)

Ta en tørr teflonpanne og rist eventuelt pepper, nellik og stjerneanis i et par minutter på høy varme, da kommer smakene mye bedre frem. Knus krydderene godt i en morter og bland med kanel og vanilje. Ha det hele oppi honningen. Hell honning over matyoghurt og strø litt nøtter over. Vanlig yoghurt er litt for tynt i konsistensen til dette, så det er bedre med gresk yoghurt eller matyoghurt for å få den riktige kremaktige følelsen. Nøttene smaker også bedre om de får en liten tørristing i teflonpannen etter krydderet.

Extreme makeover

Hvitløk! Det skjer noe når man varmebehandler hviløk sakte i hele fedd. Den blir kremaktig, søt og mild. Jeg vet ikke helt hvorfor, det har noe med celler og svovel å gjøre. Tenk på hvitløk som en tokomponent. Inne i hvitløken finnes masse små celler med væske, når disse knuses eller tygges frigjøres et enzym (alliianse) som setter i gang dannelsen av en sterk svovelforbindelse (allicin) som omdannes til en illeluktende allyl-metasulfid av fordøyelsesystemet. Dette klarer ikke kroppen å bryte ned, og overfører videre til blodstrømmen, og som kroppen dermed sender ut der den kan. Med andre ord ca overalt. Vi ser tegningen. Men når feddene varmebehandles hele så blir det i stedet dannet et sukkerstoff. Problem i stor grad løst.

Hva som trengs til ett glass:
3 ferske hele hvitløk, helst unge uten grønne skudd (da er planten bitter)
Olivenolje
Litt salt

Del hvitløkene på tvers, rett over feddene, strø over salt og litt olivenolje. Legg i en ildfast form og dekk med aluminiumsfolie. Bak i ovn på ca 180 grader i ca 1,5 time. Ta ut, fjern folien og la de avkjøle seg litt før innmaten i feddene klemmes ut. Smak på ett! Søte og milde. Jeg kjører de så til en tykk krem i den lille knivkutter beholderen på en stavmixer med litt mer salt og olivenolje. Kan spises som den er på ristet brød med eller uten noen skiver tomat, blandes med litt majones til en grønnsaksdip, smakstilsetning til supper. I potetmos (prøv til årets lammekjøtt), en skje oppi en bolle med nykokte varme aspargesbønner. Til salater. Til pasta sammen med litt parmesan og pepper. Uhm. Godt, mildt, søtt. Den totale smaksforvandling.

Oppbevares i et glass i kjøleskapet, helles litt ekstra olje over så det dekker kommer det ikke luft til, og holdbarheten øker. Jeg vet egentlig ikke hvor lenge fordi noen (noen?) spiser opp mine glass...

Suppesticks

Enklere blir det ikke, og pent ser det ut på bordet. Er gjestene nær og det mangler blomster på bordet så er dette i tillegg en fin og spiselig dekorasjon.


Bruk ferdige butterdeigplater, halvtin og skjær i strimler på ca 1,5 cm med skarp kniv. Pensle med et sammenslått egg, og strø over noe. Revet parmesan, tørket chili, ferske eller tørkede urter, flaksalt og nykvernet pepper, sesamfrø... Finn en smak som matcher maten.

Gi strimlene noen vridninger så får de fint mønster når de er stekt. Stek i ovn på 200 grader i ca 10 - 15 minutter, avkjøl og putt i ett glass, en vase, eller en blomsterpotte (som her på bildet) Den vanskeligste jobben er å holde gjestene unna til resten av maten kommer på bordet!

Blad til begjær

Gutta på Haugen, stedet for det lille ekstra som er fint å ha i matskapet. De små detaljene som utgjør den store forskjellen. Og akkurat nå har de ferske fine lauvbærblad. Noe jeg klarer å bruke riktig mye av i sauser, supper og pickles.

Ferske blad ble kjapt forvellet og brukt i ett par glass med sylteagurk. Resten ble tørket en times tid på 100 grader, så skrudde jeg ovnen av uten å lukke opp døren og lot de ligge til neste dag. Bare å åpne ovnsdøren neste morgen lukter fantastisk. Og nå er forhåpentligvis litt av denne smaksgleden fanget i nytørkede blader på glass. Mmmmm....


Tørkede, grønne og blanke, dette er ikke helt det samme som de blasse matte i Black Boy posene...

God gave!

Mine venner vet jo at min interesse for mat muligens er ett bittelite hakk over det normale. Så når venner får spesielle matgaver fra andre bekjente (gjerne bragt med fra det store utlandet) så får jeg ofte smake. Heldigvis!!

Og noe mat langer vi omkring omtrent som om vi skulle drive med handel av langt mer suspekte stoffer. Det byttes, fordeles, veies, inviteres slik at maten vandrer fra hånd til glass og skje gjennom flere ledd. Her om dagen hadde en jeg kjenner som har delvis tilhold på Sicilia fått med seg hjem noen kilo med kanskje verdens beste kapers fra en liten øy som heter Salina. Min bestekompis fikk omtrent ett halvt kilo. Og jeg fikk deretter ett lite glass. I bytte mot en flaske vin. Kapers. Vi snakker om kapers ja. Og gode er de. Verdens beste.


Salina ligger rundt 1,5 time fra Sicilia med båt, og hvert år den første helgen i juni holder denne miniatyrøyen en egen gastronomisk festival - La Festa del Cappero in Fiore - for nettopp det som regnes for verdens beste kapers. En hel festival tilegnet nettopp denne lille rare blomsterknoppen fra busken Capparis spinosa.

Her er kapersene saltet, før de spises skylles saltet av og de tørkes lett på et kjøkkenpapir. Uunnværlig til biff tartar,og vannvittig godt blandet i majones til kald fisk og salat, eller til italiensk kalv eller kylling piccata (saus laget på smør, sitronsaft og kapers)

Produsenten på Salina heter Antonino Caravaglio, og for de som er ekstremt interesserte så venter importøren NonDos inn et lite nytt parti i slutten av oktober. Kontakt eventuelt dem for å komme på ønskeliste når partiet ankommer.