Pasta med ristet Tellicherry pepper

Pepper ble etter et funn i en tysk delikatessebutikk helt plutselig den helt store greia. Forrige bloggpost er i sin helhet viet pepper som krydder, men hallo, man skal jo tross alt spise! Og pasta er som alltid det perfekte bakteppe for å understøtte rene smaker. Pasta skal helst ha et ganske enkelt tilbehør - eller "saus" om man vil kalle det noe slikt - det er da både god pasta og smaken av sausen kan oppnå en forening av typen mer enn en pluss en er lik to. Med pasta kan dette i et godt øyeblikk minst bli fire. Kankje fem!

Pasta med ristet pepper, brunet smør og fritert salvie.
God pasta
Smør (nei, ikke margarin og ikke brelett)
Salvie
Salt og pepper, her ristet Tellicherry

Varm en teflonpanne og rist hele svarte pepperkorn til de begynner å "poppe" med en liten popkornlyd. Dette bringer frem en ferskere, rundere og søtere peppersmak. Godt! Ha pepperkornene i en morter og knus dem grovt eller fint etter ønske. Så er pepperet klart.

Ha pasta i saltet og kokende vann. Plukk ca en halv salvieplante for ferske blad, mer om dere er mange. Varm smør i en liten kjele, når det begynner å bli lysebrunt ha oppi salviebladene. De blir sprøstekte fort, så ta av varmen. Legg noen hele til side på et kjøkkenpapir til pynt. Sil av pastaen, ha over brunet smør, salvie og pepper, rør godt. Det betyr ca ett minutt. Fordel pastaen i varme tallerkner og pynt med noen av de hele friterte bladene.

Svinekjøtt er også godt til salvie, så om du vi ha kjøtt med ta oppi litt sprøstekt bacon eller stekt strimlet svinekjøtt. Uansett, både med og uten svinekjøtt er dette for meg hvitvinsmat. En syrlig riesling eller albariño hamler opp med fettet, skal du bruke rødvin velg en lett, ueiket og fruktig rødvin og server avkjølt. Dette er ikke (ikke ikke ikke...) en matrett for en tung alkoholrik vin som Amarone.

Der pepperen gror

Pepper. En obligatorisk del av enhver matrett og borddekning. En fast ingrediens på enhver kjøkkenbenk. Pepper er slikt som bare er der. En svart, liten klump av en hverdagshelt som vi knapt ofrer en tanke.

Pepper er bærene av en buskformet slyngplante - Piper Nigrum - som produserer svart pepper, hvit pepper og grønn pepper. Andre former for "pepper" som rosépepper og Szechuan pepper er egentlig ikke pepper og kommer fra helt andre plantefamilier.

Svart pepper: Umodne grønne bær som blir vasket, lett fermentert og tørkede under solen eller ved kunstig varme. Fruktkjøttet skrumper inn og blir svart.
Hvit pepper: Modne bær som ligger i bløt til det ytterste fruktlaget kan fjernes, den innerste kjernen tørkes og blir til hvite pepperkorn.
Grønn pepper: Umodne bær som konserveres på lake eller vakumtørkes slik at fargen beholdes. Noen asiatiske kjøkken bruker også fersk grønn pepper, spesielt thai-kjøkkenet.

Verdens største produsent av pepper var (iflg. 2008 tall) Vietnam med ca 34% av verdensproduksjonen, etterfulgt av India, Brasil, Indonesia, Malaysia, Sri Lanka og Kina.

Pepper kategoriseres stort sett etter område, og det pepperet som skiller seg ut i kvalitet er fra Indias Malabar kyst, det vil si den syd-vestlige siden av spissen på India. Generelt kjent som Malarbar pepper, og aller beste av Malarbar: Tellicherry pepper. Den øverste skalaen for pepper, en sortering av sent innhøstede håndplukkede ekstra store bær som vokser i fjellområdene rundt Tellicherry, med en rikere og mer nyansert smak. Gir meg assosiasjoner til "Spätlese" i vinverdenen.

Noe helt annet: Langpepper! Sett slike før? Disse er fra planten Piper Longum, som er en slektning av Piper Nigrum. Samme aktive virkestoff - piperine - men i en noe høyere konsentrasjon (dvs sterkere) smaken beskrives som noe søtere, men samtidig jordlig peppersmak. Nå en raritet i Europa, men tidligere var dette sannsynligvis den vanligste peppertypen.

Så da her jeg lært en masse, helt uten å lage mat! Mitt Tellicherry pepper og langpepper har jeg kjøpt på en delikatessebutikk i Düsseldorf, se nettsidene til Spirit of Spice. (på tysk) Og nå skal det brukes, en enkel pastarett med masse pepper, nøttesmør og fritert salvie tenker jeg skal bli resultatet. Coming up...

Con Amore - helt naturlig

Ravioli. Tortellini. Er det nødvendig å si noe mer...? Små deilige pakker med noe godt inni, omsluttet av rene karbohydrater. Trøstemat på høyt nivå.

Problemet er at ravioli er noe møl å lage. Ære være italienske husmødre med tid og kjevle, men dette er ikke hverdagsmat å stå å lage på hverken tirsdag eller torsdag. Selv med spesialinnkjøpt raviolikutter bestilt over nett fra USA. Så savnet etter gode ferdige ravioli og tortellini i Norge har vært stort og absolutt, jeg skal ærlig inrømme at de fra Fjordland ikke får noen pris i mitt hjerte, de er små, har lite og kjipt fyll og pastaen er for tykk. Gode ravioli er store puter med bra fyll som gir god smak og akkurat passe tynne. Og har blitt båret hjem fra ethvert Italiabesøk og spist med andakt.

Så stor var min glede når jeg tilfeldigvis snublet over disse fra en av Italias eldste produsenter Bertagni på ICA Maxi Bjølsen (Moldegata 1, 0465 Oslo) Den som leter finner, innimellom, og med flaks. De kan absolutt anbefales, smaker godt, null tull. Pent merket med "All Natural", og det stemmer. 50% pasta, 50% fyll, ingen kunstige stoffer og stor andel av det som fyllet faktisk skal inneholde. Koketid 2 minutter. Gode nok til å kun serveres med en liten klatt smør eller god olje, og et dryss av revet parmesan. Imponerende! Eneste problem, jeg har ikke vært i stand til å finne disse på noen andre butikker. Vel verd å forsøke å spørre om du har en ICA nær deg, vi vet jo at slike marginale varer lett forsvinner ut av sortimentet.

Min favoritt er utvilsomt ravioli med tomat og mozarella, men det er heller ikke noe i veien med tortellini med steinsopp (21,5% av fyllet er faktisk steinsopp - og det smakes) Make my day!