Kylling i gult

Kylling og sitron er godt sammen. Det hvite kyllingkjøttet kler friskheten og får en flott liten ekstrapuff av syren. På tallerkenen er dette definitivt hvitvinsmat, og jeg går rett på en tørr tysk riesling. Frisk og syrlig vin er det som duger til sitron, grønne squashsmaker sammen med fett fra crème fraiche og eggeplomme. Pasta er best når det ikke dilles med for mange smaker, og en god regel er alltid å røre saus og pasta sammen i minst ett minutt. Saus til pasta skal ikke renne rundt men klistre seg fast!

Sitronkylling med pasta
Frisk hverdagsmat på 20 minutter. (4 personer)

300 gram tørr spagetti
1 squash
4 kyllingbryst
2 – 3 sitroner, helst økologisk uten vokset skall
½ beger crème fraiche
1 eggeplomme
Smør eller olje til steking
Salt og nykvernet pepper

Kok pasta i masse lettsaltet vann. Riv squash en grovt og når pastaen er nesten helt ferdig tømmes den revne squashen i gryten og får koke med i 2 minutter. Riv kun det gule skallet fint av begge sitronene, lag eventuelt noen større pyntestriper med et zestjern. Del hvert kyllingbryst i 2 – 3 stimler, klapp de tørre med litt husholdningspapir. Drypp med masse sitronsaft og krydre med salt pepper, samt halvparten av det revne sitronskallet. Stek kyllingen med sitronskallet som krydder, det gir smak. Bland crème fraiche med en liten sprut sitronsaft, eggeplomme, salt, pepper og den andre halvparten av sitronskallet (behold eventuelt noen strimler til pynt), hell blandingen over varm avrent pasta og squash. Rør godt mens det er varmt (men ikke mer koking) så vil eggeplommen sørge for at de tykner. Hvis man vil ha mer grønnsaker er kokte aspargesbønner eller grønne sukkererter godt til. Eller som alltid, en liten grønn salat.

Med en gul serviett ble dette rene påsketjuvstarten. Man er jo optimistisk nå som mengden dagslys øker!

Rå kamskjell med fargerikt følge

Ferske fine kamskjell må egentlig ikke varmebehandles i det hele tatt. Her er en liten carpacchio lagt opp på en lunken ertepuré, det ser ganske avansert ut, men er egentlig så enkelt at det ikke engang trengs en oppskrift. Fargene er fantastiske og med litt omtanke under oppleggingen slik at det ikke blir sølete kan dette passere som restaurantmat.

Her er ferske kamskjell best, men frosne kan også gå bra med noen få forbehold. Sjekk nøye at de ikke har frostskader, da har de tint litt og frosset igjen. Frostskader ser ut som hvite tørre felt, det kan ofte lønne seg å grave ned litt under de øverste lagene i frysedisken. Tin kamskjellet sakte, la de ligge på en tallerken med litt kjøkkenpapir under over natta i kjøleskapet.

Rå ferske kamskjell i tynne skiver
Reddiker i tynne skiver
Små brødbiter sprøstekt i en blanding av olje og smør
Frø fra granateple
Noen strå gressløk i biter
Olivenolje og litt sitronsaft til å dryppe over

Beregn 1 - 2 kamskjell pr person etter hvor store de er. Ta ut kamskjellene minst en halvtime før de skal brukes, slik at de kommer seg litt opp i temperatur. Iskalde skjell er ikke noe særlig, de kan trygt ligge ute litt slik at de kommer opp i 14 - 16 grader. Gjør klar alle elementene, så går det på et øyeblikk å sette sammen maten når ertepuréen er ferdig og varm, den lager du sist når alt det andre ligger klart til opplegging.

Ertepuré på 3 minutter
1 pose frosne selskapserter (petit pois)
2 ss smør
Litt olivenolje
Salt, pepper og eventuelt litt fersk estragon

Kok opp de frosne ertene i lettsaltet vann, de trenger knappe to minutter. Sil av kokevannet og bland oppi smørklumpen, litt salt og eventuelt estragon, la smøret smelte og kjør alt i en liten foodprocessor eller stavmixer med en skvett olje. Smak til med salt/pepper, og eventuelt en teskje sitronsaft.

Legg opp varm ertepuré, rå kamskjell i tynne skiver i en pen haug på toppen. Dander rundt tynne skiver av redikk, sprø brødkrutonger, kjernene fra granateple. Drypp over litt olivenolje og sitronsaft, eventuelt ett par saltkorn og noen gressløkbiter. Ferdig ferdig forrett til fest.

Til denne kan flere typer hvitvin brukes. Chablis er jo ofte det norske "all-round" valget, men kan bli litt magert her, så det vil være bedre å bevege seg litt lenger ned i Burgund og bittelitt eikelagring. Denne fra Jean-Yves Devevey kan være et godt valg. Eller en helt ueiket Riesling fra Østerrike som har litt mer fedme enn en del tyskere. Se linker for forslag. Ellers så kan både god grüner veltliner eller en albariño være bra valg her.

Suppe på hvite bønner og traktkantareller

Dette er en liten "luresuppe", folk tror den er stappfull av deilig fløte, men så er den altså tyknet med hvite bønner. Faktisk bortimot fettfri er den, men det betyr ikke at det ikke er god smak. Når man bruker bønner slik blir også suppen god og mettende.


Hvit bønne- og traktkantarellsuppe
ca 4 porsjoner

2 ss olivenolje
2 sjarlottløk
2 fedd hvitløk
ca 300 gram traktkantareller
ca 100 gram vanlige kantareller
1 dl tyttebær naturell
2 bokser hvite bønner
5 dl kraft av kalv eller kylling - eller buljong
2 lauvbærblad
Salt og nykvernet pepper
Eventuelt litt chorizopølse

Ha olivenoljen i en teflonpanne sammen med hakket sjalottløk og hvitløk samt litt salt og pepper, la det hele svette seg mykt og godt på lav varme i ca 10 - 15 minutter, på denne måten kommer de søte løksmakene godt frem. Hev varmen litt og legg i ca 3/4 av soppen og halvparten av tyttebærene. La alt steke til soppen er falt godt sammen.


I en annen gryte varmes de hvite bønnene fra boks (ta med kraften herifra også) pluss kjøttkraft eller buljong sammen med ett par lauvbærblad. La det hele koke opp, og hell oppi sopp og løk blandingen. La det stå å trekke på svak varme så lenge du har tid. Minimum 10 minutter, men en time er også bra. Plukk ut lauvbærbladene og kjør med stavmixer til en tykk suppe, spe med vann til den har passe konsistens. Smak til med salt og pepper.

Fres opp resten av soppen og bruk til pynt, eventuelt sammen med litt bacon eller chorizo-pølse. Strø over suppen sammen med resten av de ferske tyttebærene og server med godt brød. Til en slik suppe skal det brukes både hvit- og rødvin, med hvitt så ville jeg gått på en litt stor og "fet" Rheingau eller Pfalz riesling, mens på rødt ville jeg velgt en ganske enkel og lett rødvin fra Burgund på kommunenivå. Supper er generelt sett er ikke maten til de mest ekstragavente vinvalgene så prisklasse 120 - 150 her er mer enn rikelig for å finne en passende vin.

Den tyske ørn

Tysk ørn?? Que? Hva har det med mat eller vin å gjøre da?

Med tysk vin ganske mye. Ørnen og druene er symbolet på "The Verband Deutscher Prädikatsweingüter", normalt forkortet til VdP, og dette er tysk storhet på flaske. Symbolet for kremen av tyske vinprodusenter.

VdP ble dannet i 1910 og har nå rett i underkant av 200 produsenter i organisasjonen. Disse produsentene representerer omtrent 2,5% av den årlige tyske vinproduksjonen på ca. 4% av det totale arealet som benyttes til vinproduksjon. Så i målt mot totalt volum av vin som lages i Tyskland er det ingen stor produksjon, men de representerer nesten alle topp produsentene (jada det finnes unntak) og nesten alle de beste vinmarkene. Så fra et land der etikettene med sine eviglange betegnelese kan være mer enn litt forvirrende, kan altså løsningen være enkel: Kjøper du en vin med dette symbolet på flaskekapselen kan du være rimelig sikker på at innholdet i flasken er av en bra kvalitet.

"Sign of quality - eagle and grape cluster on every capsule VDP top-quality wines are easily recognizable by the logo on the capsule of every bottle – a stylized eagle bearing a cluster of grapes. It signifies wines produced by individualists who understand the art of handcrafted wines."

Mye mer info om VdP og alle produsentene finner du på linken her.

Så om alle betegnelsene Prädikatswein, Erste Lage, Grosses Gewächs, Spätlese, Kabinett og forskjellene på stedsbetegnelse, vinmarksnavn og produsentnavn fremtvinger svimmelanfall og svetteperler på pannen - så se etter ørnen på flaskekapselen. Det klarer vi!

Majones - ekte saker

Majones-krise? Har du aldri hatt det? Vel, majones er omtrent det beste halvparten av oss mennesker kan få, og totalt likegyldig for de andre. Veldig underlig. Plutselig her en dag kom jeg over en beskrivelse på Delicious Days som virker som minst halve veien til Nivarna. Hjemmelaget majones på to minutter.


2 ting er viktige: Alle ingrediensene må være romtemperatur og du må eie en stavmixer.

Hjemmelaget majones, standardbase:

1 egg - gode egg gir god majones
1 ts. sennep
1 ss. sitronsaft
1 ts. hvitvinseddik (din smak bestemmer mengde, jeg bruker gjerne litt mer)
Salt og nykvernet pepper
2,5 dl solsikkeolje

Bland alt i et litermål, bare pass på at eggeplommen er hel. Sett stavmixeren over eggeplommen og start. Hold den der og se emulsjonen starte, og beveg stavminxeren forsiktig rundt, bruk sakte bevegelser. 60 sekunder og ferdig. Smak til med salt og eventuelt mer syre.

Kan varieres i det uendelige med forskjellige typer sennep eller eddik, og smaksettes med pepperrot, ferske urter som basilikum eller estragon. I min majones her brukte jeg ca 2 cm fersk rød chili og fikk rosa majones med litt ekstra sting.


Noen reker eller scampi, litt chilimajones og en flaske riesling. Jeg kan bare gjenta meg selv, halvveis til Nivarna. Det er tross alt fredag. Hele strake veien blir det hvis man har gjort unna en treningstime på forhånd, majo er fete saker!

Det ordner seg. Muligens. Tror jeg

Tid for trøst. Noen dager er bare kijpe, energiløse og alt unntatt seng + bok virker som en langt under middels dårlig ide.

Så her er to ting til trøst:

1) Vin! Sukker er det som skal til - kjør på med tradisjonell Riesling Kabinett eller Spätlese fra Mosel. Nok syre til å sjokkere sansene og nok sukker til å vekke humøret. En god eller dårlig venn å dele flasken med er heller ikke skadelig for å gjøre en dårlig dag bedre. Dessuten er det aldri så mye alkohol i denne typen vin (7,5% - 10%) så det kvalifiserer heller ikke til noen dårlig form for misbruk av alkohol i moderate mengder.

En slik flaske burde ligge i alle hjem som humørpille, eller bare fordi man har en ost som trenger vinfølge.

For oss som trenger mer enn en flaske og synes plastrede paller er vakkert...

2) Musikk! Kommer du gjennom hele denne uten å bli i litt bedre humør (refrenget starter etter 1 minutt) så er du kjørt. Kryp under dyna. Forsøk igjen i morgen.

Rekedigg på en varm dag

Tortillasnipper med reker
(forrett til 6 personer eller snacks til 3)

Ca 200 gram skrelte reker eller små kokte scampi
2 store hvetetortillas
1 eggeplomme
1 ts vann
Sesamfrø eller chilipepper
1 beger snøfrisk naturell
1 ts revet pepperrot fra tube
1 ts sitron eller limesaft
Hakket frisk gressløk
Salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader. Bland eggeplommen med vannet og pensle hvetetortillaene. Strø over sesamfrø eller chilipepper. Del hver tortilla i 6, slik at det blir fine trekantsnipper. Stek disse i 5-6 minutter i ovnen. Pass på så de ikke blir brent. Hold av noen fine reker til pynt og hakk resten grovt. Bland snøfrisk ost med pepperrot, gressløk og sitronsaft og ha rekene oppi. Bland godt og form fine små baller som plasseres på tortillaene. Pynt med en lang gressløk, en hel reke og eventuelt en liten sitronbåt. Eller ingenting!


Dette er ingen mat som krever de store kanonene på vinsiden, styr unna alt som har vært på eikefat, og gå for en enkel frisk og tørr riesling fra Tyskland eller Østerrike, det gjør susen.