Superkul nr. 2

Den søte chilisausen i forrige bloggpost utløste et helt skred av ideer, så jeg måtte jo bare teste ut en ting til... Mitt eget eksperimentelle asiatiske kjøkkenverksted. Dette er jo det morsomste jeg har lekt med på kjøkkenet på lang tid. Det bør vel legges til at jeg er over gjennomsnittelig begeistret for chili også.

Søt grønn chili- og plommesaus
Ca 2-3 små flasker eller glass/ totalt ca 5 dl.

1 grønn paprika
4 store søte Victoria plommer
4 grønne chili
1 sitron, skall + innmat
1 fedd hvitløk
2 cm fersk ingefærrot
1 dl lys eddik (gjerne riseddik)
1 dl vann
5 dl sukker

En god klype salt

Kutt paprika og plommer i små biter, chilien i tynne ringer, jo mer frø som blir med, dess sterkere saus. Riv det ytterste gule på sitron, kutt av resten av skallet (det hvite som kastes ja) og fjern sitronsteinene. Hakk opp innmaten. Hvitløk og ingefær i små terninger - kutt - ikke press! Alt i en gryte sammen med eddik, vann, sukker og litt salt. Kok opp og skru ned varmen, la det småkoke i ca 45 minutter.

En potetpresse fungerer bra til å stampe litt for å jevne resterende plomme og paprikabiter. Den er også fin som en grov sil for å ta opp noe av plomme og paprikarestene hvis du vil ha sausen litt tynnere.

Og vips - så har man en lys plommesaus! Mon tro om jeg trenger flere i samlingen min...

Søt, sterk og superkul

Jeg fikk det plutselig for meg at jeg skulle teste om det gikk an å lage Sweet-Chili saus. Noe jeg i utgangspunktet var litt usikker på... Har jeg noengang hørt om noen som lager sin egen Sweet-Chili saus? - Nei. Synes jeg det er noen grunn til å ikke forsøke? - Nei.

Så der lå liksom premissene da, hva annet kan man gjøre enn å forsøke. Ble det godt? JA!

Det jeg ønsket var en Sweet-Chili saus som var adskillige hakk tøffere enn den som kommer ut av flasken på ICA. Så denne er sterk. Sånn som jeg liker den. Det er jo ikke akkurat ment til pålegg på brødskiva da, jeg liker å ha en spiseskje eller så i woken, eller en ørliten dip på en vårrull. Vil du lager mildere er det jo ganske enkelt, bruk mindre chili (din kylling)

Hjemmelaget Sweet-Chili saus

Ca 2-3 små flasker eller syltetøyglass.

4 tomater

1/4 løk

4 røde chili (med mesteparten av frøene)

1 fedd hvitløk

ca 2 cm fersk ingefærrot
2 dl sukker
1 dl lys eddik (gjerne riseddik)
1 dl vann
En god klype salt

Og så til slutt... hold deg fast:
Ca 1/2 beger lys sirup

Jepp, masse sukker, det er en grunn til at sausen er seig og klissete.

Hakk tomater og løk opp i småbiter. Chilien i tynne skiver, rist eventuellt ut litt frø underveis så blir ikke sausen så sterk. Eller behold de for å få en skikkelig hot saus. Hakk hvitløken i små biter, ikke press, men kutt! Skrell ingefæren, lag skiver, staver og så små terninger. Alt samles oppi en gryte, hell over sukker, salt, vann og eddik. Kok opp, og senk varmen. La det småkoke i omtrent 15 minutter. Ha oppi sirupen og kok videre på lav varme i 30 - 45 minutter. Omtrent en time til sammen. Smak til med litt salt når sausen er ferdig. Salt trekker faktisk frem en mer markant smak av sødme.

Bruk en potetmosstamper til å trykke ut det som måtte være igjen av tomatbiter slik at det hele blir ganske sausete. Jeg bruker også denne som en grov oppfisker av restene av tomater og chili, fordi jeg vil ikke sile sausen. Det må være litt frø og rester med i flasken. Omtrent 2-3 oppfisk holder, det bli en mellomløsning mellom mye rester og ingen rester. Hell på flasker, en liten trakt er greit, og eventuelt en sataypinne til å hjelpe til med hvis det tetter seg fast i halsen på trakten.

Propp igjen og oppbevar flaskene kjølig. Sausen tykner når den blir avkjølt.

Og vips så har man verdens kuleste hjemmelagde søte chilisaus. Temmelig imponerende saker om jeg skal si det selv.

Peking-Wraps

Har du smakt pekingand noen gang? Sprøtt og deilig annekjøtt, løvtynne varme pannekaker, søtlig saus og sprø agurk? Det er en av de tingene det går an å drømme om...og våkne med hodet fult av smak. Veldig godt, kanskje på min personlige ti-på-topp liste. Aberet er jo selvfølgelig at det er altfor dyrt og i tillegg vanskelig å få tak i, man kan jo tross alt ikke farte til Peking sånn i hytt og vær.

Så går det an å lage en hverdagsvariant? En som ikke er altfor usunn, hverken like kostnads- eller arbeidskrevende? Men som likevel gir noe av de samme smakene? Verd et forsøk!

Ikke så mange ingredienser, og ikke så mye jobb etter at andelårene har fått noen timer varmebehandling.

Forberedelse av kjøttet, til 2 personer
2 store eller 3 små andelår
Salt og pepper
Ovnsfast form og aluminiumsfolie.

Andelår, ofte det beste kjøttet på fuglen. Og for de som driver med slikt: Veldig billig i Sverige. De gangene jeg har befunnet meg i en svensk grensebutikk er andelår en av de tingene jeg kjøper mye av og hamstrer i fryseren. Tørk godt av to lår med kjøkkenpapir, strø over salt og pepper. Brun de raskt på høy varme i en panne og legg de over i en liten ovnsfast form med skinnsiden opp. Dekk med aluminiumsfolie og sett de inn i stekeovnen på ca 190 grader i 2 timer. Fjerne folien, sett på grillen og la de få seg en liten runde slik at skinnet blir sprøtt. Ta de ut, hell av fettet i en bolle og la lårene avkjøle seg litt. Kjøttet skal nå være stekt så mye at det løsner fra benet og lett lar seg rense og strimle opp. Ha kjøttet i en bolle og når fettet og kraften har skilt seg så forsøk å helle av fettet (jeg sparer på det, veldig godt å steke poteter i andefett) og få kraften over kjøttet. Kjøttet kan nå gå i kjøleskapet til dagen etter om ikke pekingwrapsen skal lages umiddelbart.

Peking-Wraps
1 porsjon revet andelårkjøtt
4 tortillalefser
Hoi Sin saus (på glass)
Agurk
Vårløk

Varm kjøttet og kraften i en teflonpanne, smak til med litt salt og hell over minst halve glasset med hoi-sin saus. Varm tortillalefsene tett innpakket i aluminiumsfolie i ovnen, tar ca 10 minutter på 180 grader. Kytt til strimler av agurk og den nederste halvdelen av vårløk. Lag wraps med kjøttfyll og grønnsaker.

Dette må være den ultimate fusjonen mellom mexicansk og kinesisk kjøkken. Helt og komplett feil i alle retninger, men hvem bryr seg så lenge resultatet er nærmest den ultimate comfort-food. Hjelp, jeg tror kanskje jeg må på harrytur til Sverige å hamstre mer andelår...En egen dedikert andeskuff i fryseren!

Om å vinne en liten bit av paradis?

Jeg vant! JEG VANT!! Og først trodde jeg overhode ikke noe på det da jeg våknet en morgen og hadde fått mail fra Alder Yarrow som har en av USA's mest besøkte vinblogger, Vinography. "Yes, sure" tenkte jeg, for noe spam-surr. Trykket delete og famlet ustødig i lett sikk sakk fremover mot kaffemaskinen.

Midt i kaffekoppen begynte jeg å tenke. Hentet opp mailen. Og dobbeltsjekket. Der står det. Svart på hvitt og midt på skjermen. Jeg har vunnet en av hovedpremiene i "Menu for Hope" Et hus i Montalcino i Italia i en valgfri uke. Mail kommer fra Laura i Italia som bekrefter gevinsten. Plass til fler enn meg og eget svømmebasseng. Alt plassert høyt oppe i en vinmark som gir vin klassifisert som Brunello de Montalcino, og alt tilhørende den velrennomerte miniprodusenten Il Palazzone (3 HA vinmark og lager kun 8-12.000 flasker årlig) Det er jo helt utrolig. En bit av et Italiensk paradis. Så nå blir det for første gang ferie midt i vinland, ellers er jo det alltid jobb, messer og stress. Ferie! Svømmebasseng! Eget kjøkken! Og en knapp kilometer nedoverbakke til landsbyen Montalcino. Det kan neppe bli bedre, en vinkjøler nede ved svømmebassenget skal vi alltids fikse.

Ellers fikk Menu for Hope 6 i desember inn omtrent 80.000 dollar til FNs World Food Program, så det er litt av en innsats fra matbloggere over hele verden som ligger bak. Det er bare å bøye seg i støvet for at noen gjør jobben år etter år.

Huset er i privat eie av Il Palazzones amerikanske eier, og leies ikke ut. så det er dessverre ikke mulig å ta kontakt med dem for å forsøke å booke drømmehuset. Men det kommer nok både fler bilder og mer om mat og vin fra Montalcino i bloggen etter at vi har vært på besøk. Heldige meg.

Uimotståelige kalorier

Hvor mange kalorier er det egentlig mulig å putte oppi ett glass? MANGE! Tro meg. Enkelt er det også.

En av mine favoritter på nett er matbloggen Smitten Kitchen, og her om dagen dukket det opp en bloggpost som heter "ridiculously easy butterscotch sauce" og visst var det enkelt, og så hemningsløst godt at det er helt til å få prikker av. Egentlig gjelder det bare å pakke inn glassene pent kjempefort, før angrepet av smør, sukker og fløte toppet med salt blir komplett demoraliserende. For min del så innebar å lage dette to ting: først intensivt mye slikking og smaking, deretter ca 12 km rask gange for å gjøre bot.

Altså varm karamellsaus med salt som iskremsaus (med eller uten iskrem) burde egentlig ikke vært mulig å lage på 5 minutter uten reseptbelagte ingredienser. Så trenger du et godt tips til dessert til julen, kjør på!

Salt karemell er helt fantastisk, saltet drar frem sødmen uten at det blir kvalmende slik denne mengden fett og sukker ellers lett ville blitt. Som varm issaus toppet med litt ristede hasselnøtter er vi nær nivarna for iskremelskere. Svært nær.

Trinn for trinn beskrivelse finner du på linken til Smitten Kitchen, men her er min fornorskede variant med mål i gram, oppskriften er også laget litt større - selv om jeg er fryktelig usikker på om det egentlig er en god idé.

Søt og salt karamellsaus (butterscotch sauce)

100 gram usaltet meierismør

200 gram brunt sukker (ev. halvt om halvt med brunt rørsukker og vanlig hvitt sukker)

200 gram kremfløte

1 ts malsonsalt (flaksalt)

2 ts god vaniljeessens eller frøene av en vaniljestang

Ha alt i en gryte og varm sakte opp til koking mens du rører. La det småkoke i ca 10 minutter (pass på sukker blir veldig varmt når det koker, så vær forsiktig med smaksprøvene) Sausen er ferdig når den er glatt, blank og har tyknet lett. Smak om det trengs mer salt eller vanilje, jeg liker litt ekstra salt i min.

Selvfølgelig kan man også tilsette en liten klunk whisky eller cognac. La sausen avkjøle seg litt og hell varm over vaniljeiskrem. Eller hell den på små glass som kan oppbevares i kjøleskapet i opptil 14 dager.

Sausen stivner i kjøleskapet, så da kan den varmes i vannbad (eller mikrobølgeovn for de som har slikt)

Oh my god.. god jul.. sees på SATS!

Dedikert kjøkkenmagi

Eksepsjonell sjokolademousse. Inneholder: Sjokolade. Thats it. Ikke egg, ikke fløte... kun sjokolade, pluss vann, men det teller vel knapt som en ingrediens. Her får du vannvittig mye igjen for å bruke sjokolade av god kvalitet, for dette er naken mat. Ingen kamuflasje, ingenting å gjemme seg bak. Jeg dedikerer denne til Siri (som den totale sjokoladefantast) Geir (generell dessertfantast) og Fredrik H (sjokoladelanger)

Min favoritt er uten tvil Valrhona Manjari 64% laget på Criollo kakaobønner fra Madagaskar, fruktig smak med assosiasjoner til røde bær. Ca 85,- kroner for 200 gram.

Tips: Bruk eventuelt rimelig 70% sjokolade til å øve inn teknikken. Da kan eventuelt vannet erstattes med kaffe eller Earl Grey te, eller det kan brukes noen dråper appelsin- eller chiliolje

225 gram sjokolade av god kvalitet
2 dl vann

Nok til 4-5 personer, det holder med ganske små porsjoner. Til en enkeltporsjon beregnet jeg 60 gram sjokolade og 0,5 dl vann. Det ble helt perfekt.

I gryte, smeltes under omrøring på lav/medium varme.

Sett klart en bolle med isbiter oppi, og en litt mindre bolle oppi denne. Hell sjokoladen i den minste bollen og visp... visp... visp... visp, etter 5-6 minutter begynner magien å skje, en slags emulsjon under avkjølingen, luft vispes inn, sjokoladen stivner, og det blir en sjokolademousse. Kan serveres straks, eller få et opphold i kjøleskapet (men da bør den få 15 minutter på kjøkkenbenken før servering)

Denne ideen har jeg selvfølgelig rappet - alle ære til Herve This - se denne lille videosnutten for gjennomgang av teknikken. Før du forsvinner strake veien til saligheten.