Til å bli sulten av

Matbok uten en eneste oppskrift. Likevel blir jeg sulten. Historien om den glade amatøren, Bill Buford, som begynner som kjøkkenslave på den italienske gourmetrestauranten Babbo på Manhatten, drevet av legenden Mario Batali. Her er det hjemmelagd pasta i lange baner, varmt, svett og innimellom hysterisk morsomt.

Jeg låner et lite klipp fra side 34: "Så langt hadde matlagingen min vært basert på det jeg leste i bøker. Jeg var en hjemmekokk som alltid lengtet etter å lage noe mer enn en enkel middag, selv om de måltidene jeg stelte i stand, særlig når det var for venner, hadde en tendens til å være stressende affærer, kjennetegnet av to uforenelige egenskaper: høyt ambisjonsnivå og mangel på erfaring. Vennene mine pleide å beregne på forhånd hvor sent de skulle komme, for de visste hva de ville få se hvis de kom til feil tidspunkt: en nedsølt, panikkslagen, uflidd vert som helst skulle ønske de gikk igjen" 

"Når det koker", Bill Buford (oversatt av Morten Hansen) Font Forlag.

Morsom historie med stor fortellerglede for oss som har litt over gjennomsnittelig matglede, det finnes også definitivt noe å lære i boken. Men for de som synes posesuppe er grei mat, så er det godt mulig at det kan bli vel mye kokkeliv og detaljer. Det er lite i denne boken som handler om et liv utenfor kjøkkenet. Men suget etter hjemmelaget ravioli ble så ille at jeg flere ganger måtte stoppe opp og hente et knekkebrød. Akkurat som om det hjalp noe...

Dobbelt synd

Baconsjokolade! Den ultimate sjokoladesynd?
Responsen er alt fra stille sikling til vantro blikk.

Det finnes, og vi er igjen tilbake i mine venner i skytteltrafikk mellon New York og Oslo sammen med store kofferter. Butikken ligger heldigvis langt vekk, men den forbaskede nettsiden til Vosges Haut Chocolate forfølger meg stadig. Diettkrimenalitet er hva dette kan kalles.

Aztec Elixir

Venner med jevnlige turer til New York er ikke å forakte, spesielt når de drar med seg diverse goddis hjem i kofferten. Her om dagen fikk jeg varm sjokolade mix fra et sted som heter Vosges Haut Chocolate. Etter å ha kvalitetsjekket nettadressen grundig, er bare å si det som det er, dette er en av de skumleste nettsidene jeg har virret rundt på. Det var rett før den kostet meg en flybillett til New York. Jeg følte ikke engang det var nødvendig å pakke kofferten først!

Denne fikk jeg en liten boks av som ble grundig testet:

Aztec Elixir Couture Cocoa
Pure dark chocolate shavings, ancho & chipotle chillies, Ceylon cinnamon, yellow maize and Madagaskar vanilla bean.


For en hjemmekopi: mørk god sjokolade, litt vaniljestang og frø, en klype god kanel og tørket god chili, samt littegrann maizenna blandes med varm melk, rør godt og la det stå i 5 minutter. Den skal være litt fyldig og kremete i konsistensen. Vips så har man en ganske god etterlikning, for tross alt er det vanskelig å holde seg med kakao fra New York til alle grå søndagsettermiddager.