Extreme makeover

Hvitløk! Det skjer noe når man varmebehandler hviløk sakte i hele fedd. Den blir kremaktig, søt og mild. Jeg vet ikke helt hvorfor, det har noe med celler og svovel å gjøre. Tenk på hvitløk som en tokomponent. Inne i hvitløken finnes masse små celler med væske, når disse knuses eller tygges frigjøres et enzym (alliianse) som setter i gang dannelsen av en sterk svovelforbindelse (allicin) som omdannes til en illeluktende allyl-metasulfid av fordøyelsesystemet. Dette klarer ikke kroppen å bryte ned, og overfører videre til blodstrømmen, og som kroppen dermed sender ut der den kan. Med andre ord ca overalt. Vi ser tegningen. Men når feddene varmebehandles hele så blir det i stedet dannet et sukkerstoff. Problem i stor grad løst.

Hva som trengs til ett glass:
3 ferske hele hvitløk, helst unge uten grønne skudd (da er planten bitter)
Olivenolje
Litt salt

Del hvitløkene på tvers, rett over feddene, strø over salt og litt olivenolje. Legg i en ildfast form og dekk med aluminiumsfolie. Bak i ovn på ca 180 grader i ca 1,5 time. Ta ut, fjern folien og la de avkjøle seg litt før innmaten i feddene klemmes ut. Smak på ett! Søte og milde. Jeg kjører de så til en tykk krem i den lille knivkutter beholderen på en stavmixer med litt mer salt og olivenolje. Kan spises som den er på ristet brød med eller uten noen skiver tomat, blandes med litt majones til en grønnsaksdip, smakstilsetning til supper. I potetmos (prøv til årets lammekjøtt), en skje oppi en bolle med nykokte varme aspargesbønner. Til salater. Til pasta sammen med litt parmesan og pepper. Uhm. Godt, mildt, søtt. Den totale smaksforvandling.

Oppbevares i et glass i kjøleskapet, helles litt ekstra olje over så det dekker kommer det ikke luft til, og holdbarheten øker. Jeg vet egentlig ikke hvor lenge fordi noen (noen?) spiser opp mine glass...