Min lille venninne Sara

Jeg har fått meg en liten venninne, en lys og fruktig belgisk favoritt. Jepp, det er øl det er snakk om, og fantastisk nok så kommer det også i små 0,25 flasker, svært passende for oss som normalt ikke er i kategorien "stor ølhund" (muligens mer en ølchihuahua)

Belgiske Sara er et lyst økologisk øl brygget med bokhvete og et alkoholinnhold på 6%, så dette er Vinmonopolvare, gledelig nok er det listet på et stort antall butikker, så tilgjengeligheten burde være grei selv om man ikke finner det på Rimi eller Rema.

Bryggeriet heter Brasserie de Silenrieux og ligger en snau times kjøring fra Brussel syd i Belgia. Å kalle dette mikroskopiske lille vedhenget på det lokale brasseriet bryggeri er muligens abisiøst, men de lager godt øl uansett. Siden 1991 har Sara og broren Joseph (brygget på spelt) vært i fast produksjon, og begge er sertifisert økologiske. For øl innebærer dette at alle ingrediensene er fra økologiske leverandører.

Et bitte lite bryggeri og sjefsbryggeren (og eneste ansatte) 

Sara er lyst gyllent øl med smak av sitrus, urter og lys malt. Friskt og elegent, godt sammen med kylling eller svinekjøtt, eller gjerne som følge til ost (ikke blåmuggsost) for alle de som etterhvert begynner å innse at stangselleri og tanninrik rødvin ikke akkurat er ostens beste venner.

Sara 0,25 liter, Vinmonopolet varenummer 49143, kr 35,-
Sara 0,33 liter, Vinmonopolet varenummer 80482, kr 45,-

Cookies med olivenolje?

Først, hva skjedde? Jeg vet ikke! Det ble full bloggstopp i april. Ny jobb, nytt firma, masse reising, og dermed døde bloggen tydeligvis for en periode. Det ble veldig ambisiøst å publisere noe 3 ganger pr uke, og plutselig orket jeg ikke engang logge på. Vel, sånn kan tydeligvis skje. Ellers er alt bra, solen skinner innimellom regnbygene og jeg er frisk som en fisk. Målet nå må heller være å publisere omtrent en gang ukentlig, så blir det litt midre stressfaktor, og litt mer overkommelig i hverdagen.

Så - hva gjør man på en fredag når suget etter noe kommer og tar en... Jeg må ha NOE! Scanner skap og hyller. Absolutt ingen ostepop i sikte. Kake? Bake? Øh, ikke noe smør? What? Men veldig mye god fersk olivenolje. Kan jeg finne noe å bake med olivenolje? Hva annet har jeg? En slant rødvin! Og en stor potte rosmarin på verandaen. Slikt kan det bli kake av tenker da min stakkars forvridde sukkerhungrige hjerne.

Cookies med olivenolje, rosmarin og rødvin.
Ca 20 stk.
250 gram hvetemel
1 pinch salt (omtrent 1/4 ts)
Litt kvernet svart pepper (4-6 omganger på kvernen)
1/4 ts bakepulver
100 gram sukker
1-2 ss finhakket rosmarin (avhengig av hvor godt du liker rosmarin)
Eventuelt finrevet skall av 1/2 sitron (vask den godt)
1 dl olivenolje
1 dl rødvin
1 egg

Bland alt det tørre i en bolle, og slå sammen de olje, rødvin og egg i et litermål. Pisk det lett sammen og hell over de tørre ingrediensene. Bruk en slikkepott til å få en jevn løs deig. Hmm, deigen har omtrent samme farge og konsistens som en slapp medisterdeig. Jaja, kjør på!

Sett noen små (str liten spiseskje) topper på bakepapir, trykk de litt flate og pynt eventuelt med noen rosmarinblader på toppen. Stekes på 200 grader i knappe 15 minutter. Skal være lyse med brune kanter.

Rare kaker. Ikke så veldig søte, men gode! Litt uvant med rosmarinsmak i kake. Neste gang skal jeg trykke en liten bit blåmuggsost ned i hver kake før steking. Fikk en ide inne i hodet mitt om at det muligens kunne være en kul vri - men den er altså ikke testet...

Pasta med ristet Tellicherry pepper

Pepper ble etter et funn i en tysk delikatessebutikk helt plutselig den helt store greia. Forrige bloggpost er i sin helhet viet pepper som krydder, men hallo, man skal jo tross alt spise! Og pasta er som alltid det perfekte bakteppe for å understøtte rene smaker. Pasta skal helst ha et ganske enkelt tilbehør - eller "saus" om man vil kalle det noe slikt - det er da både god pasta og smaken av sausen kan oppnå en forening av typen mer enn en pluss en er lik to. Med pasta kan dette i et godt øyeblikk minst bli fire. Kankje fem!

Pasta med ristet pepper, brunet smør og fritert salvie.
God pasta
Smør (nei, ikke margarin og ikke brelett)
Salvie
Salt og pepper, her ristet Tellicherry

Varm en teflonpanne og rist hele svarte pepperkorn til de begynner å "poppe" med en liten popkornlyd. Dette bringer frem en ferskere, rundere og søtere peppersmak. Godt! Ha pepperkornene i en morter og knus dem grovt eller fint etter ønske. Så er pepperet klart.

Ha pasta i saltet og kokende vann. Plukk ca en halv salvieplante for ferske blad, mer om dere er mange. Varm smør i en liten kjele, når det begynner å bli lysebrunt ha oppi salviebladene. De blir sprøstekte fort, så ta av varmen. Legg noen hele til side på et kjøkkenpapir til pynt. Sil av pastaen, ha over brunet smør, salvie og pepper, rør godt. Det betyr ca ett minutt. Fordel pastaen i varme tallerkner og pynt med noen av de hele friterte bladene.

Svinekjøtt er også godt til salvie, så om du vi ha kjøtt med ta oppi litt sprøstekt bacon eller stekt strimlet svinekjøtt. Uansett, både med og uten svinekjøtt er dette for meg hvitvinsmat. En syrlig riesling eller albariño hamler opp med fettet, skal du bruke rødvin velg en lett, ueiket og fruktig rødvin og server avkjølt. Dette er ikke (ikke ikke ikke...) en matrett for en tung alkoholrik vin som Amarone.

Der pepperen gror

Pepper. En obligatorisk del av enhver matrett og borddekning. En fast ingrediens på enhver kjøkkenbenk. Pepper er slikt som bare er der. En svart, liten klump av en hverdagshelt som vi knapt ofrer en tanke.

Pepper er bærene av en buskformet slyngplante - Piper Nigrum - som produserer svart pepper, hvit pepper og grønn pepper. Andre former for "pepper" som rosépepper og Szechuan pepper er egentlig ikke pepper og kommer fra helt andre plantefamilier.

Svart pepper: Umodne grønne bær som blir vasket, lett fermentert og tørkede under solen eller ved kunstig varme. Fruktkjøttet skrumper inn og blir svart.
Hvit pepper: Modne bær som ligger i bløt til det ytterste fruktlaget kan fjernes, den innerste kjernen tørkes og blir til hvite pepperkorn.
Grønn pepper: Umodne bær som konserveres på lake eller vakumtørkes slik at fargen beholdes. Noen asiatiske kjøkken bruker også fersk grønn pepper, spesielt thai-kjøkkenet.

Verdens største produsent av pepper var (iflg. 2008 tall) Vietnam med ca 34% av verdensproduksjonen, etterfulgt av India, Brasil, Indonesia, Malaysia, Sri Lanka og Kina.

Pepper kategoriseres stort sett etter område, og det pepperet som skiller seg ut i kvalitet er fra Indias Malabar kyst, det vil si den syd-vestlige siden av spissen på India. Generelt kjent som Malarbar pepper, og aller beste av Malarbar: Tellicherry pepper. Den øverste skalaen for pepper, en sortering av sent innhøstede håndplukkede ekstra store bær som vokser i fjellområdene rundt Tellicherry, med en rikere og mer nyansert smak. Gir meg assosiasjoner til "Spätlese" i vinverdenen.

Noe helt annet: Langpepper! Sett slike før? Disse er fra planten Piper Longum, som er en slektning av Piper Nigrum. Samme aktive virkestoff - piperine - men i en noe høyere konsentrasjon (dvs sterkere) smaken beskrives som noe søtere, men samtidig jordlig peppersmak. Nå en raritet i Europa, men tidligere var dette sannsynligvis den vanligste peppertypen.

Så da her jeg lært en masse, helt uten å lage mat! Mitt Tellicherry pepper og langpepper har jeg kjøpt på en delikatessebutikk i Düsseldorf, se nettsidene til Spirit of Spice. (på tysk) Og nå skal det brukes, en enkel pastarett med masse pepper, nøttesmør og fritert salvie tenker jeg skal bli resultatet. Coming up...

Vaniljesnikksnakk...

Så var det tid for litt vaniljeprat igjen! Jepp, jeg vet jeg har vært der før (Lurt igjen? Og igjen) og jeg kommer sikkert tilbake. Vanilje er frøstengelen fra en plante i orkidefamilien, kun det og ikke noe annet. Kunstig fremstilt vanillin (etylvanillin) som benyttes av matvareindustrien er ikke vanilje. Og det er en skam at de får lov til å dekorere bokser, bøtter og spann med pene bilder av orkideplanter og vaniljestenger. Fy! Bare juks. Og vaniljesukker som aldri har hatt nærkontakt med ett eneste korn av vanilje. Ikke tro at alle brune prikker du ser er vanilje, neida - de er kunstige de også.

Så stor var min glede da Werner fra NokEnMatblogg kom på fotobesøk her en av de første dagene i påsken. Jeg skulle få kikke litt på hans ny fotoapparat, og han skulle kikke litt på noen triks jeg har for å bruke verandaen som fotostudio. OG HVA HADDE HAN MED??? 10 store, feite, deilige, myke Madagaskarvaniljestenger! Så nå ble det bra vaniljesukker og et vaniljeduftende kjøkken. Tusen takk. Strålende.

Oppskrift på ekte vaniljesukker = Vaniljestang + hvitt sukker.
Splitt vaniljestangen, skrap ut frøene med en kniv og gnikk frøene godt ut i sukkeret. Ha alt på et glass sammen med stengene, de avgir masse aroma. Jeg bruker ca 100 gram sukker pr vaniljestang, og fyller på med mer sukker etterhvert som jeg bruker det opp.

Det ultimate påskeegg

Så enkelt! Jeg har en underfundig hjerne, og langt på vei inn i drømmeland i går kveld bråvåknet jeg og tenkte: "Selvfølgelig. Det er jo så enkelt. Egg og rundstykke. Og da trenger jeg ikke engang finne eggeglassene". Deretter fomlet jeg ut i fryseren og tok ut noen rundstykker i en pose som jeg la på benken for å tine. Før jeg sov videre.

I dag morges lå rundstykkene der, og idéen var fremdeles like god. Det er sikkert noen som har tenkt akkurat det samme før, men da har ikke jeg sittet med frokostbordet.

Det ultimate egg for vertinne i påskemodus og imponerte gjester.
Halvstekte/tinte rundstykker
Egg
Smør/salt

Kutt av den øverste toppen på rundstykket, grav ut en god klump av innmaten slik at det blir plass til ett egg. Knekk ett egg i en liten beholder slik at plommen er hel og hell oppi rundstykket. Legg over en tynn liten skive godt smør (smør ja, ikke brelett eller margarin nei) og litt salt. Bak i ovnen.

Jeg satte ovnen på 230 grader (stekeovn, ikke varmluft) skrudde ned til knappe 200 da jeg satte inn eggene, og lot de stå inne i ca 20-22 minutter. Tiden styrer selvfølgelig hvor bløt eller hard plommen blir, så ta en kikk underveis.

Voilá! Ta eventuelt over en liten skive smør igjen etter steking som smelter og trekker inn i rundstykket. Her servert med litt frisk estragon og ruccula. Litt revet ost i bunnen hadde også sikkert gjort seg bra. God påske!

Grillet fiken

Ahh.. fiken er godt. Godt. Godt. Godt. Som jeg tidligere har vært inne på (om skikkelige fiken) så er ikke de pene runde og lubne fikenene vi finner i butikken egentlig helt modne. Og fordi de ikke er modne, så smaker de litt lite. En måte "å omgå" dette lille problemet på er å varmebehandle de - da kommer søtsmaken bedre frem.

Grillet fiken med blåmuggsost.
4 fiken
60 gram blåmuggsost, ex Normanna
40 gram philadelphiaost
Litt flytende honning
Gode kjeks eller godt brød

Ta av toppen på fikenene og utt et dypt kryss slik at de kan "åpnes". Gnikk sammen ostene og legg en drøy teskjeball i hver fiken. Ikke akkurat allverdens arbeid. Grunnen til at jeg anbefaler den litt kjedelige Normanna her (...jeg er tross alt en skikkelig Roquefort-fan) er at den har ett fettinnhold på bare 25%, noe som gjør at den lar seg grille uten å sause seg helt.

Sett grill + varmluft på høy temperatur, 250 grader, la ovnen bli varm og sett inn i ovnen i et ovnsfast lite fat. Ca 2/3 høyt oppe i ovenen slik at grillen "tar". Dette går ganske raskt, så pass på, 4-5 minutter burde være nok. Da har osten fått farge og fikenene er lett grillet. Ta ut og drypp flytende honning over.

(Dette krevde mer enn ett forsøk i ovnen. Første gang jeg hadde de inne hadde jeg stekeovn på ganske normal temperatur rundt 200 grader og lot de stå inne rundt 15 minutter, osten smeltet helt ut og ble en flytende suppe. Smakte godt, men så ikke ut som det skulle i mitt hode i det hele tatt. Så grill var tingen!)

Her har jeg brukt fine rugkjeks fra serien "Sætres Beste" - en enkel dessert som burde duge etter en helstekt kyllingmiddag en dag i påsken.

Salat med stekt halloumi og druer

Halloumi. Jaha.. og det er? En ost. Halloumi er en gresk/kypriotisk ost som har ett høyere smeltepunkt enn vanlig ost, og derfor egner seg godt til å steke eller grille. Spis den helt nystekt da er den best, og vær forsiktig med saltet, da osten normalt er salt nok i seg selv.

Salat med stekt halloumi og druer
1 pakke ost, 250 gram
Blandet grønn salat
Druer (stenfrie)
Ristede gresskarkjerner
Litt ferske uter som timian og kjørvel
Eventuelt 1/2 avocado
Olivenolje

Dressing:
2 ss olivenolje
1 ss sitronsaft
1 ts sukker
1 ts finhakket fersk timian
salt og pepper

Bland dressingen, det letteste er å ha alt i et lite syttetøyglass, skru på lokket og riste godt. Hell alltid dressing over salat rett før servering, salaten klapper sammen og blir dvask om den står med dressing på.

Rist først gresskarkjerner i tørr panne og sett de til side. Skyll druene og salaten. Legg salaten ferdig på fat eller fordel på tallerkener.Varm deretter pannen med litt olje, kutt osten i skiver og stek den gylden på ganske høy varme. Den skal få fine stekeskorper, men pass på det går ganske fort. Legg verm ost over salaten og drypp over dressing. Server umiddelbart mens osten er nystekt. Igjen, kontrasten mellom varm, stekt og litt salt ost og søte kalde druer = rene kjærlighetshistorien.

Halloumi fåes på større dagligvarebutikker (Centra/Jacobs etc) og på veldig mange mindre innvandrerbutikker. Min faste grønnsakshandler på Sagene (Arendalsgaten) pleier alltid å ha Halloumi i kjøleskapet.

Peking-Wraps

Har du smakt pekingand noen gang? Sprøtt og deilig annekjøtt, løvtynne varme pannekaker, søtlig saus og sprø agurk? Det er en av de tingene det går an å drømme om...og våkne med hodet fult av smak. Veldig godt, kanskje på min personlige ti-på-topp liste. Aberet er jo selvfølgelig at det er altfor dyrt og i tillegg vanskelig å få tak i, man kan jo tross alt ikke farte til Peking sånn i hytt og vær.

Så går det an å lage en hverdagsvariant? En som ikke er altfor usunn, hverken like kostnads- eller arbeidskrevende? Men som likevel gir noe av de samme smakene? Verd et forsøk!

Ikke så mange ingredienser, og ikke så mye jobb etter at andelårene har fått noen timer varmebehandling.

Forberedelse av kjøttet, til 2 personer
2 store eller 3 små andelår
Salt og pepper
Ovnsfast form og aluminiumsfolie.

Andelår, ofte det beste kjøttet på fuglen. Og for de som driver med slikt: Veldig billig i Sverige. De gangene jeg har befunnet meg i en svensk grensebutikk er andelår en av de tingene jeg kjøper mye av og hamstrer i fryseren. Tørk godt av to lår med kjøkkenpapir, strø over salt og pepper. Brun de raskt på høy varme i en panne og legg de over i en liten ovnsfast form med skinnsiden opp. Dekk med aluminiumsfolie og sett de inn i stekeovnen på ca 190 grader i 2 timer. Fjerne folien, sett på grillen og la de få seg en liten runde slik at skinnet blir sprøtt. Ta de ut, hell av fettet i en bolle og la lårene avkjøle seg litt. Kjøttet skal nå være stekt så mye at det løsner fra benet og lett lar seg rense og strimle opp. Ha kjøttet i en bolle og når fettet og kraften har skilt seg så forsøk å helle av fettet (jeg sparer på det, veldig godt å steke poteter i andefett) og få kraften over kjøttet. Kjøttet kan nå gå i kjøleskapet til dagen etter om ikke pekingwrapsen skal lages umiddelbart.

Peking-Wraps
1 porsjon revet andelårkjøtt
4 tortillalefser
Hoi Sin saus (på glass)
Agurk
Vårløk

Varm kjøttet og kraften i en teflonpanne, smak til med litt salt og hell over minst halve glasset med hoi-sin saus. Varm tortillalefsene tett innpakket i aluminiumsfolie i ovnen, tar ca 10 minutter på 180 grader. Kytt til strimler av agurk og den nederste halvdelen av vårløk. Lag wraps med kjøttfyll og grønnsaker.

Dette må være den ultimate fusjonen mellom mexicansk og kinesisk kjøkken. Helt og komplett feil i alle retninger, men hvem bryr seg så lenge resultatet er nærmest den ultimate comfort-food. Hjelp, jeg tror kanskje jeg må på harrytur til Sverige å hamstre mer andelår...En egen dedikert andeskuff i fryseren!

Kaffe med kryddermelk

Jeg ser det nok på disse kaffesjappene: sirupsrekken! Men jeg vet ikke om jeg helt forstår poenget? Vil vi virkelig ha kaffe med kokos og pasjonsfruktsmak? Sukker og E-stoff? Hasselnøttsirup som er så kunstig at selv nøttealergikere sannsynligvis kan tåle den? (Ok, ikke prøv og gi meg skylden hvis det går galt) Poenget er vel mer at kaffe er en naturlig drikk, neppe kan bli bedre av å tilsette en masse kunstig ræl.

Så her er en naturlig tilnærming på smaksatt kaffe, som krever litt planlegging, for hele poenget er at kryddermelken må kokes opp kvelden før og få stå å trekke med krydderet over natten i kjøleskapet.

Kaffe med kryddermelk
Nok til to kopper
3 dl. ekstra lett melk
1 ts sukker, gjerne brunt (mer om du liker det søtt)
ca 2 cm kanelstang
8-10 hele kardemommekapsler
8-10 nellikspiker
1 hel stjerneanis
1 stor tørket chili, gjerne "chitpole" som gir en liten røyksmak

Varm opp melken med alt krydderet i, la den komme opp til forsiktig koking, trekk av og la den avkjøles litt. Hell over (ta med krydderet ja!) i noe som kan oppbevares i kjøleskapet og la stå over natten.

Neste morgen, sil melken og kast krydderet. Lag to espresso og varm og skum opp kryddermelken. Fordel varm melk oppi kaffeglassene med skum på toppen. Kanelstrø på toppen. Litt sterkt, litt søtt, litt kaffeaktig, veldig godt. Gir litt smådeilig luksusfølelse av noe ekstra, selv om det tar 2 minutter mer enn vanlig kaffe. Sannsynligvis fordi man må planlegge det kvelden før. Liker du ikke mine krydder, så bruk noe annet! Men virkelig, gi tørket chili en sjanse...

Og en liten sjokolade til gjør ikke livet dårligere, her med en av mine absolutte favoritter: Valrhona Orangettes. Når man ikke får mye sjokolade, skal ihvertfall det lille man får, være skikkelig godt.

Ikke helt grandiosa-snurr

Jeg liker konseptet pizza-snurrer! Fint å ha i fryseren, fint å ha med på tur, og skikkelig fint nå i solveggen på en søndag formiddag når man er omringet av alle helgens aviser og en kopp te. Men jeg liker ikke konseptet grandiosa, pappbakst uten smak. Krydderangst. Altfor mye salt og E-stuff. Så løsningen er jo egentlig ganske selvfølgelig: LAGE SELV!

Og jeg vil ha smak i mine så her er to favoritt chilier blandet inn...åh, sterke godiser. For de som vil være mer barnevennlige eller ekstremt pysete kan selvfølgelig chilli fjernes, men erstatt gjerne da med noen andre urter som for eksempel fersk oregano og/eller finhakket paprika.

Jalapeño-snurrer
Deig:
250 gram hvetemel + litt ekstra til kjevling
300 gram fibra-mel (fint mel med masse fiber)
3,5 dl. lunkent vann
1/2 pk fersk gjær
1 ts sukker
1 ts salt
1/2 ts cajennepepper (sterkt chilipulver)
1 ts sesamolje (gir deilig nøttesmak i deigen)
1 ss olivenolje + eventuelt litt til å pensle med før steking
Mål opp mel, salt og krydder i en bolle, rør ut gjæren i lunkent vann og tilsett oljene. Bland alt og kna for hånd i ca 10 minutter eller med maskin i 5 minutter. Sett til heving i rundt 1 time.

Fyll:
ca 200 gram skinke i terninger
ca 300 gram grovt revet jarlsberg eller annen ost
1/2 boks hermetisk mais
Finhakket jalapeño (fra glass) etter smak

Når deigen er ferdig hevet, kna den godt sammen og kjevl ut en stor firkant. Prøv å få ganske rette fine sider, kutt eventuelt til litt med en kniv. Fordel fyllet godt utover og rull til en tykk pølse. Kutt skiver på ca 2 cm og plasser på bakepapir på brett med litt avstand. La de heve på et lunt sted i minst 40 minutter. Pensle eventuelt med bittelitt olivenolje før steking.

Varm stekeovnen (ikke varmluft) opp til 220 grader. Senk til 200 grader når brettet med de ferdig hevede snurrene går inn i ovnen. Stek i ca 15-18 minutter. Gjenta temperaturtrikset med neste brett. Blir ca 24 stk.

Voila. Pizzanurrer MED smak. Det helt motsatte av pappsnurr. Spises helst nystekte og lune, man vil jo ha sprø skorper! Eventuelt kan de varmes litt i ovnen på ca 100 grader dagen derpå, eller hvis de har vært en tur i fryseren.

Squashpannekaker

Pannekaker må ikke være søt-mat! Absolutt ikke. Selv om det kanskje er søte pannekaker vi har mest tradisjoner for her i Norge, finnes det rundt i verden et utall av pannekaker som er langt mer mat enn kake.

Squashpannekaker
3 egg
1,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
0,5 dl. smeltet smør
0,5 dl. vann
5 dl revet squash
1 ss finhakket gressløk
Eventuelt 1 ts sukker.
Smak til med salt, cajennepepper og revet muskatnøtt

Riv squashen og bruk fingrene til å klemme ut så mye som mulig av vannet. Ha alt unntatt squash i en bolle og kjør til en jevn løs røre med mix-master. Tilsett squash og rør godt med en slikkepott eller liknende. La røren stå ca 30 minutter i kjøleskapet før steking.

Varm en panne med nøytral olje og litt smør og stek små lapper på medium varme, omtrent 3 stk om gangen i en vanlig stekepanne. Teflonpanne er bedre enn jernpanne til dette. De trenger litt tid på å bli gjennomstekt (ca 3-4 minutter på hver side) så ikke bruk så høy varme at de blir mørkebrune veldig raskt. Hvis du vil ha veldig pene runde ringer kan det selvfølgelig jukses med matringer som stekeformer, men det er ikke noe krav! Like god smak med rufsete kanter.

Server med litt god røkelaks eller reker og rømme. Gjerne en grønn salat med litt urter. Oh yes. Jeg vet hva jeg skal ha til lunch på søndag! Diise er like gode lunkne som de er kalde ut av kjøleskapet neste morgen.

Gjestevisitt hos KK

For en stund siden ringte min gamle arbeidsgiver KK (Kvinner & Klær) og lurte på om jeg kunne tenke meg å svare på tre små spørsmål og gjøre en liten gjesteopptreden. Det var jo veldig hyggelig, og i nummer 9 var jeg der. Hyggelig å snakke med dem igjen, og alltid gøy å med litt positiv omtale.

I samme slengen trykket de også en liten matsak fra bloggen "Rå kamskjell med fargerikt følge", den originale oppskriften fra januar kommer du til ved å følge linken.

Men (og det er et men her....) den vinflasken som jeg helt ufrivillig har fått trykket inn i intervjuet mitt går jeg virkelig ikke god for. Det er noe av det største skvipet som man kan finne på polet. Fysj. Skjerp vinomtalene deres KK, dere kan da ikke anbefale dette som brukbart til noe annet en blomstervase!

Årets beste matsitat

Kan det sies bedre: «Men det jeg må si om pizza, er at det er litt som sex. Uansett hvor dårlig det er, så er det litt godt likevel.»... (VG, sitat Jan Vardøen, dommer i MasterChef )

Forøvrig så tror jeg at jeg også vil tilføye den thailandske suppen tom kha gai på samme liste. Nesten uansett hvor dårlig den er, er det litt godt likevel. Så påskens oppgave skal bli å perfeksjonere denne suppen og så kommer forhåpentligvis den ultimate oppskriften i april.

Ellers er det bare en ting å si om MasterChef: Jeg heier på Eyvind!

Små søte mini klementiner

Hva i all verden? Disse lå hos grønnsakshandleren min her på lørdag. Bittesmå perfekte klementiner. Først trodde jeg det var kumquat, men de er mer ovale og smaker særegent. Disse var lett flattrykte (som klementier skal være) kunne lett skrelles, hadde bittesmå båter og smakte...søt klementin!

Men de er jo bittesmå, så det blir ikke helt noe poeng å skrelle for å spise, da er utbyttet bedre med normalstørrelsen. Så hva kan gjøres med skallet på? Helt ærlig hadde jeg ingen klar idé, så dette ble en testrunde. Så kan jeg håpe på at de kan bli påskeproviant, for de ser jo gode ut.

Syltede mini klementiner
8-10 mini klementiner med skall, delt i to på tvers
1 dl vann
0,5 dl Grand Marnier (eller Cointreau, som også er sitruslikør)
3 ss sukker
1/2 vaniljestang eller 1/2 ts vaniljeekstrakt

Skrubb klementinene godt under varmt vann og la de tørke litt. Del de i to på tvers av båtene. Legg oppi et rent (eventuelt sterilisert) syltetøysglass. Kok opp vann, sukker og vanilje, splitt vaniljestangen i to slik at frøene kommer ut. Når sukkeret er løst opp og alt har kokt opp så tilsettes sitruslikøren og alt helles varmt over klementinene. Fyll glasset helt opp, og skru lokket godt til. Sett mørkt i 1-3 uker før bruk.

Og hva kan det brukes til? Tja, det gjenstår å se, jeg ser for meg at dette kan være godt til tynne pannekaker og vaniljeis. Eller syltet klementin ved siden av en varm sjokoladefondant, det kan ikke bli feil, sjokolade og appelsin er en favorittkombinasjon! Hvem vet? Kanskje dukker mini-klementinene opp i en ferdig dessert her om noen uker...

(Litt) Sunn pæredessert

Sunne desserter står høyt i kurs på hverdager Javisst, søtt er godt, men det må egentlig ikke være så veldig mye sukker for at en likevel skal kunne føle seg ganske glad over litt hverdagsluksus. Dette kan også brukes til frokost, men for meg er det ikke et helt reelt alternativ siden den trenger ca 45 - 50 minutter i ovnen. ZZZzzzzz...

Pærer med havregrynlokk
(3-4 personer)
1 ts smør
2-3 harde pærer
0,5 dl eplejuice
3 dl. havregryn
1 dl grovt hakkede hasselnøtter
1 ts hvetemel
3 ss brunt sukker
2 ss smeltet smør blandet med 2 ts flytende honning
1 liten pinch salt

Smør en stor ildfast form eller 3-4 porsjonsformer med litt smør og kutt pærene i grove biter (med skall). Hell over eplejuicen så det blir litt veske i bunnen, harde pærer gir ikke fra seg så mye vann, men de holder seg pent i biter uten å bli helt til mos.

Bland havregryn, mel, brunt sukker (kan godt halveres hvis det skal bli frokostmat) og salt sammen og hell over smør og honningblandingen. Rør slik at fuktigheten fordeles og tilsett hasselnøttene. Fordel blandingen jevnt over pærene.

Stekes på ca 190 grader i 45 - 50 minutter. Server mens det er varmt i porsjonsformer eller glass med en klatt vaniljekesam eller vaniljeyoghurt (frokost) eller iskrem (definitivt dessert).

Fine blogger i konkurranse

Trenger du noen nye tips til fine matblogger? Kikk inn på konkurransesiden til det amerikanske matmagasinet Saveur. De avholder sin første årlige "Best Food Blog Awards" og alle de nominerte her er flotte blogger med masse matinspirasjon og gode foto. 9 forskjellige kategorier, så her dekkes flere områder; beste reise, foto, vin, desserter og baking. Mmmmmm....

Fort gjort at det plutselig forsvinner en time her, så dermed er advarselen gitt!

Spinatsalat med råstekt søtpotet

Søtpotet er en av de grønnsakene som bare ligger der i hyllen. Fort gjort å gå forbi. Som jeg godt kunne tenke meg å være litt bedre venner med, men ikke alltid helt vet hva jeg skal gjøre med. Den oppfører seg jo omtrent som en vanlig potet, men smaker veldig søtt. Litt for søtt for min smak til å erstatte vanlig potet sammen med middagsmaten.

Så hva gjør men med noe som er litt søtt? Selvfølgelig krasjer det sammen med noe som er litt salt. Da blir det fest i munnen. Kontraster er ofte bra! Så her er bacon den andre essensielle ingrediensen.

Spinatsalat med råstekt søtpotet
(3-4 personer til lunch)
1 pose spinatblader, ikke så store da de skal spises rå som salat.
Eventuelt litt ruccola
Stekt bacon
Råstekte søtpotetterninger
Ett posjert (eller kokt) egg pr person
Salt, pepper (gjerne litt kajennepepper) etter smak
Nøytral olje og smør til steking

Finn en fin og fast søtpotet, de har flott orange farge. Skrell og kutt i terninger på ca 1 cm. Rent estetisk ser det veldig pent ut hvis de er firkantet og omtrent like i størrelse, men det har også en stor fordel:  med jevne terninger er bare at man er helt sikker på at alle er ferdig samtidig! Smart. Varm litt olje i en teflonpanne og ha oppi en liten klump smør, ha i de rå terningene med søtpotet, og la de ligge på medium varme og steke i ca 15 minutter. Rør litt rundt med jevne mellomrom så de blir gyldne på alle sidene. Ha på litt salt og pepper - eller cajennepepper som jeg synes er godt på de søte potetene.

Fres opp bacon, kok eller posjer ett egg (for posjering av egg, se her i tidligere bloggpost) og dander pent på tallerkenen med egget i midten. Server med godt brød, her er min favoritt landbrød med skikkelig skorpe. Server mens alt er småvarmt. Jeg lover dette er en salat som imponerer!

Ikke helt Nutella

Jeg har aldri helt forstått dette med sjokoladepålegg. Sjokolade, ja absolutt. Pålegg også. Bra saker. Men sjokolade som pålegg. Snålt. Selv som barn var jeg ganske bestemt på dette. Helt til... jeg fant dette:

Dette var nemlig skremmende godt! Sjokolade og hasselnøtter. Nocciolata. Italiensk økologisk sjokonøttkrem. På rugsprø med kaffe. Kanskje jeg burde gi Nutella en ny sjanse etter 30 år på listen over mat som er helt uten interesse. Eller kanskje ikke, det er vel strengt tatt ikke en eneste god grunn i verden til å begynne å spise sjokoladepålegg nå.

Glass innkjøpt på Meny til ca kr. 30,- Begrenset holdbarhet står det på glasset, det er helt riktig, mitt varte 5 dager!

"Food Matters" film på Parkteateret

Oslo Dokumentarkino i dag på Parkteateret (Grünerløkka)
"Food Matters"
3. mars kl. 18:45
Aldersgrense 18 år
Parkteatret Scene av Oslo Dokumentarkino

"Dagens helsevesen har for lite fokus på ernæring og riktig mat som sykdomskurerende. Det fokuseres langt mer på å gi den rette pillen for å behandle sykdom. Dette skjer på tross av at de vanligste dødsårsakene i den vestlige verden er livsstilsrelaterte. En befolkning med god helse er bra, men ikke nødvendigvis bra for business."

James Colquhoun og Laurentine Ten Bosch
(Australia 2009, 77 min.)
Forfilm: Farmed Salmon Exposed (22 min)
Les mer på www.parkteateret.no

En litt kontroversiell film som en stund har vært på ønskelisten min sammen med "Food Inc" dukket her opp på Oslo Dokumentarkino, så da får man benytte sjansen. Jeg skal ihvertfall innom å se den så jeg kan ikke anbefale den som god (siden jeg ikke har sett den...) men forhåpentligvis et interessant perspektiv.
Hjemmeside og mer informasjon "Food Matters"

Suppe på én ingrediens?

Er det mulig? Vel, ikke helt da, for strengt tatt på man regne vann og salt/pepper som ingredienser. Men de er jo relativt tilgjengelige, så i handlekurven trengs strengt tatt kun en ingrediens. Så dette er jo egentlig en latterlig oppskrift. Men det smaker godt, og gir ganske så mange muligheter for variasjon.

Tingen er at jeg ofte blir veldig snokete på kvelden - litt sulten og litt sugen - helst på noe varmt. Samtidig bør jeg være litt forsiktig med inntaket av kalorier på denne tiden av døgnet, så jeg er stadig på jakt etter noe som både metter og tilfredstiller, samtidig som det helst ikke inneholder ost, smør, mer ost og andre kaloribomber. Sa jeg ost? Så derfor : Pastinakk!

Pastinakk (parsnip på engelsk) er en god gammel grønnsak, i familie med gulroten, men lys i fargen og sterkere i smaken. Inneholder en del stivelse, bra med fiber og er ganske kalorifattig. Når den varmebehandles blir smaken søt og deilig.

Latterlig enkel pastinakksuppe
Like mye vann og pastinakk, for eksempel:
500 gram pastinakk, skrelt og kuttet i biter
5 dl vann
Salt og pepper

Kok opp på høy varme, og skru så ned til bare en svak simring. La det stå på denne varmen i ca 45 minutter. Ikke sil av kokevannet, bare kjør stavmixer rett oppi. Smak til med salt og pepper, spe eventuelt med litt ekstra vann (eller melk) til det som er passe konsistens akkurat for deg. Jeg liker den ganske tykk og deilig. Kan selvfølgelig presses gjennom en sil for ekstra fin konsistens, men jeg ser ikke helt poenget til hverdags. Om du blåser i kaloriene så sleng oppi en kladd kaldt smør og rør mens det smelter. Thats it! Suppe på bordet.

Selvfølgelig kan man style på litt ekstra, jeg liker å legge noen lauvbærblad i kokevannet, de må fiskes opp før stavmixeren angriper. Her har jeg i tillegg sprøstekt noen skiver fenalår som tilbehør, veldig godt! De fleste andre typer spekeskinke eller bacon kan sikkert også brukes.

Fenalårchips
Tynt oppskåret fenalår, eventuelt ferdig oppkuttet fra pakke
Varm opp ovnen på ca 200 grader med varmluft, legg skivene på bakepapir på et stekebrett. Legg nytt bakepapir oppå, og noe som er litt tungt på toppen, en liten langpanne/brødform eller liknende, slik at skivene er i press inni bakepapiret. Stek ca 10-12 minutter. Ut kommer de: flate og stive suppechips!

Med fenalår og en brødblings er en enkel middag i boks, eller bruk suppen i ett lite glass som apetittvekker eller liten forrett.

Syltede grønnsaker

Hos en venninne av meg fikk jeg for en stund siden disse syltede grønnsakene sammen med litt salat og marinert rå salmalaks. Hun hadde hentet oppskriften i en av bøkene til Bent Stiansen. Det var kjempegodt. Så noen dager etter laget jeg noe liknende selv, og har vel siste måneden laget ny porsjon 3 ganger totalt. Så da var det vel på tide å ta et bilde og dele.

Asiatisk inspirerte syltede grønnsaker
(fritt etter Bent Stiansen oppskrift)
Ca 300 gram "harde" grønnsaker kuttet i jevnt små biter. Jeg bruker stort sett en blanding av disse: gulrot, grønne bønner, løk, stangselleri, rå minimais, fennikkel, paprika.

Fyll ett passe stort (eller to små) nesten helt opp med rå grønnsaker, la det være igjen 1 cm med plass.

Mariande
1,5 dl sukker
1,5 dl hvitvinseddik/eplecidereddik
1,5 dl vann
6 skiver ingefær
1/2 rød chili uten frø i ringer
2 stilker sitrongress
2 ts sesamolje
1 ss fiskesaus

Ha alt i en liten gryte, bank sitrongresstilken litt flat, men la den være hel. Den avgir masse deilig smak, men kan ikke spises, så det er lettere å fiske den vekk siden hvis den er hel. La alt koke opp, rør litt rundt og sjekk at sukkeret er helt oppløst. Hell den kokvarme laken over de rå grønnsakene. La chili, ingefær og sitrongress bli med oppi glasset. Skru på lokket, la det stå på kjøkkenbenken til det er avkjølt.

Det er dermed spiseklart, men det er enda bedre etter en dag eller i kjøleskapet. Ta vekk ingefær og sitongress når du åpner glasset første gang.

Jeg bruker noen skjeer grønnsaker på toppen av en grønn salat og lar litt marinade følge med som dressing. Veldig godt tilbehør til laks, ørret og stekt hvit fisk (eller fiskekaker)Mariner litt salmalaks i soya, limesaft, ingefær, chili, ketjap manis og koriander og server rå salmalaks ved siden av salat med syltede grønnsaker. Mmmmm...

Holder på glass i kjøleskapet minst 2-3 uker, lenger har ikke jeg klart å oppbevare de. Blir marinaden grumsete/tåkete er det på tide å si farvel til glasset.

Apropos... Til deg som tror det er gratis

Inspirert av denne hos Virrvarr "til deg som tror det er gratis" har jeg nylig opplevd en liknende historie (Advarsel: mye tekst og lite bilder)

Telefon.. Ring Ring..
Gjennom Telefonen: Hei, jeg er entusiastisk sjefsredaktør i Fint Blad i Stort Forlag, faktisk ett av de største forlagene i Norden, og vi synes du har en veldig fin blogg og at du tar fine bilder, det er det jo ikke så mange matbloggere som gjør..

LizM: Nei, neivel ja?

Gjennom Telefonen: Så vi har lyst til å promotere noen av dere matbloggere på en bra måte. Gi dere omtale og ting på trykk. Belønne engasjementet deres.

LizM: Javel, jo, det er jo alltids gøy - jeg har fått noen slike forespørsler.

Gjennom Telefonen: Ja vi tenkte å lage noe for å promotere dere, og kanskje et lite intervju. Bare ett bittelite med noen setninger om det å blogge om mat. Har du noen matretter som passer til våren, sånn nå mot påske? Og siden du kan mye om vin så kanskje ett passende vinforslag? Eller kanskje fler?

LizM: Jo, sikkert, men har dere kikket inn på bloggen å sett ut ett innlegg som dere eventuelt synes passer å bruke, jeg antar det er tekst og et matbilde dere eventuelt vil ha?

Gjennom Telefonen: Ja, du tar fine bilder, de kan vi bruke på trykk, hvordan oppløsning har du på bildene?

LizM: Jeg tar alle bildene mine selv med digitalt speilreflekskamera, jeg har investert mange kroner i godt kamera. Bildene har jeg i oppløsning som er god nok for trykk.

Gjennom Telefonen: Ja, så bra! Supert, vi har virkelig tenkt å slå på stortromma og promotere dere matbolggere. Det skal bli en stor sak, kanskje ett helt vedlegg til bladet. Ja det blir et helt vedlegg, en liten egen kokebok basert på dere matbloggere. Kjempebra!

LizM: Åh, ja, jo, men.. hvordan skal dere klare det på en matsak og ett bilde?

Gjennom Telefonen: Nei, på stortromma. Masse promo. Minst 10-15, kanskje 20 saker fra hver av dere. To, tre stykker som leverer masse. Man altså, vi har ikke noe særlig budsjett, men det løser vi.

LizM: Oi, hva? 10 saker? 15 saker? Med bilde, det er en del jobb det? Jeg pleier egentlig kun å levere ut en sak for å eventuelt promotere bloggen på trykk..

Gjennom Telefonen: Dette er kjempebra promotering. Masse gratisreklame. Storsatsning.

LizM: Ja, jo, altså, jeg skal på trening nå, dette må jeg tenke litt på, 10-15 saker...

Litt senere:
På Mailen: Så flott at du kan bidra. Du får 100,- pr sak med bilde, og så et abonnement på Fint Blad i et helt år.

Tilfeldigvis kjente jeg den andre bloggeren, Cecile på Lekkermunn, så vi snakket sammen og sendte en felles mail om at dette kanskje var litt lite betaling, kanskje vi burde få noe mer anstendig betalt? Hvis vi samlet skulle innlevere rundt 30 matsaker levert med foto er det en god porsjon søndagsarbeid.

Avslag på grått papir! (Vi betaler ikke for intervjuer, og dette er jo ikke ordentlig journalistikk) Prosjekt lagt dødt. Uten kilde for gratis stoff forsvant også entusiasmen. Stort Forlag må jo tross alt tjene penger, de har jo resultatregnskap å ta hensyn til. Bloggere har jo stort sett bare for mye fritid!

Så lærdommen: Det er ikke bare ideelle organisasjoner som gjerne vil ha gratisarbeid, også Store Forlag. Så nå vet dere det, andre bloggere, om forespøselen kommer dumpende, pakket inn med smigrende ord. Gratisarbeid avler som kjent kun mer gratisarbeid. Dessuten ønsker jeg å kunne se mine hardtarbeidende venner som er freelancejournalister i øynene, de jobber mye for å kunne leve av det de gjør.

PS: Normal pris for innhold, tekst og foto til et fullt bilag med totalt 20 - 40 oppskrifter er minimum ca 15.000 - 30.000 hvis innholdet skulle være produsert av en freelancejournalist og fotograf - og ikke en "stakkars blogger"