Dedikert kjøkkenmagi

Eksepsjonell sjokolademousse. Inneholder: Sjokolade. Thats it. Ikke egg, ikke fløte... kun sjokolade, pluss vann, men det teller vel knapt som en ingrediens. Her får du vannvittig mye igjen for å bruke sjokolade av god kvalitet, for dette er naken mat. Ingen kamuflasje, ingenting å gjemme seg bak. Jeg dedikerer denne til Siri (som den totale sjokoladefantast) Geir (generell dessertfantast) og Fredrik H (sjokoladelanger)

Min favoritt er uten tvil Valrhona Manjari 64% laget på Criollo kakaobønner fra Madagaskar, fruktig smak med assosiasjoner til røde bær. Ca 85,- kroner for 200 gram.

Tips: Bruk eventuelt rimelig 70% sjokolade til å øve inn teknikken. Da kan eventuelt vannet erstattes med kaffe eller Earl Grey te, eller det kan brukes noen dråper appelsin- eller chiliolje

225 gram sjokolade av god kvalitet
2 dl vann

Nok til 4-5 personer, det holder med ganske små porsjoner. Til en enkeltporsjon beregnet jeg 60 gram sjokolade og 0,5 dl vann. Det ble helt perfekt.

I gryte, smeltes under omrøring på lav/medium varme.

Sett klart en bolle med isbiter oppi, og en litt mindre bolle oppi denne. Hell sjokoladen i den minste bollen og visp... visp... visp... visp, etter 5-6 minutter begynner magien å skje, en slags emulsjon under avkjølingen, luft vispes inn, sjokoladen stivner, og det blir en sjokolademousse. Kan serveres straks, eller få et opphold i kjøleskapet (men da bør den få 15 minutter på kjøkkenbenken før servering)

Denne ideen har jeg selvfølgelig rappet - alle ære til Herve This - se denne lille videosnutten for gjennomgang av teknikken. Før du forsvinner strake veien til saligheten.

Når er det nok?

Ja jeg liker kokebøker. Skikkelig nerdete, smale, fete kokebøker. Og jeg har mange. Veldig mange... sannsynligvis fler enn det er mulig å koke seg gjennom i resten av mitt liv. Likevel er det stadig et høydepunkt den gangen i måneden jeg får lov (av meg selv) til å logge på Amazon og bestille ett par nye. Dessuten er jo dollarkursen veldig lav nå, så det hjelper litt på samvittigheten.

NY Times la nå for noen dager siden ut sin liste med anbefalte matbøker fra høstens utgivelser, og jeg ser det nok, det er et par stykker her jeg nok kunne trenge...

Foto: Julia Moskin / The New York Times

Tips: Bøker er generelt ikke belemret med hverken toll og mva, så her gjelder ikke under 200 kroner regelen, det er fritt frem uten gledesdrepende proteksjonistiske beløpsgrenser.

Asiatisk godis

Her en dag svimet jeg rundt i en butikk som åpenbart er drevet av en av våre ny landsmenn, denne med asiatisk tilsnitt. Dess mer fremmedartet dess mer lett spørrende uhmm lyder kommer det ut, spesielt teksten kan fort by på noen vanskeligheter, men bildet forteller uansett mye, og betjeningen er som regel mer en villig til å gi det mest mystiske en oppklaring. Helt til kassa kommer jeg, før det blir full stopp foran noen pakker med Ginger-Candy. Jeg liker Ingefær. Jeg liker godteri. Ser en åpenbar bra kombinasjon her, men er likevel åpenbart i tvil om konseptet, og piller selvfølgelig som besatt på pakkene.

Kassemannen gliser, river plastikken av en pakke og byr resolutt på godis. Jippi. Godt. Ganske sterkt, uvant, mye ingefær, men definitivt veldig seigt og godt. Jeg kjøpte alle han hadde. Både ren ingefær og ingefær/peppermynte varianten. Kan selvfølgelig spises som de er (hallo - det er godis...) men her en dag jeg stekte kylling forsøkte jeg å smelte ned ett par stykker i teflonpannen som en ingefærglasering til kyllingbitene. Det var absolutt ikke noe galt med den bruken heller. Eksotisk karamell til flerbruk.

Liz 1 - Ballerinaene 0

Det er ikke ofte jeg banker ballerinaer på noen som helst måte... med en medfødt figur skapt mer i formen av "Albert Åberg" enn "Siv i vinden" så er heller ikke småkaker noe som har fast oppholdstillatelse i mitt kjøkken. Men det var denne plommesausen da, som jeg skulle finne på noe med. Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i tørre vaniljekjeks som har en dråpe seigt syltetøy i midten, à la typen Ballerinakjeks. Og selvfølgelig kan man lage det selv, problemet er vel i mye større grad relatert til evnen å oppbevare de i ettertid.

Vaniljekjeks med syltetøy
Ca 25 stk
100 gram smør
100 gram melis
2 ts vanilje ekstrakt
1 egg
2 ss maizena
170 gram hvetemel
1/2 ts bakepulver

Kakene må ha skikkelig trøkk på vaniljesmaken, hvis ikke blir de ganske kjedelige! Om ikke du har naturlig vanilje ekstrakt så kan den selvfølgelig erstattes med frøene fra 1 vaniljestang eller 4 ts vaniljesukker. Litt finrevet sitronskall gir også god smak.

Bruk en mixmaster og kjør romtemperert smør og melis bløtt og kremete. Tilsett vanilje og egg, og kjør det kremete igjen. Tilsett alt det tørre, og vips da var deigen ferdig. Sett deigen 1 time i kjøleskapet så blir deigen kald og medgjørlig. Rull ut små baller og sett på bakepapir, bruk en tommel til å trykke en bulk i ballen og legg ca 1/2 ts syltetøy eller som jeg - plommesaus - i hver bulk.

150 grader midt i ovnen i ca 20 - 25 minutter, kakene skal være ganske lyse. Avkjøles på rist, la de stå noen timer så de blir skikkelig tørre.

Plommesaus

Plommer er frukt forbundet med flust av barndommsminner, vi hadde krokete plommetrær i hagen og i boden sto det et uendelig antall syltetøyglass i diverse årganger som hopet seg opp i påvente av - tja, jeg vet ikke hva - den store syltetøyspisedagen?

Jeg er ingen stor syltetøyspiser som pålegg på brødskive, men jeg liker frukt til dessert, til ost, i matretter, så ofte blir mine syltetøy litt vridd på, så passer det bedre til mitt bruk. Ikke lager jeg 15 glass i slengen heller, så dette er omtrent nok til et lite norgesglass.

Plommesaus
200 gram sukker
1/2 vaniljestang
ca 400 gram plomme, i båter uten stein
5 nellikspiker i en teklype (så slipper jeg å lete etter de etterpå)
2 ss sitronsaft

Kok alt opp, skum litt av om nødvendig. La gjerne plommesteinene koke med, de gir pektin som er naturlig stivelsesmiddel, bare tell de så vet du når alle er ute etter koking. La alt koke med en liten omrøring nå og da (bruk teklypen til rørepinne) i ca 15 minutter på medium varme. Fisk opp alt som ikke skal være med videre dvs vaniljestang, nellik og plommesteiner.

Kjør det med stavmixeren til en jevn fyldig saus, hell på glass. Den tykner når den blir kald.


Plommesausen er god varm til iskrem, kald til pai eller kakefyll. Bland den med litt vaniljekesam til en fruktsalatkrem eller den kan krydres opp med litt chili og brukes til å pensle svinekjøtt med. Ganske kjekt å ha.

Selv skal jeg lage en deig til lyse vaniljesmåkaker og teste plommesausen som en liten klatt med fyll i midten, blir det bra så dukker de nok opp her på bloggen.

Hverdagsgreker

En liten greker i magen... bokstavelig talt en kjapp mandags morgen løsning for oss som ikke liker å tygge brødskiver før fuglene våkner. Alternativt som en solfylt dessert inspirert av gresk hverdagsmat på en traurig og mørk norsk høstdag. Krydderhonning har lang holdbarhet så her er det bare å lage en større porsjon og oppbevare i kjøkkenskapet. Det er ikke rart det blir fullt i mitt kjøleskap...

Yoghurt med krydderhonning
(4 porsjoner)

Krydderhonning:
Ca 1 dl flytende honning, f. eks akasiehonning
2 svarte hele pepperkorn eller en liten knivsodd chiliflak
1 liten nellikspiker
¼ stjerneanis
½ ts kanel
Frøene fra ca 1/3 vaniljestang

2 beger matyoghurt, et halvt beger pr porsjon
50 gram rensede pistasjenøtter (eller valnøtter/hasselnøtter)

Ta en tørr teflonpanne og rist eventuelt pepper, nellik og stjerneanis i et par minutter på høy varme, da kommer smakene mye bedre frem. Knus krydderene godt i en morter og bland med kanel og vanilje. Ha det hele oppi honningen. Hell honning over matyoghurt og strø litt nøtter over. Vanlig yoghurt er litt for tynt i konsistensen til dette, så det er bedre med gresk yoghurt eller matyoghurt for å få den riktige kremaktige følelsen. Nøttene smaker også bedre om de får en liten tørristing i teflonpannen etter krydderet.

Istid

Jeg ser det nok. Det er hvitt strøssel på taksteinen til nabohuset og rim på bilrutene om morgenen. Istiden nærmer seg. Miljøfartsgrenser er innført. Men om det er noen som tror det spiller inn på min trang til iskrem, så tro igjen. Jeg vet jeg såvidt har nevnt den økologiske produsenten Isrosa tidligere, men bra ting blir vel ikke dårligere av å repeteres. De selger iskrem fra Isrosa på Helios Colusseum i Oslo (rett rundt hjørenet for Nodee, ingen dårlig kombinasjon) Kr. 69,- for 750 ml.

Kaneliskrem (innholdsfortegnelse): Melk, fløte, rårørsukker, skummetmelpulver, egg, kanel (1,3%) johannesbrødkjernemel. Alle ingrediensene kommer fra økologisk landbruk.

Jatakk. Ikke mye kunstig å spore her. Og hvis noen lurer på om kanelis er en god kombinasjon med havremakronene i forrige post... ? Det er ikke særlig mye å lure på. Tror heller ikke valnøttiskrem med lønnesirup ville bydd på store problemer. Og nå er det nesten helg!

Havre hele året

Disse småkakene er jeg egentlig oppvokst med som julekaker, men så liker jeg de vel godt da, siden de sakte men sikkert er glidd over til å bli helårskaker. Deigen er enkel og går raskt, det er ingen kjevling involvert og de holder seg godt i en tett boks. I tillegg kan de varieres i de uendelige med forskjellige smaker, selv har jeg utvidet den opprinnelige oppskriften med skivede mandler på fast basis.

Havremakroner

75 gram smør, smeltet

2,5 dl lettkokte havregryn

1 dl skivede mandler

1 egg

1,5 dl sukker

1 ss hvetemel

1 ts bakepulver

3 ts vaniljepulver

Mål opp havregryn og mandler, hell over smeltet smør, bland godt og la det stå å trekke 1 time. Visp egg og sukker hvitt og bland inn hvetemel, bakepulver og vaniljesukker. Hell mandel - og havregrynblandingen oppi deigen, og det var det!

1 stor ts deig legges med god avstand på bakepapir (de flyter mye ut, det går vanligvis 9 på platen) og sett i ovnen ca 10 minutter på 180 grader. Når de er blitt flate og lett brune i kantene er de ferdig. Trekk bakepapiret av platen og la de avkjøle seg litt slik at de stivner før de flyttes over på rist for å avkjøles helt.

Vaniljesukker er her en enkel måte å smakssette, men har kan det blandes inn revet appelsin eller sitronskall, revet ingefær, kanel, kardemomme, støtt stjerneanis, tørkede tranebær, tørkede biter av tropisk frukt eller finkuttet tørket fiken/aprikos, pistasjnøtter osv. Her er det er bare å teste ut egne ideer. Her har jeg i tillegg trykkte en mandelskive på toppen før steking til pynt, et halvt cocktailbær eller en bit tørket frukt kunne også vært brukt.

Jeg liker havremakronene som iskjeks, gjerne 2 kjeks med is mellom som en skikkelig dessertsandwitch.

Mat for meg eller Mons?

'"Kattemat" sier venninnen min bestemt. "Det lukter kattemat". Og jeg kan ikke si meg helt uening. Hun er akkurat utsatt for en impulsiv snuse-test på noe hun ikke vet hva er. Jeg vet hva det det er for jeg har tross alt kjøpt boksen i håp om å finne en brukbar laksebit til hverdagsbruk. Jeg liker laks, rå, kokt, syltet, gravet, stekt, bakt og røkt, og forsøker optimistisk å passe på å få i meg en liten bit fet fisk hver dag.

Nyhet: Stabbur-Laks, Lett krydret filet i rapsolje. Rik på Omega 3.
Ikke så spennende innholdsfortegnelse: Laksefilet, rapsolje, vann, krydder (paprika og pepper) modifisert stivelse, salt, sitronskall. Krydderet er bestrålt.

Rapsolje er greit nok, billig nøytral olje. Ikke akkurat noe å juble over. Så langt alt bra, men det var som sagt før jeg åpnet den. Innholdet ser ikke spesielt apetittelig ut, men det gjør tross alt ikke makrell i tomat heller (som jeg faktisk synes smaker godt) men lukten: Jepp, bare ett ord trengs, kattemat! Jeg så, smakte og kastet.

Og etter 10 minutter luktet det kattemat på hele kjøkkenet (og jeg har ikke katt, og enda mindre planer om å få katt) så da måtte søpla hele veien ut.

Koster kr. 19,50 for en boks på Rema og etter å ha dobbeltsjekket prisen på ICA kr. 19,90. Laksebiten i min boks veide 80 gram, det skulle gi en kilopris på 243,75 for laks i boks. Salmalaks, en flott råvare som holder sushikvalitet, koster ca kr. 180 - 200 kiloet.
Velg selv...

Kunsten å posjere egg

Posjert egg, akkurat stiv hvite og flytende gyllen varm plomme. Egg er godt, og posjert egg er toppen av lykke sammen med ristet loff og skikkelig smør og noen flak maldonsalt.

Likevel er det nesten ingen som posjerer egg, det er vanskelig/skummelt/umulig (stryk det som ikke passer). Nevner man posjert egg til folk ser man ett slør av nei, nei, nei dra seg over øynene som et lag av gladpack. Ryktet til posjert egg er av omtrent samme vanskelighetsgrad som å bygge en atombombe. Vel, det kan jeg avkrefte, det er mer som å bytte dekk på bilen! Virker helt uoverkommelig, men med noen gangers trening viser det seg at det egentlig ikke er så mye hokus pokus. Forskjellen er at man ikke setter livet på spill om man bommer på egget, det er også grunnen til at jeg fremdeles leverer inn bilen til noen som kan bytte dekk. Jeg kan (egentlig) godt bytte selv, men jeg nekter å ta første kjøretur etterpå. Tenk om det ikke ble riktig og ett av hjulene detter av!

Så hvor vanskelig er det egentlig å mestre ett posjert egg? Ikke veldig, men det krever kanskje en pakke eller to å få teknikken, så muligens 20 kroner i feilbudsjett. Tingen er at de 6-12 øvelsesggene ikke må fordeles over 5 år, de må taes på rekke og rad, så ser man fort hva som funker for at det ikke skal bli eggesuppe.

Posjert egg
1 gryte med vann, minst halvfull, litt salt og en god slant ( 2 ss) lys eddik oppi vannet. Eddiksyren hjelper med å samle egget, og dessuten gir det en ekstra smak som gjør at det smaker "riktig" posjert egg.
Ferske gode egg. Jo ferskere dess enklere... gamle egg blir løse i konsistensen. Når egg posjeres har man mye igjen for å bruke skikkelige egg fra høner som har fått vandre fritt og spist godt fór.

Knekk egget oppi en liten espressokopp eller skål, da blir det lettere å få samlet ut i vannet. Plommen må være hel.

Kok opp vann med eddik og salt, la det fosskoke noen minutter så det er skikkelig varmt (vann er ikke 100 grader på første kokeboble, det tar litt koketid å få det varmt) Senk varmen til lav, knapt simring (trekk gryten av platen om du ikke har induksjon eller gass) Bruk en skje til å lage en passe god "svirl" i vannet og slipp egget raskt oppi midten, da vil det "pakke seg inn av seg selv og holde seg pent samlet. Ikke hell egget langsomt oppi vannet, da blr det tåder i vannet og fort eggesuppe. La det pent og rolig ligge på svak varme ca 4 - 5 minutter, ta det ut med en hullskje og legg det på kjøkkenpapir så vannet renner av. Vi vil ikke ha masse vann på toasten akkurat...

Skal du posjere mange egg er det lettest å lage ett og ett, slippe de ferdige oppi en bolle med kaldt isvann og så når alle er ferdig varme de raskt i kokevannet igjen i 15-20 sekunder før servering.

Ristet brød og skikkelig smør er obligatorisk. Perfekte posjerte egg servert med brelett eller liknende burde vært straffbart. Ellers er posjert egg godt i en suppe eller på en salat med krutonger og bacon, da blir plommen dressing nårt egget angripes.

Til å bli sulten av

Matbok uten en eneste oppskrift. Likevel blir jeg sulten. Historien om den glade amatøren, Bill Buford, som begynner som kjøkkenslave på den italienske gourmetrestauranten Babbo på Manhatten, drevet av legenden Mario Batali. Her er det hjemmelagd pasta i lange baner, varmt, svett og innimellom hysterisk morsomt.

Jeg låner et lite klipp fra side 34: "Så langt hadde matlagingen min vært basert på det jeg leste i bøker. Jeg var en hjemmekokk som alltid lengtet etter å lage noe mer enn en enkel middag, selv om de måltidene jeg stelte i stand, særlig når det var for venner, hadde en tendens til å være stressende affærer, kjennetegnet av to uforenelige egenskaper: høyt ambisjonsnivå og mangel på erfaring. Vennene mine pleide å beregne på forhånd hvor sent de skulle komme, for de visste hva de ville få se hvis de kom til feil tidspunkt: en nedsølt, panikkslagen, uflidd vert som helst skulle ønske de gikk igjen" 

"Når det koker", Bill Buford (oversatt av Morten Hansen) Font Forlag.

Morsom historie med stor fortellerglede for oss som har litt over gjennomsnittelig matglede, det finnes også definitivt noe å lære i boken. Men for de som synes posesuppe er grei mat, så er det godt mulig at det kan bli vel mye kokkeliv og detaljer. Det er lite i denne boken som handler om et liv utenfor kjøkkenet. Men suget etter hjemmelaget ravioli ble så ille at jeg flere ganger måtte stoppe opp og hente et knekkebrød. Akkurat som om det hjalp noe...

Juice med sommersmak

Etter en ferie i Thailand, 35 grader hele døgnet og en diett som besto av store mengder vannmelonslush er smaken av vannmelon for meg blitt til smaken av sommer. Selv langt utpå høsten, når trærene er gulrøde og solen henger lav og gylden, kan smaken av vannmelon gi meg litt følelse av sommer under ett pledd på verandaen.

Samtidig er min tålmodighet liten, så å lage egen vannemlonsaft og pille ut ca 9 milliobner små kjerner har ikke medført noen stor entusiasme, helt til jeg fikk juicemaskinen, da løste det seg lett. Vannmelon med kjerner oppi maskinen, ut kommer saft uten kjerner. Ferdig.

Selvfølgelig kan det lages juice kun på vannmelon (kanskje en liten skive lime i tillegg) men nå er både druer og norske epler i sesong, så da ble det en sommer-høst hybrid.

1 god chunk vannmelon, uten skall

1 neve druer

1 bit sitron, rett oppi, med skall

1 fersken, her må steinen vekk

1 eple

Litt rosa, ganske deilig. Perfekt til morgenavisen under pleddet på verandaen.

Extreme makeover

Hvitløk! Det skjer noe når man varmebehandler hviløk sakte i hele fedd. Den blir kremaktig, søt og mild. Jeg vet ikke helt hvorfor, det har noe med celler og svovel å gjøre. Tenk på hvitløk som en tokomponent. Inne i hvitløken finnes masse små celler med væske, når disse knuses eller tygges frigjøres et enzym (alliianse) som setter i gang dannelsen av en sterk svovelforbindelse (allicin) som omdannes til en illeluktende allyl-metasulfid av fordøyelsesystemet. Dette klarer ikke kroppen å bryte ned, og overfører videre til blodstrømmen, og som kroppen dermed sender ut der den kan. Med andre ord ca overalt. Vi ser tegningen. Men når feddene varmebehandles hele så blir det i stedet dannet et sukkerstoff. Problem i stor grad løst.

Hva som trengs til ett glass:
3 ferske hele hvitløk, helst unge uten grønne skudd (da er planten bitter)
Olivenolje
Litt salt

Del hvitløkene på tvers, rett over feddene, strø over salt og litt olivenolje. Legg i en ildfast form og dekk med aluminiumsfolie. Bak i ovn på ca 180 grader i ca 1,5 time. Ta ut, fjern folien og la de avkjøle seg litt før innmaten i feddene klemmes ut. Smak på ett! Søte og milde. Jeg kjører de så til en tykk krem i den lille knivkutter beholderen på en stavmixer med litt mer salt og olivenolje. Kan spises som den er på ristet brød med eller uten noen skiver tomat, blandes med litt majones til en grønnsaksdip, smakstilsetning til supper. I potetmos (prøv til årets lammekjøtt), en skje oppi en bolle med nykokte varme aspargesbønner. Til salater. Til pasta sammen med litt parmesan og pepper. Uhm. Godt, mildt, søtt. Den totale smaksforvandling.

Oppbevares i et glass i kjøleskapet, helles litt ekstra olje over så det dekker kommer det ikke luft til, og holdbarheten øker. Jeg vet egentlig ikke hvor lenge fordi noen (noen?) spiser opp mine glass...

Suppesticks

Enklere blir det ikke, og pent ser det ut på bordet. Er gjestene nær og det mangler blomster på bordet så er dette i tillegg en fin og spiselig dekorasjon.


Bruk ferdige butterdeigplater, halvtin og skjær i strimler på ca 1,5 cm med skarp kniv. Pensle med et sammenslått egg, og strø over noe. Revet parmesan, tørket chili, ferske eller tørkede urter, flaksalt og nykvernet pepper, sesamfrø... Finn en smak som matcher maten.

Gi strimlene noen vridninger så får de fint mønster når de er stekt. Stek i ovn på 200 grader i ca 10 - 15 minutter, avkjøl og putt i ett glass, en vase, eller en blomsterpotte (som her på bildet) Den vanskeligste jobben er å holde gjestene unna til resten av maten kommer på bordet!

Hektisk dag

I dag ble det jammen mye hyggelige telefoner og mail, takk til alle dere om har gratulert meg med ny jobb. Det skal bli spennende å bygge opp et helt nytt vinselskap, Blend Wines AS, i samarbeid med Christoffer Moestue og resten av gjengen under Moestue paraplyen! Så nå blir det mye jobb fremover, og litt blogg selvfølgelig.

Mange presseklipp ble det også, DN Vinguiden, Adresseavisen og Enotria. Det er bare å bøye seg ydmykt i støvet - si tusen takk for alle gratulasjoner - og kaste seg over nye oppgaver!

Matavisen

Nye nettstede i matverdenen dukker stadig opp, her er et tips som i hovedsak konsentrerer seg om sunn mat. Matavisen startet opp i september 2009, full av energi og gode forsetter.


Bra tiltak og forhåpentligvis masse gode tester i fremtiden, det er vel ikke noen hemmelighet at jeg liker tester :-) Alt som avdekker juks og villedende påskrifter på forpakningene er etter mitt gode bra for oss som forbrukere.

Ellers er siden full av råd og tips - mye som er velkjent - men som det neppe heller er skadelig å få repetert eller samlet på ett sted. Lykke til med å få i gang nye nettsider og håper det blir plass til litt nytelse også!

Dobbelt synd

Baconsjokolade! Den ultimate sjokoladesynd?
Responsen er alt fra stille sikling til vantro blikk.

Det finnes, og vi er igjen tilbake i mine venner i skytteltrafikk mellon New York og Oslo sammen med store kofferter. Butikken ligger heldigvis langt vekk, men den forbaskede nettsiden til Vosges Haut Chocolate forfølger meg stadig. Diettkrimenalitet er hva dette kan kalles.

Suppe på hvite bønner og traktkantareller

Dette er en liten "luresuppe", folk tror den er stappfull av deilig fløte, men så er den altså tyknet med hvite bønner. Faktisk bortimot fettfri er den, men det betyr ikke at det ikke er god smak. Når man bruker bønner slik blir også suppen god og mettende.


Hvit bønne- og traktkantarellsuppe
ca 4 porsjoner

2 ss olivenolje
2 sjarlottløk
2 fedd hvitløk
ca 300 gram traktkantareller
ca 100 gram vanlige kantareller
1 dl tyttebær naturell
2 bokser hvite bønner
5 dl kraft av kalv eller kylling - eller buljong
2 lauvbærblad
Salt og nykvernet pepper
Eventuelt litt chorizopølse

Ha olivenoljen i en teflonpanne sammen med hakket sjalottløk og hvitløk samt litt salt og pepper, la det hele svette seg mykt og godt på lav varme i ca 10 - 15 minutter, på denne måten kommer de søte løksmakene godt frem. Hev varmen litt og legg i ca 3/4 av soppen og halvparten av tyttebærene. La alt steke til soppen er falt godt sammen.


I en annen gryte varmes de hvite bønnene fra boks (ta med kraften herifra også) pluss kjøttkraft eller buljong sammen med ett par lauvbærblad. La det hele koke opp, og hell oppi sopp og løk blandingen. La det stå å trekke på svak varme så lenge du har tid. Minimum 10 minutter, men en time er også bra. Plukk ut lauvbærbladene og kjør med stavmixer til en tykk suppe, spe med vann til den har passe konsistens. Smak til med salt og pepper.

Fres opp resten av soppen og bruk til pynt, eventuelt sammen med litt bacon eller chorizo-pølse. Strø over suppen sammen med resten av de ferske tyttebærene og server med godt brød. Til en slik suppe skal det brukes både hvit- og rødvin, med hvitt så ville jeg gått på en litt stor og "fet" Rheingau eller Pfalz riesling, mens på rødt ville jeg velgt en ganske enkel og lett rødvin fra Burgund på kommunenivå. Supper er generelt sett er ikke maten til de mest ekstragavente vinvalgene så prisklasse 120 - 150 her er mer enn rikelig for å finne en passende vin.

Fiken... og fiken

Jeg trodde ferske fiken var sånn passe godt. Kjøpt i butikken, litt mye skall og ikke så veldig mye smak. Det var bare til jeg fikk forsøke solmodnede fiken plukket rett fra treet. Oi,oi, var det sånn det skulle smake? Veldig overrasket - kjeft fikk jeg også, for de fikenene jeg plukket var jo de pene uten skrukker, med andre ord så ribbet jeg treet for umodne fiken.


Nei, gi de til meg solvarme og skrukkete, helst akkurat så modne at de henger en liten dråpe saft under. Hvem bryr seg om pent når det kan smake så godt?

Høstens grøde

Det kan være greit å ta med de tipsene som dukker opp...


Tegningen er som vanlig stjålet fra siden til Natalie Dee

Knall rødt og blodig godt

Og det er ikke engang rødvin det er snakk om... neida, mer juice! Her med rødbeter, denne grønnsaken som er litt lett å glemme til alt annet enn pynt på leverpostei.


Rødbete er veldig rik på folsyre og inneholder mye mineraler særlig jern, kalsium, magnesium og kalium. Den høye mengde folsyre i rødbeter er også en av hovedårsakene til at regelmessig bruk av rødbeter reduserer risiko for hjertekar sykdommer. Det skylles at rikelig med folsyre i kosten vil redusere mengden homocystein i blodet. Høyt homacystein nivå i blodet gir betydelig økt riskiko for hjerte-/kar sykdommer og også økt risiko for utvikling av alzheimers sykdom. Rødbeter er også rik på fiber og har som mange andre grønnsaker en gunstig effekt på blodets fettsammensetning.

Rødbeter reduserer totalkolesterolet og særlig LDL kolesterolet som er det farlige kolesterolet. Det er også andre nyttige plantestoffer i rødbeter, flavonoider, betalainer og karotenoider som gjør at åreveggene blir mindre ”klebrige”og ikke så lett blir forkalket. Rikelig og regelmessig bruk av rødbeter vil derfor også bidra til å forebygge blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag.


Dagens knallfargede blod-sunne juice:

1/2 rå rødbete, hele hvis den er liten
1/3 sitron
2 epler
2 søte plommer, alternativt 1/4 melon eller en annen litt søt frukt.
Eventuelt 2 cm ingerfærrot, det overdøver en del av den karekteristiske jordaktige smaken som rødbeter har og som ikke alle liker så godt.

Aztec Elixir

Venner med jevnlige turer til New York er ikke å forakte, spesielt når de drar med seg diverse goddis hjem i kofferten. Her om dagen fikk jeg varm sjokolade mix fra et sted som heter Vosges Haut Chocolate. Etter å ha kvalitetsjekket nettadressen grundig, er bare å si det som det er, dette er en av de skumleste nettsidene jeg har virret rundt på. Det var rett før den kostet meg en flybillett til New York. Jeg følte ikke engang det var nødvendig å pakke kofferten først!

Denne fikk jeg en liten boks av som ble grundig testet:

Aztec Elixir Couture Cocoa
Pure dark chocolate shavings, ancho & chipotle chillies, Ceylon cinnamon, yellow maize and Madagaskar vanilla bean.


For en hjemmekopi: mørk god sjokolade, litt vaniljestang og frø, en klype god kanel og tørket god chili, samt littegrann maizenna blandes med varm melk, rør godt og la det stå i 5 minutter. Den skal være litt fyldig og kremete i konsistensen. Vips så har man en ganske god etterlikning, for tross alt er det vanskelig å holde seg med kakao fra New York til alle grå søndagsettermiddager.

God eggende helg

Ohh... Hello you!

I like you so much that I just think I lost my brain

Grønn bombe

Jeg og juiceren min har utviklet et nært forhold, og det drikkes frokost hver morgen. Hvis noen hadde sagt til meg for noen dager siden at det går ann å drikke rå broccoli og spinat tror jeg ikke helt at jeg hadde kjøpt det som en vel bevart idé. Men det gjør det altså.

Grønn bombe
2 store glass

2 epler
1/3 sitron med skall
1/2 fersken
1 stor stilk stangselleri
ca 1/3 av en butikkbukett rå broccoli
En god neve rå spinatblader

Alt oppi juiceren, vromm vroooom og ut kommer det... Oppi et glass med isbiter.

Se denne fargen, det er helt utrolig. Og så godt. Simpelthen utrolig! Går det an å være misunnelig på seg selv?

Hyllest til et matikon - Julie & Julia

USA er et land med matkultur som mildt sagt er lite ensartet. Junkfood og TV-dinner i mikrobølgeovnen på den ene siden, ekstrem vegetarianere og vannvittig fokus på diett og kosthold på den andre. Midt i mellom har de klart å "amerikanisere" stort sett alle verdenskjøkken til sitt eget. Smaksløs kinamat i sursøt-saus, tjukke pizzapaier og tacos i pappkartongversjonen har lite med de opprinnelige utgavene å gjøre.

Men noe har vi til felles, både Norge og USA har sin "matmor". På samme måte som Ingrid Espelid Hovig er et ikon i Norge er Julia Child amerikanerenes store matmor med sine kokebøker og TV programmer fra 60- og 70-tallet.

Og nå kommer filmen om Julia Child til Norge, premiere i morgen 2. oktober.

Meryl Streep i hovedrollen som Julia Child, Amy Adams som den fustrerte bloggeren Julie som bestemmer seg for å lage alle 524 oppskriftene i Julia Childs store kokebok.

Terningkast 4 i både Dagbladet og VG, sannsynligvis ikke årets dypeste og beste film, men jeg gleder meg uansett til en 5 retters feelgood film om mat, og kan jo alltids håpe på å oppskriftsmessig bli både litt sulten og inspirert. God apetitt!

Godt om vin

En av mine faste favorittblogger i vinverdenen er "The Pour" av Eric Asimov i N.Y. Times. Varierte temaer, rene vintips, gode bakgrunnsartikler og historier om merker og menneskene bak vinene.


Innimellom kan det være bra med ett lite skråblikk på vinverdenen fra noen langt utenfor vårt lille Norgesglass. Anbefalingsverdig!

Suppetid

En enkel og deilig suppe basert på purre og fennikel. To grønnsaker som vi sjeldent lar spille hovedrollen i maten. De friske smakene av grønt med et snev av anis kler spesielt godt hvitviner som ikke har vært eikelagret. Viner laget på druen sauvignon blanc fra Frankrike, Italia eller Chile er relativt sikre valg, og kanskje klarer man å dra sommerfølelsen ut en ekstra dag...


Purre- og fennikel suppe
(4 personer)

3-4 tykke gode purrestilker
2 knoller fennikel
2-3 sjalottløk
1 ss smør
1 liter grønnsaksskraft / buljong
4 ss crème fraîche
16 store rå scampi
Eventuelt 4 trepinner
Salt, pepper og en liten sitronsprut

Vask og kutt purren i store biter, hakk sjalottløken, og kutt fennikelen fint. Smelt smøret i en teflonpanne og la grønnsakene svette under lokk på medium varme i ca 15 minutter. De skal ikke bli brune, bare myke. Kok opp kraften og bland de myke grønnsakene oppi. Kjør alt til fin suppe med stavmixer eller blender. Jevn suppen med crème fraîche og smak til med litt sitronsaft, salt og nykvernet svart pepper. Fres scampiene raskt på høy varme, de skal bare skifte fra grå til rød farge, og ha de på en trepinne. Pynt med litt grønt fra fennikelen. Server med grovt steinovnsbrød.

Vitaminsjokk

Endelig er den her, mitt nye altfor store leketøy. Med 700 watt og masse vrrrroooomm lyd. Omtrent like gøy som ny bil, og altfor stor til at jeg egentlig har noe fornuftig oppbevaringsplass. Med andre ord, nok en kjøkkenmaskin og atter en dings som skal ha kontakt med strømnettet.

Og jeg er selvfølgelig strålende fornøyd etter å ha vært misunnelig på en venninne til de grader at jeg måtte innimellom måtte innom på besøk bare for å leke litt med maskinen der.

Jeg har kjøpt en juicemaskin, og det er kult. Superkult. Og sunt, til de grader at jeg sannsynligvis i løpet av de siste 48 timene har fått i meg like mye frukt og grønnsaker som jeg normalt konsumerer på en måned. Og derfor har et alvorlig vitaminsjokk som er toppet med ett par tre espresso.

Dagens vitaminbombe:
2 gulrøtter
1 pære
1 lime
1/2 ananas
1,5 cm ingefærrot

Oppi juiceren med alt sammen (ok, den grønne busken på ananasen måtte vekk) og vroom vroom, ut kommer morgendrinken.

Servert med is i glasset og et kokt egg på siden. Snakk om luksus. Tropicana kan bare gå å legge seg i skammekroken.

Maskinen jeg har kjøpt er en Philips HR1865/00, den er stor og kraftig, og svelger unna hele epler på 4 sekunder, men jeg er ganske sikker på at de mindre maskinene som også er litt billigere lager god juice! Kjøpt på Net On Net. Raskt og greit, kom i posten på under en uke.

Bøndene kommer...

Tid for årets store Matstreif på Karl Johan, med bønder og gårdsprodukter i hopetall, dette er som et utvidet bondens marked, og absolutt ett sted å legge helgens handlerunde for kjøtt, ost, grønnsaker og små lokale rariteter som ellers måtte dukke opp.


Fredag, klokken 12.00 - 19.00
Lørdag, klokken 10.00 - 19.00

Selv skal jeg jakte på Nýr, en økologisk ferskost fra Grøndalen gård.
Den er ny, den er norsk og den kan brukes til dressing, desserter, supper eller spises naturell. Melken kommer fra 16 glade kuer, av rasen norsk rødt fe. Kuene holder til i et 13 år gammelt løsdriftsfjøs. Her kan kuene fritt gå ut eller inn etter eget ønske, hele året. Kuene ligger på halmseng som blir tilført ny halm hver dag. Sånt blir det glade kuer av. Og glade kuer gir god melk. Den melken syrner Hans Arild Grøndalen med en bakteriekultur. Så henger han den opp i mysposer, uten å bruke løpe. Ferskosten får en konsistens som rømme. Tar du bort mysen, blir det nýr.

Se deres nettsider for inspirasjon om du får sikret deg en Nýr, her er både oppskrifter og fine bilder.

Gulrøtter - på en uvanlig måte

Gulrøtter er godt, og det må da kunne brukes til noe annet enn tradisjonelle kokte pinner eller råkost. Tenkte jeg her for en stund siden. Og så når høsten nærmer seg får jeg alltid litt syltedilla, og siden gulrøtter er søtt så hvorfor ikke prøve...


Gulrotsyltetøy:

Ca 600 gram gulrot, 300 gram grovt revet og 300 gram kuttet i små firkanter
1 skrelt eple, hakket
2 økologiske sitroner, det ytterste skallet (zest) og saft
1 økologisk appelsin, zest og saft
1 ss fersk ingefær, finhakket
1 ss ristede kardemommefrø - knust i morter
et par klyper chiliflak (evt. etter smak)
400 gram syltesukker m/pectin
2 ss vann (evt. Riesling)

Alt utenom gulerøttene i små firkanter kokes i ca. 10 minutter, deretter tilsettes disse og det hele koker videre i ca 10 minutter til. På denne måten beholder noen av gulrøttene i syltetøyet en viss gjenkjennelig struktur.

Helles på glass som må steriliseres (dvs. kokes i 15 minutter) hvis det skal oppbevares mer en 1-2 uker. Bruk gulrotsyltetøyet sammen med ost, himmelsk til chevre og lagret gauda, eller bare på et knekkebrød med nøkkelost.

Hyllest til knekkebrødet

Knekkebrød er godt - og svenskene er nok hakket flinkere enn oss. Hvorfor i all verden finnes det ikke politiske partier som både kan love både mer solskinn og bedre knekkebrød!

Her er knekkebrød til å bli i godt humør av og hvem vil vel ha godis når sunne ting kommer i slik innpakning!

Foto: Hanne Buxrud

PS: Hvis noen har sett disse til salgs i Norge så send en beskjed...

Selvskryt og realitet

Jeg er som kjent ikke noe stort fan av ferdigmat, men innimellom blir det sent, man er sulten, og så kom jeg da over en pakke lapskaus fra Nordfjord merket pent med "NYHEIT" her om dagen.

På pakken sto det så fint "Smakfulle rettar av ferske naturlige råvarer etter tradisjonsrike oppskrifter" (deres uthevning, ikke min) og teksten fortsetter på baksiden "Ferdigrettar fra Nordfjord er laga slik smakfull mat bør lagast. Vi starter med gode ferske råvarer, tilset naturlige krydder eller urter og lagar til maten etter tradisjonsrikeoppskrifter. Resultatet er gode, næringsrike måltid."

Lovende? Pent innpakket i to porsjonsposer med et ganske fristende bilde utenpå... Ferske naturlige råvarer, det høres jo bra ut.


Pakken slik den står i hyllen med bildet av innholdet


Innholdet pent varmet og lagt i hvit tallerken. Ser ikke helt likt ut...

Og så tilbake til disse ferske narurlige råvarene. Her er de, alle 36 stk: Potet, gulrot, purre, selleri, vatn, svine/storfekjøtt, småflesk, salt, stivelse av tapioka, melk, gelatin, melkeprotein, melkesukker, løk, animalsk protein, sukker, aroma, dextrose, krydder, vegetabilsk protein, gjærekstrakt, laubær, palmeolje. Konserveringsmiddel: Natriumnitritt. Antioksidant: Natriumaskorbat. Smaksforsterker: MSG og maltodextrin, dinatriuminosinat, dinatriumguanylat. Stabilisator: di-/trifosfat. Surhetsregulerende middel: natriumlaktat, natrium, di-acetat. Fargestoff: Karamellpulver.

Puhhhh... Det er så det gjør vondt bare å skrive listen. Hele den nederste biten av listen er med andre ord E-stoffer, noe som tydeligvis er fy-fy å skrive, men de er langt lettere å søke opp og identifisere. Dessuten har de ikke engang brydd seg med å oppgi saltinnholdet, som sannsynligvis dekker opptil flere dagers behov pr. porsjon. Det eneste som nesten er litt imponerende er at selv med alle disse ingrediensene er det fremdeles bortimot smaksløst.

Jeg kan ikke helt se for meg at min mamma og bestemor ville vært enig i at dette er gode, ferske, naturlige råvarer. Juks er det, og en skam at de får lov å skrive det på pakken. Lureri på både bilde og tekst. Hvor er matpolitiet? Og den sunne fornuft? Er dette den maten vi vil ha?

For mer matirritasjon, se bloggen Lekkermunn; Forbrukermakt - finnes det? Vel, det er jo opp til oss, jo fler som klager dess mer irriterende blir vi!