Full flora

Etter en tur på Bondens marked fikk jeg fanget både upasteurisert norsk ost og setersmør laget på upasteurisert syrnet seterrømme. Ohh ja. Det smaker smør! Fett, solgult, salt og syrlig. Rett og slett deilig. Så hvorfor blir smaksrikdommen så mye større når det er basert på upasteurisert melk? Og hvorfor i all verden skal Norske forbrukere tvinges til å absolutt like mild & god? Norvegia, kanskje verdens kjedeligste ost, ikke rart at alle liker den, den smaker jo ikke noe!


Pasteurisering er når melken varmes opp til over 72 grader i over 15 sekunder. Dette dreper mesteparten av den naturlige bakteriefloraen. Invidualitet og opphav forsvinner, smaken og utviklingen blir kontrollerbar og ensartet.


Upasteuriserte (raw milk) melkeprodukter krever strengt renhold og god hygiene, samt ikke minst stiller det andre krav til foret dyrene får. Fortrinnsvis bør slike produkter lages på melk fra kuer som har fått spise grønt gress. Helsetistanden til kuen og foret den får er avgjørende. Innekuer oppvokst på kraftfor, korn og soya, lager melk som må pasteuriseres. Mens kuer som har gått på seter og gasset seg med slik mat som kuer er ment til å spise har fantastisk melk til upasteurisert rømme, smør og ost.

Her er mer om pasteurisering av melk:
Raw Milk Facts (på engelsk) Opplysningskontoret for Melk (upasteurisert melk her fremstilt som skumle saker) og Dørumsgaard Osteri

Det er jo også underlig at nesten alle de velkjente ostene nedover i sydligere strøk i Europa er laget av upasteurisert melk. Oster som Roquefort, Brie de Meaux, Camembert, Parmesan, Gorgonzola og Emmentaler lages alle tradisjonellt av upasteurisert melk. Håper vi får se mye mer av denne typen lokale produkter fremover i Norge også.


Og takk til dere fra Brimi Sæter som gidder å kjøre upasteurisert gullgult smør og rømme fra sæter til Bondens Marked i Oslo sammen med kjellerlagret ost. Smaken av sommer i ett lite beger til begjær.