Suppetid

En enkel og deilig suppe basert på purre og fennikel. To grønnsaker som vi sjeldent lar spille hovedrollen i maten. De friske smakene av grønt med et snev av anis kler spesielt godt hvitviner som ikke har vært eikelagret. Viner laget på druen sauvignon blanc fra Frankrike, Italia eller Chile er relativt sikre valg, og kanskje klarer man å dra sommerfølelsen ut en ekstra dag...


Purre- og fennikel suppe
(4 personer)

3-4 tykke gode purrestilker
2 knoller fennikel
2-3 sjalottløk
1 ss smør
1 liter grønnsaksskraft / buljong
4 ss crème fraîche
16 store rå scampi
Eventuelt 4 trepinner
Salt, pepper og en liten sitronsprut

Vask og kutt purren i store biter, hakk sjalottløken, og kutt fennikelen fint. Smelt smøret i en teflonpanne og la grønnsakene svette under lokk på medium varme i ca 15 minutter. De skal ikke bli brune, bare myke. Kok opp kraften og bland de myke grønnsakene oppi. Kjør alt til fin suppe med stavmixer eller blender. Jevn suppen med crème fraîche og smak til med litt sitronsaft, salt og nykvernet svart pepper. Fres scampiene raskt på høy varme, de skal bare skifte fra grå til rød farge, og ha de på en trepinne. Pynt med litt grønt fra fennikelen. Server med grovt steinovnsbrød.

Vitaminsjokk

Endelig er den her, mitt nye altfor store leketøy. Med 700 watt og masse vrrrroooomm lyd. Omtrent like gøy som ny bil, og altfor stor til at jeg egentlig har noe fornuftig oppbevaringsplass. Med andre ord, nok en kjøkkenmaskin og atter en dings som skal ha kontakt med strømnettet.

Og jeg er selvfølgelig strålende fornøyd etter å ha vært misunnelig på en venninne til de grader at jeg måtte innimellom måtte innom på besøk bare for å leke litt med maskinen der.

Jeg har kjøpt en juicemaskin, og det er kult. Superkult. Og sunt, til de grader at jeg sannsynligvis i løpet av de siste 48 timene har fått i meg like mye frukt og grønnsaker som jeg normalt konsumerer på en måned. Og derfor har et alvorlig vitaminsjokk som er toppet med ett par tre espresso.

Dagens vitaminbombe:
2 gulrøtter
1 pære
1 lime
1/2 ananas
1,5 cm ingefærrot

Oppi juiceren med alt sammen (ok, den grønne busken på ananasen måtte vekk) og vroom vroom, ut kommer morgendrinken.

Servert med is i glasset og et kokt egg på siden. Snakk om luksus. Tropicana kan bare gå å legge seg i skammekroken.

Maskinen jeg har kjøpt er en Philips HR1865/00, den er stor og kraftig, og svelger unna hele epler på 4 sekunder, men jeg er ganske sikker på at de mindre maskinene som også er litt billigere lager god juice! Kjøpt på Net On Net. Raskt og greit, kom i posten på under en uke.

Bøndene kommer...

Tid for årets store Matstreif på Karl Johan, med bønder og gårdsprodukter i hopetall, dette er som et utvidet bondens marked, og absolutt ett sted å legge helgens handlerunde for kjøtt, ost, grønnsaker og små lokale rariteter som ellers måtte dukke opp.


Fredag, klokken 12.00 - 19.00
Lørdag, klokken 10.00 - 19.00

Selv skal jeg jakte på Nýr, en økologisk ferskost fra Grøndalen gård.
Den er ny, den er norsk og den kan brukes til dressing, desserter, supper eller spises naturell. Melken kommer fra 16 glade kuer, av rasen norsk rødt fe. Kuene holder til i et 13 år gammelt løsdriftsfjøs. Her kan kuene fritt gå ut eller inn etter eget ønske, hele året. Kuene ligger på halmseng som blir tilført ny halm hver dag. Sånt blir det glade kuer av. Og glade kuer gir god melk. Den melken syrner Hans Arild Grøndalen med en bakteriekultur. Så henger han den opp i mysposer, uten å bruke løpe. Ferskosten får en konsistens som rømme. Tar du bort mysen, blir det nýr.

Se deres nettsider for inspirasjon om du får sikret deg en Nýr, her er både oppskrifter og fine bilder.

Gulrøtter - på en uvanlig måte

Gulrøtter er godt, og det må da kunne brukes til noe annet enn tradisjonelle kokte pinner eller råkost. Tenkte jeg her for en stund siden. Og så når høsten nærmer seg får jeg alltid litt syltedilla, og siden gulrøtter er søtt så hvorfor ikke prøve...


Gulrotsyltetøy:

Ca 600 gram gulrot, 300 gram grovt revet og 300 gram kuttet i små firkanter
1 skrelt eple, hakket
2 økologiske sitroner, det ytterste skallet (zest) og saft
1 økologisk appelsin, zest og saft
1 ss fersk ingefær, finhakket
1 ss ristede kardemommefrø - knust i morter
et par klyper chiliflak (evt. etter smak)
400 gram syltesukker m/pectin
2 ss vann (evt. Riesling)

Alt utenom gulerøttene i små firkanter kokes i ca. 10 minutter, deretter tilsettes disse og det hele koker videre i ca 10 minutter til. På denne måten beholder noen av gulrøttene i syltetøyet en viss gjenkjennelig struktur.

Helles på glass som må steriliseres (dvs. kokes i 15 minutter) hvis det skal oppbevares mer en 1-2 uker. Bruk gulrotsyltetøyet sammen med ost, himmelsk til chevre og lagret gauda, eller bare på et knekkebrød med nøkkelost.

Hyllest til knekkebrødet

Knekkebrød er godt - og svenskene er nok hakket flinkere enn oss. Hvorfor i all verden finnes det ikke politiske partier som både kan love både mer solskinn og bedre knekkebrød!

Her er knekkebrød til å bli i godt humør av og hvem vil vel ha godis når sunne ting kommer i slik innpakning!

Foto: Hanne Buxrud

PS: Hvis noen har sett disse til salgs i Norge så send en beskjed...

Selvskryt og realitet

Jeg er som kjent ikke noe stort fan av ferdigmat, men innimellom blir det sent, man er sulten, og så kom jeg da over en pakke lapskaus fra Nordfjord merket pent med "NYHEIT" her om dagen.

På pakken sto det så fint "Smakfulle rettar av ferske naturlige råvarer etter tradisjonsrike oppskrifter" (deres uthevning, ikke min) og teksten fortsetter på baksiden "Ferdigrettar fra Nordfjord er laga slik smakfull mat bør lagast. Vi starter med gode ferske råvarer, tilset naturlige krydder eller urter og lagar til maten etter tradisjonsrikeoppskrifter. Resultatet er gode, næringsrike måltid."

Lovende? Pent innpakket i to porsjonsposer med et ganske fristende bilde utenpå... Ferske naturlige råvarer, det høres jo bra ut.


Pakken slik den står i hyllen med bildet av innholdet


Innholdet pent varmet og lagt i hvit tallerken. Ser ikke helt likt ut...

Og så tilbake til disse ferske narurlige råvarene. Her er de, alle 36 stk: Potet, gulrot, purre, selleri, vatn, svine/storfekjøtt, småflesk, salt, stivelse av tapioka, melk, gelatin, melkeprotein, melkesukker, løk, animalsk protein, sukker, aroma, dextrose, krydder, vegetabilsk protein, gjærekstrakt, laubær, palmeolje. Konserveringsmiddel: Natriumnitritt. Antioksidant: Natriumaskorbat. Smaksforsterker: MSG og maltodextrin, dinatriuminosinat, dinatriumguanylat. Stabilisator: di-/trifosfat. Surhetsregulerende middel: natriumlaktat, natrium, di-acetat. Fargestoff: Karamellpulver.

Puhhhh... Det er så det gjør vondt bare å skrive listen. Hele den nederste biten av listen er med andre ord E-stoffer, noe som tydeligvis er fy-fy å skrive, men de er langt lettere å søke opp og identifisere. Dessuten har de ikke engang brydd seg med å oppgi saltinnholdet, som sannsynligvis dekker opptil flere dagers behov pr. porsjon. Det eneste som nesten er litt imponerende er at selv med alle disse ingrediensene er det fremdeles bortimot smaksløst.

Jeg kan ikke helt se for meg at min mamma og bestemor ville vært enig i at dette er gode, ferske, naturlige råvarer. Juks er det, og en skam at de får lov å skrive det på pakken. Lureri på både bilde og tekst. Hvor er matpolitiet? Og den sunne fornuft? Er dette den maten vi vil ha?

For mer matirritasjon, se bloggen Lekkermunn; Forbrukermakt - finnes det? Vel, det er jo opp til oss, jo fler som klager dess mer irriterende blir vi!

Morelltid

Jeg liker sesongvarer. Mat jeg venter på. Så plutselig en dag bugner butikkene av det. Det er overalt, og det er godt. Jeg spiser. Og spiser litt mer dagen etter. Blir nesten litt lei, og så plutselig er det borte igjen. Så kan man sitte der og nesten være litt glad for at det er lenge til neste gang.

Og så, etter rundt 10 måneder, så kommer tanken: Nå MÅ de da snart dukke opp igjen...

Verdens raskeste morellpai
Pr. porsjons-pai:
1/2 plate frossen butterdeig
5-6 moreller, delt i to og steinen fjernet
1 ss vaniljekrem
Noen mandelflak

Halvtin butterdeig platen og del i to. Kutt en kant på hver firkant med en skarp kniv der kniven kun går halvveis gjennom, på den måten dannes det en "kant" rundt fyllet. Legg vaniljekrem og moreller innenfor kanten og strø over noen mandelflak. Stekes på ca 200 grader (varmluft) i omtrent 15 minutter.

Inn i ovnen - og ut av ovnen - klar ferdig spis!

Blad til begjær

Gutta på Haugen, stedet for det lille ekstra som er fint å ha i matskapet. De små detaljene som utgjør den store forskjellen. Og akkurat nå har de ferske fine lauvbærblad. Noe jeg klarer å bruke riktig mye av i sauser, supper og pickles.

Ferske blad ble kjapt forvellet og brukt i ett par glass med sylteagurk. Resten ble tørket en times tid på 100 grader, så skrudde jeg ovnen av uten å lukke opp døren og lot de ligge til neste dag. Bare å åpne ovnsdøren neste morgen lukter fantastisk. Og nå er forhåpentligvis litt av denne smaksgleden fanget i nytørkede blader på glass. Mmmmm....


Tørkede, grønne og blanke, dette er ikke helt det samme som de blasse matte i Black Boy posene...

Skyr - Islandsk tradisjonsmat

Nyhet fra Q-meieriene nå i september.

Hva er det? Skyr er fra Island, et tradisjonelt syrnet melkeprodukt som kan likne på yoghurt, men som egentlig er en veldig myk ost. Tradisjonelt ble skyr laget på upasteurisert melk, men lages nå på syrnet pastuerisert skummetmelk som tilsettes en bakteriekultur og skiles fra mysen. Les mer på Wikipedia eller en morsom artikkel om Siggi's Skyr på bloggen The Amateur Gourmet.

Den bra biten: Masse proteiner og nesten ikke fett. Hele 11,2 gram proteiner pr. 100 gram, noe som er mye mer enn yoghurt. Samtidig er innholdet av fett og kalorier veldig lavt, kun 62 kcal pr 100 gram.

Den dårlige biten: Q-meieriene har søtet med aspertam! Helt unødvendig å ødelegge et naturlig så flott produkt med kunstig søtningsstoff, kunne de ikke heller spandert 1 ts honning?

Å ja, og hvordan smakte det? Konsistensen er deilig, tykk og kremete. Helt utrolig bra konsistens til å være nærmest ett fettfritt produkt. Og veldig syrlig, så syrlig at jeg måtte ha litt honning på i tillegg, og hva i all verden er da poenget med å søte med aspertam?

Kommer i smakene: Skogsbær/vanilje; Jordbær/granateple; Bringebær/granateple. Men vær oppmerksom på at det er ingen naturlig vanilje som er brukt, kun aromastoffer. Jodbær varianten er mye søtere enn skogsbær, men begge er skjemmet av kunstige smaker. Bringebær har jeg ikke funnet i butikken enda så den er ikke smakt.

Konklusjon: Synd Q-meierier ikke har tatt dette fantastiske produktet på alvor og lansert det uten kunstig søting. Gi oss en naturlig variant som vi heller kan smaksette selv med friske bær, ristede nøtter og litt honning. Hører dere? Vi vil ha naturlig skyr uten kunstige stoffer!

Bildet er stjålet fra Kavlis nettsider (Kavli eier Q-meieriene) og linken her er til deres egen omtale av produktet med bl.a. full informasjon om næringsinnholdet.

Oh my cow...

Jeg har fått en ku oppkalt etter meg. Rett og slett en fadder-ku. Den er i jente versjon, ekstremt pen, og har anlegg for horn! Det er visstnok helt normalt har jeg nå lært, selv var jeg ganske bekymret for akkurat denne lille detaljen en liten stund, man ønsker jo det beste for sine fadder-kuer. Jeg er nå helt beroliget på dette området. Og det er selvfølgelig verdens søteste lille ku-baby!


Lille Liz, født 30.08.2009. Mor Fyloxera, og visstnok bekreftet farskap. Det var jo enda godt at ruslebiffen har vedkjent seg sitt opphav. Man bør da være litt streng på akkurat slike ting.

Eieren av min fadder-ku er Heidi Jaksland fra Orkanger i Sør-Trøndelag som man kan finne på bloggen "I glasset" der hun representerer den helt unike gruppen mennesker: bonde og vinjournalist. Go girl!


Nå er jeg selvfølgelig veldig optimistisk og tror jeg skal lære mye om kuers liv og levnet fremover, så oppdateringer om Lille-Liz vil følge.

God gave!

Mine venner vet jo at min interesse for mat muligens er ett bittelite hakk over det normale. Så når venner får spesielle matgaver fra andre bekjente (gjerne bragt med fra det store utlandet) så får jeg ofte smake. Heldigvis!!

Og noe mat langer vi omkring omtrent som om vi skulle drive med handel av langt mer suspekte stoffer. Det byttes, fordeles, veies, inviteres slik at maten vandrer fra hånd til glass og skje gjennom flere ledd. Her om dagen hadde en jeg kjenner som har delvis tilhold på Sicilia fått med seg hjem noen kilo med kanskje verdens beste kapers fra en liten øy som heter Salina. Min bestekompis fikk omtrent ett halvt kilo. Og jeg fikk deretter ett lite glass. I bytte mot en flaske vin. Kapers. Vi snakker om kapers ja. Og gode er de. Verdens beste.


Salina ligger rundt 1,5 time fra Sicilia med båt, og hvert år den første helgen i juni holder denne miniatyrøyen en egen gastronomisk festival - La Festa del Cappero in Fiore - for nettopp det som regnes for verdens beste kapers. En hel festival tilegnet nettopp denne lille rare blomsterknoppen fra busken Capparis spinosa.

Her er kapersene saltet, før de spises skylles saltet av og de tørkes lett på et kjøkkenpapir. Uunnværlig til biff tartar,og vannvittig godt blandet i majones til kald fisk og salat, eller til italiensk kalv eller kylling piccata (saus laget på smør, sitronsaft og kapers)

Produsenten på Salina heter Antonino Caravaglio, og for de som er ekstremt interesserte så venter importøren NonDos inn et lite nytt parti i slutten av oktober. Kontakt eventuelt dem for å komme på ønskeliste når partiet ankommer.

Non Food

Oscar Danielson, her med et lite opptak jeg fant på YouTube fra konserten i hagen til på ElleVilla i Larvik i fjor høst.

OK, dette har ikke noe særlig med mat å gjøre (selv om han nevner ketchup i sangen...) Dessuten har han tross alt en annen sang som heter "Top of the foodchain" og en av favorittene mine heter "Livet är en smörgås" Så derved ganske kvalifisert til en post i en matblogg? Jepp. Bra nok.

Fredag 18. sept kommer han en tur på Parkteateret i Oslo. Akustisk med litt gitar, lavmælte underfundige tekster om livets små omstendigheter. Det er en glede at han gidder å ta turen til Norge en gang i året. Håper vi sees!

Snille gjester får søte crostini

Jeg liker gjester, heldigvis liker også gjestene stort sett meg. Dessuten tror de ofte jeg bruker mye mer tid på å lage mat enn jeg faktisk gjør. Alt er bare et spørsmål om å bruke gode råvarer i riktig sesong, og ikke minst en litt imponerende, men likevel ren og enkel presentasjon. Her er en porsjon visuell lykke og genial småmat. Frukt er aldri feil, og enda er det bær å få tak i og både plommer og fikenen er fantastiske nå!


Søte crostini med mascaponekrem
(ca 15 - 20 biter)

1 baguette, skåret i rette runde skiver
1 beger mascapone (italiensk ferskost) 250 gram
½ beger vaniljekesam
½ vaniljestang eller 1 ts vaniljesukker
1 ss flytende honning
1-2 ss melis
Friske bær, bruk det som er godt for sesongen.
F. eks. jordbær, bringebær, rips, blåbær, fersk fiken eller båter av saftig fersken, aprikos eller plomme. Varm grillen på ovnen. Legg baguetteskivene på et stekebrett og grill de gylne på begge sider. Lag en krem ved å røre sammen mascapone, vaniljekesam, vanilje, melis og honning. Legg en klatt krem på hver baguettskive og pynt med rikelig med frisk frukt eller bær.

Ypperlig til selskap, men ikke la de stå for lenge med kremen på da blir de myke!

Full flora

Etter en tur på Bondens marked fikk jeg fanget både upasteurisert norsk ost og setersmør laget på upasteurisert syrnet seterrømme. Ohh ja. Det smaker smør! Fett, solgult, salt og syrlig. Rett og slett deilig. Så hvorfor blir smaksrikdommen så mye større når det er basert på upasteurisert melk? Og hvorfor i all verden skal Norske forbrukere tvinges til å absolutt like mild & god? Norvegia, kanskje verdens kjedeligste ost, ikke rart at alle liker den, den smaker jo ikke noe!


Pasteurisering er når melken varmes opp til over 72 grader i over 15 sekunder. Dette dreper mesteparten av den naturlige bakteriefloraen. Invidualitet og opphav forsvinner, smaken og utviklingen blir kontrollerbar og ensartet.


Upasteuriserte (raw milk) melkeprodukter krever strengt renhold og god hygiene, samt ikke minst stiller det andre krav til foret dyrene får. Fortrinnsvis bør slike produkter lages på melk fra kuer som har fått spise grønt gress. Helsetistanden til kuen og foret den får er avgjørende. Innekuer oppvokst på kraftfor, korn og soya, lager melk som må pasteuriseres. Mens kuer som har gått på seter og gasset seg med slik mat som kuer er ment til å spise har fantastisk melk til upasteurisert rømme, smør og ost.

Her er mer om pasteurisering av melk:
Raw Milk Facts (på engelsk) Opplysningskontoret for Melk (upasteurisert melk her fremstilt som skumle saker) og Dørumsgaard Osteri

Det er jo også underlig at nesten alle de velkjente ostene nedover i sydligere strøk i Europa er laget av upasteurisert melk. Oster som Roquefort, Brie de Meaux, Camembert, Parmesan, Gorgonzola og Emmentaler lages alle tradisjonellt av upasteurisert melk. Håper vi får se mye mer av denne typen lokale produkter fremover i Norge også.


Og takk til dere fra Brimi Sæter som gidder å kjøre upasteurisert gullgult smør og rømme fra sæter til Bondens Marked i Oslo sammen med kjellerlagret ost. Smaken av sommer i ett lite beger til begjær.

Bønder i by'n

Bondens marked er jo et fantastisk tiltak for oss byfolk. Her kommer småskalamat fra land og strand fiks ferdig lesset på bord og bod midt i byen. Godsaker som en ikke kan drømme om å finne på Rimi eller Ica. Ferske egg, hjemmelaget syltetøy, økologisk frukt og grønnsaker, steinmalt mel fra små møller og kjøtt fra dyr som har hatt navn og sett grønne enger. Bruk det!


I Oslo dukker "Bondens marked" opp på forskjellige steder 1-2 ganger i måneden, mer informasjon på nettsidene og ikke minst en suveren gratis sms tjeneste som sender reminder for tid og sted for den valgte byen. Takket være at jeg får en liten beskjed på telefonen i forkant har mitt oppmøte ihvertfall økt dramatisk. Og det er jeg glad for!



Her er høstens datoer for Oslo og omegn:

Vibes gate
24. oktober
14. november
5. desember (julemarked)
12. desember (julemarked)
19. desember (julemarked)

Birkelunden
10. oktober
28. november (julemarked)

Matstreif på Karl Johan
25.-26. september

Lillestrøm Varemesse
6.-8. november (Hjem & hobby)

Bærums Verk
13. desember
20. desember

Den tyske ørn

Tysk ørn?? Que? Hva har det med mat eller vin å gjøre da?

Med tysk vin ganske mye. Ørnen og druene er symbolet på "The Verband Deutscher Prädikatsweingüter", normalt forkortet til VdP, og dette er tysk storhet på flaske. Symbolet for kremen av tyske vinprodusenter.

VdP ble dannet i 1910 og har nå rett i underkant av 200 produsenter i organisasjonen. Disse produsentene representerer omtrent 2,5% av den årlige tyske vinproduksjonen på ca. 4% av det totale arealet som benyttes til vinproduksjon. Så i målt mot totalt volum av vin som lages i Tyskland er det ingen stor produksjon, men de representerer nesten alle topp produsentene (jada det finnes unntak) og nesten alle de beste vinmarkene. Så fra et land der etikettene med sine eviglange betegnelese kan være mer enn litt forvirrende, kan altså løsningen være enkel: Kjøper du en vin med dette symbolet på flaskekapselen kan du være rimelig sikker på at innholdet i flasken er av en bra kvalitet.

"Sign of quality - eagle and grape cluster on every capsule VDP top-quality wines are easily recognizable by the logo on the capsule of every bottle – a stylized eagle bearing a cluster of grapes. It signifies wines produced by individualists who understand the art of handcrafted wines."

Mye mer info om VdP og alle produsentene finner du på linken her.

Så om alle betegnelsene Prädikatswein, Erste Lage, Grosses Gewächs, Spätlese, Kabinett og forskjellene på stedsbetegnelse, vinmarksnavn og produsentnavn fremtvinger svimmelanfall og svetteperler på pannen - så se etter ørnen på flaskekapselen. Det klarer vi!

Kantareller, runde 2

Vel, som jeg tidligere har sagt, mine kantareller kommer oftere fra grønnsaksjappa på hjørnet enn fra egne turer, men hvis noen har et kantarellsted å gi bort så ja takk.


Syltede kantareller
500 gram små kantareller (veid tørre)
2 dl hvitvinseddik
2,5 dl sukker
1 fedd hvitløk, i tynne skiver
1/2 rødløk i skiver
Noen små tørkede chili
Noen skiver sitron kuttet i kvartinger
Salt og pepper

Rens soppen, her er hele små sopp penest. Kok opp vann og forvell kantarellene i 2 minutter, sil av. Bland alt til laken og legg den avsilte soppen oppi. La det småkoke på lav varme i 30 minutter og hell i fine sterile glass. Oppbevares i kjøleskapet, og brukes i salater, som tilbehør til kjøttretter. Eller en sopp eller to på brødskiva med leverpostei eller pastrami.


Ting som kommer fra eddiklake som sopp/pickles og liknende er ikke akkurat bestevenner med vin av noe slag, men så brukes det heller ikke i store mengder. Hvitvin vil stort sett være bedre enn rødvin til syltede grønnsaker, men eddik er et problem. Så hvis det skal flotte dyre viner på bordet til en middag er ikke dette riktig tilbehør, men til en salat med litt syltet sopp og skinke kan en upretensiøs hvit italiensk vin som Soave bli mer enn greit nok.

Come on ketchup

Det finnes alternativer til Heinz som ikke heter Idun...

Ketchup? Kan man lage ketchup? Blir ikke det litt som å tenke på å lage ostepop eller kokosboller? Ehm, ja, kokosboller har jeg forresten laget, men ostepop er fremdeles et mysterium.


Faktisk er det veldig enkelt å lage verdens beste ketchup enten det er for å imponere til pøsemiddagen, som digg til en tjukkas av en hamburger, eller lage en kul og annerledes venninnepresang. Det er bare å gå til angrep på tomatene.

Hjemmelaget ketchup
Først må man lage et lite krydderknippe, her kan det meste brukes, så juster etter egen smak. Her er min krydderblanding:
2 cm kanelstang
1 ts koreanderfrø
4 kardemommefrø
3-4 små tørkede chili
1 liten stjerneanis
4 nellikspiker
1 lite lauvbærblad

Lag en liten krydderpose av et tynt stoff som gasbind eller liknende... jeg gav opp hele krydderposen og puttet alle mine krydder inn i en teklype. Gikk helt fint, så kunne jeg bruke den som rørepinne i tillegg.

I en gryte:
ca 600 gram gode tomater i store biter
0,5 dl vann
0,5 dl hvitvinseddik
1-2 ss brunt sukker, sjekk hvor søte tometene er!
1/4 rødløk
1 hvitløksfedd, delt opp i noen biter
Eventuelt 1/4 rød fersk chili hvis litt ekstra sting ønskes
Litt salt og pepper

Kok opp alt i gryten sammen med krydderpose, la det småputre i 30 minutter, ikke bruk lokk. Det skal fordampe veske. Ta ut krydderposen og kjør alt det gjenværende med en stavmixer. Hell hjennom en finmasket sil i en ny gryte, da blir alle tomatfrøene liggende igjen. Nå begynner det å likne på tynn ketchup! Sett over varmen igjen og la småkoke/dampe i 30 - 40 minutter til konsistensen er blitt riktig. Rør en gang i blant slik at ikke det setter seg i bunnen. Smak til med litt sitron eller limesaft, salt pepper og eventuelt mer eddik. Tomater varierer så mye i sødme og syre at her er det viktig å sjekke litt selv.


Hell på rene glass og oppbevares i kjøleskapet.
Garantert uten e-stoffer.