Rekedigg på en varm dag

Tortillasnipper med reker
(forrett til 6 personer eller snacks til 3)

Ca 200 gram skrelte reker eller små kokte scampi
2 store hvetetortillas
1 eggeplomme
1 ts vann
Sesamfrø eller chilipepper
1 beger snøfrisk naturell
1 ts revet pepperrot fra tube
1 ts sitron eller limesaft
Hakket frisk gressløk
Salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader. Bland eggeplommen med vannet og pensle hvetetortillaene. Strø over sesamfrø eller chilipepper. Del hver tortilla i 6, slik at det blir fine trekantsnipper. Stek disse i 5-6 minutter i ovnen. Pass på så de ikke blir brent. Hold av noen fine reker til pynt og hakk resten grovt. Bland snøfrisk ost med pepperrot, gressløk og sitronsaft og ha rekene oppi. Bland godt og form fine små baller som plasseres på tortillaene. Pynt med en lang gressløk, en hel reke og eventuelt en liten sitronbåt. Eller ingenting!


Dette er ingen mat som krever de store kanonene på vinsiden, styr unna alt som har vært på eikefat, og gå for en enkel frisk og tørr riesling fra Tyskland eller Østerrike, det gjør susen.

En engel på veggen

Noen ting har ingenting med hverken mat eller vin å gjøre.
Dette er en sånn ting.

Grafitti fra vegg i Lisboa

Og nå er det snart en ny og ubrukt ferie...

Andre bobler...

Det har blitt mye ølbobler de siste dagene. Vel, det har faktisk vært mer jobbing enn drikking, men en del smaking har det blitt, man kan jo ikke velte seg rundt i 100 øl typer uten å bli måtte titte litt i flaskene.

Lavendeløl (smakte såpe) Chocko-øl (likte jeg ja, men ikke tingen å drikke i litervis) Hveteøl, overgjæret øl, undregjæret øl, øl laget med Champagnegjær, øl med smak av grapefrukt eller koreander (godt til asiatisk mat tenker jeg) og øl med en smak av lakris og kaffe. Lyst øl, mørkt øl og rødt øl.

En av favorittene så langt må være Red MacGregor fra The Orkney Brewery, en Scottish Ale med en dyp ruby/rød farge. Veldig flott floral og fruktig, ganske unik i stilen. Eksotisk og delikat, men likevel med et klart preg av ristet malt og en undertone av toffee uten å bli søt. Godt øl, og dessverre ikke til salgs i butikk i Norge.

På den litt særere siden har lille danske Bøgedal Bryghus imponert, et hyggelig bekjentskap som jeg håper jeg snubler over flere flasker av med det nærmeste. Da skal de få bli med hjem.

Festivalen er over i morgen - for denne gang - og jeg krysser fingrene for at det har blitt såpass vellykket at Espen & Geir finner det mulig å gå på igjen med friskt mot til neste år. Som vanlig på første år av festivalarrangering har vel læringskurven vært ganske bratt.

Og jeg... jeg gleder meg til å komme tilbake til mine mer familiære Champangebobler. Selv om de nok fremover må vike for en ølboble i ny og ne.

Sol, regn, og udødelige hester

Strålende festivalvær i går på første dag, og omtrent 3.000 mennesker som koste seg med øl..
Ikke fullt så strålende i dag, men det klarner nå utover ettermiddagen. Håper vi!

Øl og matfestival i pøsregn er ikke så stas.

Har snakket med masse hyggelige mennersker og fått smakt ganske så mange øl fra ganske så ukjente bryggerier. En av de jeg både har smakt øl med og pratet mest med er den hyggelige bryggermesteren Jan Paul fra lille Svaneke Bryggeri på Borenholm i Danmark.

“Den Udødelige Hest” (The Immortal Horse, Vintage Porter 2008) Based on a Swedish folk song about stonemason Kalle Wahlgren who has to get drunk in order to kill his horse to put it out of its misery. But he doesn’t succeed: the next morning the horse is still there – alive and well. In a similar, manner our Vintage Porter is hard to put down. Well-hopped, a high alcohol content and unpasteurised, it will keep till well beyond the beyond. It’s got “whinny”. Bottom-fermented. 7.2% by volume.

Ølbrygger Jan Paul tapper mørkt og sterkt øl fra medbragt minifat. Bærbart tappeanlegg skal man ikke kimse av. Så nå må man kanskje ta turen til Borenholm for å smake på "Den Eneste Ene", til Orkenøyene for å smake "Dark Island"og Isle of Skye for en "Red Cuillin" Det blir avansert øyhopping av slikt.

Øl i lange baner...

Øl og Mat festival.

Mye å bære, bare å holde orden på 150 flaskeøl er en utfordring!

Jeg har holdt på i Sofienbergparken i dag, der rigger folk for fullt. Det blir enormt. 8.000 kvm med øl og mat, bord ute og inne. Kjempestore telt. 4 scener med musikk...

Starter i morgen kl. 13.00

Håper vi sees!

Livet er ikke bare vin

Det er mandag, og ukeplanen min består i hovedsak av arrangementet Øl og Mat i Sofienbergparken. Starter onsdag, og avsluttes søndag ettermiddag.

Masse øl å smake, fra de store og fra de små og ukjente. Se mer info her. Sikkert 250 forskjellige øl. Selv har jeg med omtrent 50 forskjellige fra småprodusenter i UK/Skottland. Så på søndag kan jeg vel avslutte med en Skullsplitter. Om jeg ikke ligger flatt ut i gresset.

Rapport kommer i løpet av uken!

For kjentfolk som kommer innom, send meg en pip, jeg henger rundt i terrenget.

Google og bli vis!

Jeg er ikke akkurat en datanerd, så ting på det kunnskapsområdet dukker gjerne opp litt tilfeldig. Og i denne tilfeldighetens flom har jeg altså lært noe nyttig.

I tillegg til å få skrive litt om vin, mat og bruke noen av mine 5000 foto til noe, er noe av poenget med å lage en blogg at jeg skulle lære en smule mer om data! Og lære hvordan jeg får ut ting på nett. Og da dukket det veldig fort opp slike ting som ping, RSS, feeder og html, uhh. Skummelt...

RSS eller "Feeder". Jeg har innimellom sett noen slike små orange symboler ja - uten å tenke noe særlig på de. Men så viser det seg at dette RSS overhode ikke er skummelt. Det er en jo en funksjon har savnet! RSS står for really simple syndication, og sparer en for jobben med å trykke formålsløst rundt på de "faste" nettsidene de fleste av oss har på en daglig runde på, just in case, noe nytt er lagt ut.

Man trykker på RSS knappen og det legger seg en feeder som blir fet når det er kommet oppdateringer. Sånn veldig enkelt beskrevet. I Windows 8,0 var det ihvertfall veldig lett. Så bestemmer man seg for hvor ofte maskinen skal sjekke nettsidene for oppdateringer. Så her: Verktøy --> Alternativer for internett --> Innhold --> Instillinger for Feeder
Slikt styres jo av hvor nysj man er. For meg var hver time passe.

Det at maskinen passer på når det er skjedd oppdateringer på sider er genialt for publiseringer som skjer med ujevne mellomrom, dvs ikke for VG, da vil man få ca 250 oppdateringer i døgnet, men for blogger og andre nettsider som oppdateres nå og da. Og så slipper man denne litt formålsløse "skal-bare-sjekke-om-noe-har-skjedd-runden". For mer teknisk info om dette se her. Det er en litt gammel artikkel (det er kommet nye Windows/browser utgaver etter dette) men den er på norsk og forståelig! Og googler man kommer det opp en masse, men jeg trenger ikke kunne så mye mer enn å bruke det...
Så nå - kan du legge en RSS på meg!

Og jeg skal finne ut hva ping er for noe. Det finnes helt klart en sammenheng mellom at ting må pinges for at de skal bli søkbare. Og ping'er kommer i html. Takk, jeg foretrekker vin i glass.

Nå har jeg også gjort et forsøk på å registrere bloggen på Bloggurat!

Perfeksjonisme

Mat som ikke må lages, mat som ikke må varmes...

På late dager er perfekt mat det som bare kan sendes direkte i munnen

Noe å øve seg på...Albariño

Dette er fremdeles på øvelsestadiet. Så etter å ha lest aviser, Aftenposten i særdeleshet, og fått mye kaffe, både kort og lang, er dagens øvelse å lage en tekst med både bilde og linker, som helst skal virke også. Kaffe er forresten også godt. etterpå skal jeg lage en liten liste med linker til de stedene med best kaffe i Oslo.

For alle som er flinkere enn meg på data, men kanskje ikke så flink på vin, skal jeg plukke opp tråden med druen Albariño fra Aftenpostens oppslag. Albariño er en grønn drue som i Spania vokser i området Rias Baixas rett nord for Portugal. Rias betyr fjord, og det betyr at vi er ganske langt ute på den kjølige Atlanterhavskysten. Druen vokser også nord i Portugal, da heter den Alvarinho. Druen er liten, det betyr mye skall og lite saft, og når gode produsenter lager vin av den blir det til høy konsentrasjon og mye smak. Den er også ganske syrlig, litt mindre syre enn Riesling og litt mer enn Chardonnay, for de som har såpass orden på druene sine at slikt gir mening. Som en liten kuriositet av viten, så er alltid drueklasen formet som "Afrika"

En av de beste produsentene i området Rias Baixas heter Pazo de Señorans de lager to viner, begge på 100% Albariño. Den ene er i bestillingsutvalget på vinmonopolet her, og finnes på disse butikkene. Den andre de lager heter Selección de Añada og er alltid omtrent 4 år eldre enn standardvinen. Denne lages på den eldste delen av vinmarken og får ligge lenge (over 36 måneder) å hvile på ståltanker før den flasketappes. Denne vinen er ganske dyr og selges bare til restauranter. På Delicatessen på Grünerløkka har de den til en veldig bra pris...



Vinmarkene til Pazo de Señorans er steinete, drueplanter har godt av å jobbe litt for føden. Bilde her er av de vinplantene som brukes til Selección de Añada. Gamle planter som er bundet opp på tradisjonell måte.

Viner på druen Albariño passer til sjømat, tapas og lyst kjøtt som kylling eller glade griser.
... og om man ikke gidder man å lage mat er det ikke noe som er feil med å dele en flaske med en venninne og en pose friterte mandler heller!