Sider

fredag 30. oktober 2009

Istid

Jeg ser det nok. Det er hvitt strøssel på taksteinen til nabohuset og rim på bilrutene om morgenen. Istiden nærmer seg. Miljøfartsgrenser er innført. Men om det er noen som tror det spiller inn på min trang til iskrem, så tro igjen. Jeg vet jeg såvidt har nevnt den økologiske produsenten Isrosa tidligere, men bra ting blir vel ikke dårligere av å repeteres. De selger iskrem fra Isrosa på Helios Colusseum i Oslo (rett rundt hjørenet for Nodee, ingen dårlig kombinasjon) Kr. 69,- for 750 ml.


Kaneliskrem (innholdsfortegnelse): Melk, fløte, rårørsukker, skummetmelpulver, egg, kanel (1,3%) johannesbrødkjernemel. Alle ingrediensene kommer fra økologisk landbruk.

Jatakk. Ikke mye kunstig å spore her. Og hvis noen lurer på om kanelis er en god kombinasjon med havremakronene i forrige post... ? Det er ikke særlig mye å lure på. Tror heller ikke valnøttiskrem med lønnesirup ville bydd på store problemer. Og nå er det nesten helg!

torsdag 29. oktober 2009

Havre hele året

Disse småkakene er jeg egentlig oppvokst med som julekaker, men så liker jeg de vel godt da, siden de sakte men sikkert er glidd over til å bli helårskaker. Deigen er enkel og går raskt, det er ingen kjevling involvert og de holder seg godt i en tett boks. I tillegg kan de varieres i de uendelige med forskjellige smaker, selv har jeg utvidet den opprinnelige oppskriften med skivede mandler på fast basis.


Havremakroner
75 gram smør, smeltet
2,5 dl lettkokte havregryn
1 dl skivede mandler
1 egg
1,5 dl sukker
1 ss hvetemel
1 ts bakepulver
3 ts vaniljepulver

Mål opp havregryn og mandler, hell over smeltet smør, bland godt og la det stå å trekke 1 time. Visp egg og sukker hvitt og bland inn hvetemel, bakepulver og vaniljesukker. Hell mandel - og havregrynblandingen oppi deigen, og det var det!

1 stor ts deig legges med god avstand på bakepapir (de flyter mye ut, det går vanligvis 9 på platen) og sett i ovnen ca 10 minutter på 180 grader. Når de er blitt flate og lett brune i kantene er de ferdig. Trekk bakepapiret av platen og la de avkjøle seg litt slik at de stivner før de flyttes over på rist for å avkjøles helt.

Vaniljesukker er her en enkel måte å smakssette, men har kan det blandes inn revet appelsin eller sitronskall, revet ingefær, kanel, kardemomme, støtt stjerneanis, tørkede tranebær, tørkede biter av tropisk frukt eller finkuttet tørket fiken/aprikos, pistasjnøtter osv. Her er det er bare å teste ut egne ideer. Her har jeg i tillegg trykkte en mandelskive på toppen før steking til pynt, et halvt cocktailbær eller en bit tørket frukt kunne også vært brukt.

Jeg liker havremakronene som iskjeks, gjerne 2 kjeks med is mellom som en skikkelig dessertsandwitch.

tirsdag 27. oktober 2009

Mat for meg eller Mons?

'"Kattemat" sier venninnen min bestemt. "Det lukter kattemat". Og jeg kan ikke si meg helt uening. Hun er akkurat utsatt for en impulsiv snuse-test på noe hun ikke vet hva er. Jeg vet hva det det er for jeg har tross alt kjøpt boksen i håp om å finne en brukbar laksebit til hverdagsbruk. Jeg liker laks, rå, kokt, syltet, gravet, stekt, bakt og røkt, og forsøker optimistisk å passe på å få i meg en liten bit fet fisk hver dag.


Nyhet: Stabbur-Laks, Lett krydret filet i rapsolje. Rik på Omega 3.
Ikke så spennende innholdsfortegnelse: Laksefilet, rapsolje, vann, krydder (paprika og pepper) modifisert stivelse, salt, sitronskall. Krydderet er bestrålt.

Rapsolje er greit nok, billig nøytral olje. Ikke akkurat noe å juble over. Så langt alt bra, men det var som sagt før jeg åpnet den. Innholdet ser ikke spesielt apetittelig ut, men det gjør tross alt ikke makrell i tomat heller (som jeg faktisk synes smaker godt) men lukten: Jepp, bare ett ord trengs, kattemat! Jeg så, smakte og kastet.


Og etter 10 minutter luktet det kattemat på hele kjøkkenet (og jeg har ikke katt, og enda mindre planer om å få katt) så da måtte søpla hele veien ut.

Koster kr. 19,50 for en boks på Rema og etter å ha dobbeltsjekket prisen på ICA kr. 19,90. Laksebiten i min boks veide 80 gram, det skulle gi en kilopris på 243,75 for laks i boks. Salmalaks, en flott råvare som holder sushikvalitet, koster ca kr. 180 - 200 kiloet.
Velg selv...

lørdag 24. oktober 2009

Kunsten å posjere egg

Posjert egg, akkurat stiv hvite og flytende gyllen varm plomme. Egg er godt, og posjert egg er toppen av lykke sammen med ristet loff og skikkelig smør og noen flak maldonsalt.


Likevel er det nesten ingen som posjerer egg, det er vanskelig/skummelt/umulig (stryk det som ikke passer). Nevner man posjert egg til folk ser man ett slør av nei, nei, nei dra seg over øynene som et lag av gladpack. Ryktet til posjert egg er av omtrent samme vanskelighetsgrad som å bygge en atombombe. Vel, det kan jeg avkrefte, det er mer som å bytte dekk på bilen! Virker helt uoverkommelig, men med noen gangers trening viser det seg at det egentlig ikke er så mye hokus pokus. Forskjellen er at man ikke setter livet på spill om man bommer på egget, det er også grunnen til at jeg fremdeles leverer inn bilen til noen som kan bytte dekk. Jeg kan (egentlig) godt bytte selv, men jeg nekter å ta første kjøretur etterpå. Tenk om det ikke ble riktig og ett av hjulene detter av!

Så hvor vanskelig er det egentlig å mestre ett posjert egg? Ikke veldig, men det krever kanskje en pakke eller to å få teknikken, så muligens 20 kroner i feilbudsjett. Tingen er at de 6-12 øvelsesggene ikke må fordeles over 5 år, de må taes på rekke og rad, så ser man fort hva som funker for at det ikke skal bli eggesuppe.

Posjert egg
1 gryte med vann, minst halvfull, litt salt og en god slant ( 2 ss) lys eddik oppi vannet. Eddiksyren hjelper med å samle egget, og dessuten gir det en ekstra smak som gjør at det smaker "riktig" posjert egg.
Ferske gode egg. Jo ferskere dess enklere... gamle egg blir løse i konsistensen. Når egg posjeres har man mye igjen for å bruke skikkelige egg fra høner som har fått vandre fritt og spist godt fór.

Knekk egget oppi en liten espressokopp eller skål, da blir det lettere å få samlet ut i vannet. Plommen må være hel.


Kok opp vann med eddik og salt, la det fosskoke noen minutter så det er skikkelig varmt (vann er ikke 100 grader på første kokeboble, det tar litt koketid å få det varmt) Senk varmen til lav, knapt simring (trekk gryten av platen om du ikke har induksjon eller gass) Bruk en skje til å lage en passe god "svirl" i vannet og slipp egget raskt oppi midten, da vil det "pakke seg inn av seg selv og holde seg pent samlet. Ikke hell egget langsomt oppi vannet, da blr det tåder i vannet og fort eggesuppe. La det pent og rolig ligge på svak varme ca 4 - 5 minutter, ta det ut med en hullskje og legg det på kjøkkenpapir så vannet renner av. Vi vil ikke ha masse vann på toasten akkurat...

Skal du posjere mange egg er det lettest å lage ett og ett, slippe de ferdige oppi en bolle med kaldt isvann og så når alle er ferdig varme de raskt i kokevannet igjen i 15-20 sekunder før servering.

Ristet brød og skikkelig smør er obligatorisk. Perfekte posjerte egg servert med brelett eller liknende burde vært straffbart. Ellers er posjert egg godt i en suppe eller på en salat med krutonger og bacon, da blir plommen dressing nårt egget angripes.

torsdag 22. oktober 2009

Til å bli sulten av

Matbok uten en eneste oppskrift. Likevel blir jeg sulten. Historien om den glade amatøren, Bill Buford, som begynner som kjøkkenslave på den italienske gourmetrestauranten Babbo på Manhatten, drevet av legenden Mario Batali. Her er det hjemmelagd pasta i lange baner, varmt, svett og innimellom hysterisk morsomt.

Jeg låner et lite klipp fra side 34: "Så langt hadde matlagingen min vært basert på det jeg leste i bøker. Jeg var en hjemmekokk som alltid lengtet etter å lage noe mer enn en enkel middag, selv om de måltidene jeg stelte i stand, særlig når det var for venner, hadde en tendens til å være stressende affærer, kjennetegnet av to uforenelige egenskaper: høyt ambisjonsnivå og mangel på erfaring. Vennene mine pleide å beregne på forhånd hvor sent de skulle komme, for de visste hva de ville få se hvis de kom til feil tidspunkt: en nedsølt, panikkslagen, uflidd vert som helst skulle ønske de gikk igjen" 


"Når det koker", Bill Buford (oversatt av Morten Hansen) Font Forlag.

Morsom historie med stor fortellerglede for oss som har litt over gjennomsnittelig matglede, det finnes også definitivt noe å lære i boken. Men for de som synes posesuppe er grei mat, så er det godt mulig at det kan bli vel mye kokkeliv og detaljer. Det er lite i denne boken som handler om et liv utenfor kjøkkenet. Men suget etter hjemmelaget ravioli ble så ille at jeg flere ganger måtte stoppe opp og hente et knekkebrød. Akkurat som om det hjalp noe...

onsdag 21. oktober 2009

Juice med sommersmak

Etter en ferie i Thailand, 35 grader hele døgnet og en diett som besto av store mengder vannmelonslush er smaken av vannmelon for meg blitt til smaken av sommer. Selv langt utpå høsten, når trærene er gulrøde og solen henger lav og gylden, kan smaken av vannmelon gi meg litt følelse av sommer under ett pledd på verandaen.

Samtidig er min tålmodighet liten, så å lage egen vannemlonsaft og pille ut ca 9 milliobner små kjerner har ikke medført noen stor entusiasme, helt til jeg fikk juicemaskinen, da løste det seg lett. Vannmelon med kjerner oppi maskinen, ut kommer saft uten kjerner. Ferdig.

Selvfølgelig kan det lages juice kun på vannmelon (kanskje en liten skive lime i tillegg) men nå er både druer og norske epler i sesong, så da ble det en sommer-høst hybrid.



1 god chunk vannmelon, uten skall
1 neve druer
1 bit sitron, rett oppi, med skall
1 fersken, her må steinen vekk
1 eple

Litt rosa, ganske deilig. Perfekt til morgenavisen under pleddet på verandaen.

mandag 19. oktober 2009

Extreme makeover


Hvitløk! Det skjer noe når man varmebehandler hviløk sakte i hele fedd. Den blir kremaktig, søt og mild. Jeg vet ikke helt hvorfor, det har noe med celler og svovel å gjøre. Tenk på hvitløk som en tokomponent. Inne i hvitløken finnes masse små celler med væske, når disse knuses eller tygges frigjøres et enzym (alliianse) som setter i gang dannelsen av en sterk svovelforbindelse (allicin) som omdannes til en illeluktende allyl-metasulfid av fordøyelsesystemet. Dette klarer ikke kroppen å bryte ned, og overfører videre til blodstrømmen, og som kroppen dermed sender ut der den kan. Med andre ord ca overalt. Vi ser tegningen. Men når feddene varmebehandles hele så blir det i stedet dannet et sukkerstoff. Problem i stor grad løst.

Hva som trengs til ett glass:
3 ferske hele hvitløk, helst unge uten grønne skudd (da er planten bitter)
Olivenolje
Litt salt


Del hvitløkene på tvers, rett over feddene, strø over salt og litt olivenolje. Legg i en ildfast form og dekk med aluminiumsfolie. Bak i ovn på ca 180 grader i ca 1,5 time. Ta ut, fjern folien og la de avkjøle seg litt før innmaten i feddene klemmes ut. Smak på ett! Søte og milde. Jeg kjører de så til en tykk krem i den lille knivkutter beholderen på en stavmixer med litt mer salt og olivenolje. Kan spises som den er på ristet brød med eller uten noen skiver tomat, blandes med litt majones til en grønnsaksdip, smakstilsetning til supper. I potetmos (prøv til årets lammekjøtt), en skje oppi en bolle med nykokte varme aspargesbønner. Til salater. Til pasta sammen med litt parmesan og pepper. Uhm. Godt, mildt, søtt. Den totale smaksforvandling.


Oppbevares i et glass i kjøleskapet, helles litt ekstra olje over så det dekker kommer det ikke luft til, og holdbarheten øker. Jeg vet egentlig ikke hvor lenge fordi noen (noen?) spiser opp mine glass...


lørdag 17. oktober 2009

Suppesticks

Enklere blir det ikke, og pent ser det ut på bordet. Er gjestene nær og det mangler blomster på bordet så er dette i tillegg en fin og spiselig dekorasjon.


Bruk ferdige butterdeigplater, halvtin og skjær i strimler på ca 1,5 cm med skarp kniv. Pensle med et sammenslått egg, og strø over noe. Revet parmesan, tørket chili, ferske eller tørkede urter, flaksalt og nykvernet pepper, sesamfrø... Finn en smak som matcher maten.

Gi strimlene noen vridninger så får de fint mønster når de er stekt. Stek i ovn på 200 grader i ca 10 - 15 minutter, avkjøl og putt i ett glass, en vase, eller en blomsterpotte (som her på bildet) Den vanskeligste jobben er å holde gjestene unna til resten av maten kommer på bordet!

torsdag 15. oktober 2009

Hektisk dag

I dag ble det jammen mye hyggelige telefoner og mail, takk til alle dere om har gratulert meg med ny jobb. Det skal bli spennende å bygge opp et helt nytt vinselskap, Blend Wines AS, i samarbeid med Christoffer Moestue og resten av gjengen under Moestue paraplyen! Så nå blir det mye jobb fremover, og litt blogg selvfølgelig.


Mange presseklipp ble det også, DN Vinguiden, Adresseavisen og Enotria. Det er bare å bøye seg ydmykt i støvet - si tusen takk for alle gratulasjoner - og kaste seg over nye oppgaver!

onsdag 14. oktober 2009

Matavisen

Nye nettstede i matverdenen dukker stadig opp, her er et tips som i hovedsak konsentrerer seg om sunn mat. Matavisen startet opp i september 2009, full av energi og gode forsetter.


Bra tiltak og forhåpentligvis masse gode tester i fremtiden, det er vel ikke noen hemmelighet at jeg liker tester :-) Alt som avdekker juks og villedende påskrifter på forpakningene er etter mitt gode bra for oss som forbrukere.

Ellers er siden full av råd og tips - mye som er velkjent - men som det neppe heller er skadelig å få repetert eller samlet på ett sted. Lykke til med å få i gang nye nettsider og håper det blir plass til litt nytelse også!

mandag 12. oktober 2009

Dobbelt synd

Baconsjokolade! Den ultimate sjokoladesynd?
Responsen er alt fra stille sikling til vantro blikk.



Det finnes, og vi er igjen tilbake i mine venner i skytteltrafikk mellon New York og Oslo sammen med store kofferter. Butikken ligger heldigvis langt vekk, men den forbaskede nettsiden til Vosges Haut Chocolate forfølger meg stadig. Diettkrimenalitet er hva dette kan kalles.


fredag 9. oktober 2009

Suppe på hvite bønner og traktkantareller

Dette er en liten "luresuppe", folk tror den er stappfull av deilig fløte, men så er den altså tyknet med hvite bønner. Faktisk bortimot fettfri er den, men det betyr ikke at det ikke er god smak. Når man bruker bønner slik blir også suppen god og mettende.


Hvit bønne- og traktkantarellsuppe
ca 4 porsjoner

2 ss olivenolje
2 sjarlottløk
2 fedd hvitløk
ca 300 gram traktkantareller
ca 100 gram vanlige kantareller
1 dl tyttebær naturell
2 bokser hvite bønner
5 dl kraft av kalv eller kylling - eller buljong
2 lauvbærblad
Salt og nykvernet pepper
Eventuelt litt chorizopølse

Ha olivenoljen i en teflonpanne sammen med hakket sjalottløk og hvitløk samt litt salt og pepper, la det hele svette seg mykt og godt på lav varme i ca 10 - 15 minutter, på denne måten kommer de søte løksmakene godt frem. Hev varmen litt og legg i ca 3/4 av soppen og halvparten av tyttebærene. La alt steke til soppen er falt godt sammen.


I en annen gryte varmes de hvite bønnene fra boks (ta med kraften herifra også) pluss kjøttkraft eller buljong sammen med ett par lauvbærblad. La det hele koke opp, og hell oppi sopp og løk blandingen. La det stå å trekke på svak varme så lenge du har tid. Minimum 10 minutter, men en time er også bra. Plukk ut lauvbærbladene og kjør med stavmixer til en tykk suppe, spe med vann til den har passe konsistens. Smak til med salt og pepper.

Fres opp resten av soppen og bruk til pynt, eventuelt sammen med litt bacon eller chorizo-pølse. Strø over suppen sammen med resten av de ferske tyttebærene og server med godt brød. Til en slik suppe skal det brukes både hvit- og rødvin, med hvitt så ville jeg gått på en litt stor og "fet" Rheingau eller Pfalz riesling, mens på rødt ville jeg velgt en ganske enkel og lett rødvin fra Burgund på kommunenivå. Supper er generelt sett er ikke maten til de mest ekstragavente vinvalgene så prisklasse 120 - 150 her er mer enn rikelig for å finne en passende vin.

torsdag 8. oktober 2009

Fiken... og fiken


Jeg trodde ferske fiken var sånn passe godt. Kjøpt i butikken, litt mye skall og ikke så veldig mye smak. Det var bare til jeg fikk forsøke solmodnede fiken plukket rett fra treet. Oi,oi, var det sånn det skulle smake? Veldig overrasket - kjeft fikk jeg også, for de fikenene jeg plukket var jo de pene uten skrukker, med andre ord så ribbet jeg treet for umodne fiken.


Nei, gi de til meg solvarme og skrukkete, helst akkurat så modne at de henger en liten dråpe saft under. Hvem bryr seg om pent når det kan smake så godt?

onsdag 7. oktober 2009

Høstens grøde

Det kan være greit å ta med de tipsene som dukker opp...


Tegningen er som vanlig stjålet fra siden til Natalie Dee

tirsdag 6. oktober 2009

Knall rødt og blodig godt

Og det er ikke engang rødvin det er snakk om... neida, mer juice! Her med rødbeter, denne grønnsaken som er litt lett å glemme til alt annet enn pynt på leverpostei.


Rødbete er veldig rik på folsyre og inneholder mye mineraler særlig jern, kalsium, magnesium og kalium. Den høye mengde folsyre i rødbeter er også en av hovedårsakene til at regelmessig bruk av rødbeter reduserer risiko for hjertekar sykdommer. Det skylles at rikelig med folsyre i kosten vil redusere mengden homocystein i blodet. Høyt homacystein nivå i blodet gir betydelig økt riskiko for hjerte-/kar sykdommer og også økt risiko for utvikling av alzheimers sykdom. Rødbeter er også rik på fiber og har som mange andre grønnsaker en gunstig effekt på blodets fettsammensetning.

Rødbeter reduserer totalkolesterolet og særlig LDL kolesterolet som er det farlige kolesterolet. Det er også andre nyttige plantestoffer i rødbeter, flavonoider, betalainer og karotenoider som gjør at åreveggene blir mindre ”klebrige”og ikke så lett blir forkalket. Rikelig og regelmessig bruk av rødbeter vil derfor også bidra til å forebygge blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag.


Dagens knallfargede blod-sunne juice:

1/2 rå rødbete, hele hvis den er liten
1/3 sitron
2 epler
2 søte plommer, alternativt 1/4 melon eller en annen litt søt frukt.
Eventuelt 2 cm ingerfærrot, det overdøver en del av den karekteristiske jordaktige smaken som rødbeter har og som ikke alle liker så godt.

mandag 5. oktober 2009

Aztec Elixir

Venner med jevnlige turer til New York er ikke å forakte, spesielt når de drar med seg diverse goddis hjem i kofferten. Her om dagen fikk jeg varm sjokolade mix fra et sted som heter Vosges Haut Chocolate. Etter å ha kvalitetsjekket nettadressen grundig, er bare å si det som det er, dette er en av de skumleste nettsidene jeg har virret rundt på. Det var rett før den kostet meg en flybillett til New York. Jeg følte ikke engang det var nødvendig å pakke kofferten først!

Denne fikk jeg en liten boks av som ble grundig testet:

Aztec Elixir Couture Cocoa
Pure dark chocolate shavings, ancho & chipotle chillies, Ceylon cinnamon, yellow maize and Madagaskar vanilla bean.


For en hjemmekopi: mørk god sjokolade, litt vaniljestang og frø, en klype god kanel og tørket god chili, samt littegrann maizenna blandes med varm melk, rør godt og la det stå i 5 minutter. Den skal være litt fyldig og kremete i konsistensen. Vips så har man en ganske god etterlikning, for tross alt er det vanskelig å holde seg med kakao fra New York til alle grå søndagsettermiddager.

lørdag 3. oktober 2009

fredag 2. oktober 2009

Grønn bombe

Jeg og juiceren min har utviklet et nært forhold, og det drikkes frokost hver morgen. Hvis noen hadde sagt til meg for noen dager siden at det går ann å drikke rå broccoli og spinat tror jeg ikke helt at jeg hadde kjøpt det som en vel bevart idé. Men det gjør det altså.

Grønn bombe
2 store glass

2 epler
1/3 sitron med skall
1/2 fersken
1 stor stilk stangselleri
ca 1/3 av en butikkbukett rå broccoli
En god neve rå spinatblader

Alt oppi juiceren, vromm vroooom og ut kommer det... Oppi et glass med isbiter.

Se denne fargen, det er helt utrolig. Og så godt. Simpelthen utrolig! Går det an å være misunnelig på seg selv?

torsdag 1. oktober 2009

Hyllest til et matikon - Julie & Julia

USA er et land med matkultur som mildt sagt er lite ensartet. Junkfood og TV-dinner i mikrobølgeovnen på den ene siden, ekstrem vegetarianere og vannvittig fokus på diett og kosthold på den andre. Midt i mellom har de klart å "amerikanisere" stort sett alle verdenskjøkken til sitt eget. Smaksløs kinamat i sursøt-saus, tjukke pizzapaier og tacos i pappkartongversjonen har lite med de opprinnelige utgavene å gjøre.

Men noe har vi til felles, både Norge og USA har sin "matmor". På samme måte som Ingrid Espelid Hovig er et ikon i Norge er Julia Child amerikanerenes store matmor med sine kokebøker og TV programmer fra 60- og 70-tallet.


Og nå kommer filmen om Julia Child til Norge, premiere i morgen 2. oktober.

Meryl Streep i hovedrollen som Julia Child, Amy Adams som den fustrerte bloggeren Julie som bestemmer seg for å lage alle 524 oppskriftene i Julia Childs store kokebok.

Terningkast 4 i både Dagbladet og VG, sannsynligvis ikke årets dypeste og beste film, men jeg gleder meg uansett til en 5 retters feelgood film om mat, og kan jo alltids håpe på å oppskriftsmessig bli både litt sulten og inspirert. God apetitt!

Godt om vin

En av mine faste favorittblogger i vinverdenen er "The Pour" av Eric Asimov i N.Y. Times. Varierte temaer, rene vintips, gode bakgrunnsartikler og historier om merker og menneskene bak vinene.


Innimellom kan det være bra med ett lite skråblikk på vinverdenen fra noen langt utenfor vårt lille Norgesglass. Anbefalingsverdig!